– Jeg sjekket aldri klokken!

Mandag publiserte vi deler av et intervju Sir Alex Ferguson har gitt til BT Sport, et tv-intervju som vil bli offentliggjort i sin helhet på kanalen julaften. Der uttalte den tidligere United-manageren blant annet at Michael Carrick etter hans mening er den beste, engelskfødte midtbanespilleren på øyriket.

Her følger vi opp med ytterligere noen sitater fra det innholdsrike intervjuet, der han innleder ved å gi «Class of 92» mye av æren for vinnerkulturen som utviklet seg under hans ledelse:

Om spillerutvikling

– Mange har sine oppfatninger om hva jeg fikk ut av Manchester United gjennom 26 år. Men helt alvorlig så tror jeg at Manchester Uniteds ånd kommer fra ’92-laget. Jeg tror de brakte tilbake minner som påvirket hver og en i og rundt klubben; ikke bare supporterne, men meg selv, staben, styret – og Bobby Charlton, et barn av Matt Busby-æraen. De fremkalte minner fra historien om Manchester United; derom er det ingen tvil.

Om managerjobben

– Administrerende direktør, eier, spillerne, staben og meg selv. Det er essensen som behøves for å kunne gjøre jobben skikkelig. Alt annet er perifert.

– Den eneste måten å tilfredsstille fansen er ved å gjøre dem lykkelig gjennom å gå hen og vinne på lørdag. Det er det jobben dreier seg om.

– Media? Man klarer aldri å tilfredsstille media, men det må gjøres allikevel.

– Så har vi agentene. Du hører kun fra dem når de er ute etter penger, en ny kontrakt, eller når de mener at en spiller bør skifte klubb. Det er jobben deres. For meg i min jobb, er de perifere.

Om seier i «Fergie time»

Alle husker Sir Alex for hans stadige blikk på armbåndsuret når kampene gikk inn på overtid og laget hans enten jaget seier eller forsvarte en knapp ledelse.
Her innrømmer han imidlertid at han egentlig aldri sjekket uret, men at det hele var et spill for galleriet. Det var med andre ord et triks han benyttet seg av for å legge press på motstandere og dommere:

– Det var derfor jeg pleide å bruke klokken, ja. Jeg så aldri på den, jeg ante ikke hvor mange minutter (som var igjen). Men det gikk hjem hos motstanderne og hos dommerne, så joda,  det var et lite triks.

– I pausen  understreket jeg alltid betydningen av å ikke få panikk, men heller være tålmodig og vente. I de siste 15 minuttene kan dere gjøre som dere vil. Jeg er en gambler, så jeg sendte folk fremover og satset. Det fungerte ikke bestandig, men det lyktes mange ganger.

– Når vi har vunnet etter scoring i siste minutt er stemningen i garderoben elektrisk, utrolig. Spillene hopper opp på hverandre, det klappes i hender og det er i det hele tatt et fantastisk sted å befinne seg.

– Det viktigste er likevel alle supporterne som spaserer ut av stadion, desperate etter å komme seg til puben for å prate om det som har skjedd, eller like desperate etter å komme seg hjem for å fortelle koner og unger om alt som utspant seg på Old Trafford i kampens siste minutt. Det er min jobb, å få dem hjem lykkelig.

Om første gang han pensjonerte seg

I 2001 sjokkerte Ferguson en  hel verden av United-fans ved å tilkjennegi sin beslutning om å legge inn årene ved sesongslutt. Heldigvis  innså han tidsnok at avgjørelsen var blitt tatt på forhastet grunnlag:

– Hun (konen, Cathy Ferguson) kunne føle på seg at jeg hadde gjort en tabbe. Hun visste det, og jeg visste det selv. Det idiotiske var at det hele  hadde skjedd på impuls, i et øyeblikks opphisselse. Jeg bare bestemte meg for det, tidlig i sesongen, noe som gjorde det hele enda verre, sier Ferguson i intervjuet, og forklarer hva som omsider fikk ham til å omgjøre beslutningen:

– Jeg tror det var på 1. nyttårsdag. Jeg tok meg en lur på sofaen etter middagen med guttene og deres familier. Da kom hun inn og ga meg et spark. Jeg våknet, og der sto hun sammen med de tre guttene og sa: «Du skal ikke pensjonere deg, du er altfor ung til å bli pensjonist».

Om minnegjenstander hjemme

– Jeg har ikke et eneste minne fra karrieren min stående fremme. Alt befinner seg på United-museumet. Det er det beste stedet, for der kan jeg dele dem med alle supportere som stikker innom.