– Jeg benket Andreas. Det tok ikke faren pent

Paul McGuinness var juniortrener for United i en årrekke, og jobbet blant annet med spillere som Paul Pogba, Andreas Pereira, Alex Tuanzebe og Adnan Januzaj, samt en rekke andre av våre største talentet de siste årene.

Paul er også sønnen til tidligere United-manager Wilf McGuinness, og bidrar jevnlig i medlemsmagasinet United-Supporteren med unike spalter om spillere og historier fra United-tiden.

Fredag kveld ble Andreas Pereira – som McGuinness kjenner godt – utleid til Valencia.

Her er hans vurdering av spilleren.

– Pereira blir en stor spiller!

Av: Paul McGuinness

Andreas Pereira fyller 22 år i januar, men jeg deler ikke synet til de som mener at 2017/18 er en være eller ikke være-sesong for Andreas.

Hei, og velkommen til en ny sesong, alle gode United-supportere i Skandinavia. Denne spalte vil jeg vie til Andreas Pereira som jeg hadde gleden av å se veldig tidlig.

Da United oppdaget ham reiste jeg sammen med sjefsspeider Geoff Watson til Belgia for å studere Andreas. Du så talentet med en eneste gang, og det var lett å se at det var en gutt med voldsom selvtillit, forståelig nok ettersom han var så mye bedre enn de han spilte sammen med.

Et av de største talentene

Andreas er faktisk et av de største naturlige fotballtalentene jeg har sett hvis vi snakker om ren «skill».  Han er der oppe sammen med Paul Pogba og Adnan Januzaj, samt muligens Danny Welbeck.

Andreas hadde – og har – et utrolig talent. Han er også en av de beste jeg har sett på dødball til å være så ung. Sammenlignet med andre midtbanespillere så gjør Andreas ganske mange mål, det samme med assists. Han har litt av samme motor som David Beckham, løper opp og ned og slår presise innlegg.

United oppdaget ham mye tidligere, men hadde ikke lov til å skrive kontrakt med ham før han fylte 16 år. United møtte også skarp konkurranse fra flere andre storklubber som prøvde å verve ham fra PSV Eindhoven.

Manchester United har alltid hatt et godt rykte på seg for å få fram lovende spillere og å gi dem sjansen på førstelaget.  Uten at jeg vet sikkert, vil jeg tro at det og Sir Alex Fergusons positive innflytelse var blant grunnene til at Andreas og faren hans valgte United den gangen i 2011 (han skrev kontrakt i januar 2012 etter fylte 16 år).

 Da Andreas kom til Manchester og Carrington så ville han gjerne vise seg fram hele tiden. Han ville ha ballen, gjøre mål, han ville rette og slett være i fokus hele tiden.

Det er glimrende at unge spillere har den egenskapen, men likevel måtte jeg få Andreas til å forstå at en del av jobben hans var også å gjøre andre gode! Det var ikke nødvendig å være den store stjernen hele tiden.

For å få Andreas til å forstå dette så benket jeg ham. Det var bare for en kort periode.  Jeg gjorde det for å lære ham en lekse, og jeg synes han taklet det fint.

Attityden var god, han gjorde ting han ble bedt om. Faren hans, Marcus, tok det ikke SÅ pent. Han ba om et møte og sa rett ut at han ikke var «happy».

Han mente at Andreas var mye bedre enn de som spilte i stedet for ham, og jeg svarte at det hadde han rett i, men grunnen til at jeg benket Andreas var fordi jeg forsøkte å lære ham at han måtte spille for LAGET også, ikke bare seg selv.  Det ville være løgn å påstå at Andreas sin pappa kjøpte argumentene mine umiddelbart. Jeg forsto hans syn på saken, men jeg benket Andreas for en grunn, og i ettertid vil jeg påstå at avgjørelsen hadde en positiv effekt på ham og han forstod viktigheten av å spille for laget.

Slike situasjoner er aldri enkle for en trener.

Du vil så gjerne at spilleren skal forstå, men  samtidig er det viktig at gutten ikke skal miste troen på seg selv.  Du ønsker også å bli likt og få respekt av spillerne, og selvsagt ønsker man å spille på lag og ha en god dialog med foreldrene.  Den episoden og de ukene det varte var en lærekurve for ham, men nå som han har spilt på utlån og ikke minst fått vært med Uniteds førstelag på pre-season tur så vet jeg at han skjønner hvor viktig det er å spille for laget.

Ikke vanskelig å lede

Andreas har en meget sterk personlighet og er ikke typen som henger med hodet. Warren Joyce brukte å si at han har nesehorn-hud for uansett hva vi sa til ham så prellet ordene bare av. Slikt er vel og bra så lenge det ikke fører til at gutten ikke blir obsternasig, men handler igjen om prosessen med å bli voksen. 

Jeg er blitt spurt om Andreas er en type som det er vanskelig å lede, altså «man manage», som vi sier på engelsk. Mitt svar er nei. Det er en gutt som elsker fotball og som helst vil spille fotball hele tiden og i hvert fall tidligere ville ha ballen hele tiden. Noen kaller det selvsentrert, men det var hva jeg prøvde å lære ham, at fotball handler også om å gjøre andre gode.

Ronaldo var også sånn da han kom. Han ønsket å være stjernen hele tiden. Hvordan var Cantona da han var 18-20 år? Jeg vet ikke, men jeg tipper at også han var selvsentrert. Alle store spillere har denne formen for arroganse. Som trener ønsker man ikke at spilleren skal miste denne arrogansen, men samtidig må spilleren utvikles videre.

Jeg husker en gang vi ikke hadde noen spisser, derfor lot vi Andreas ligge på topp alene.

Det var mot Chelsea borte. Han løp og løp utrettelig, og imponerte virkelig den kvelden. Han løp i posisjoner, taklet, skapte rom, blokkerte, alt det der. Når du legger til «skill» som vi visste han hadde, så imponerte han mange den kampen.

En annen episode med Andreas var da jeg lot han vare kaptein i Milk Cup. Noen av de eldre lurte kanskje på hvordan Andreas sin personlighet ville reagere da jeg utnevnte ham som kaptein selv om han var blant de yngste på laget. Sannheten er at hans innstilling var briljant, og han ble kåret til turningens beste spiller.

Jeg gjorde det for å la ham få mer ansvar og for å la ham bli mer lagspiller og tenke på lagkameratene. Spillere som får kapteinsvervet og med det mer ansvar kan reagere på ulike måter, men Andreas vokste på oppgaven og ble en bedre lagspiller.

Hadde godt av Granada-utlån

Som nevnt innledningsvis tror ikke jeg at dette blir en være en være eller ikke være-sesong for Andreas. Mitt tips er at Andreas kommer til å bli en stor spiller en dag, enten på United eller på et annet lag.

Han har talentet til å bli en stor spiller, og om omstendighetene er de rette vil han lykkes.  Disse linjer er skrevet i midten av juli så ting kan skje mellom nå og når dere leser dette, men jeg tipper at hvis manageren tror at han ikke vil få særlig mange kamper denne sesongen, vil Andreas få tilbud om å bli lånt ut igjen. Hvorvidt Andreas og faren hans godtar det vet jeg ikke.

Min mening er at United ikke bør låne ham ut til en klubb i Championship. Han er for god til det, det bør være i Premier League. Jeg vet ikke om Premier League-managere kjenner ham godt nok til å satse på det, men at han er kapabel til å spille i Premier League er helt sikkert.

Han ble med troppen på pre-season til USA, og jeg er sikker på at han som spiller og person vil vokse på den opplevelsen.  Utlånet til Granada var et helt riktig trekk, og det har ført mye positivt med seg for Andreas sin karriere. Han måtte reise til et nytt land og spille i en for ham ukjent liga i en ung alder uten å kjenne noen fra før.

Han måtte spille på et lag som slet i bunnen av tabellen hele sesongen og kjempet med ryggen mot veggen. I Granada måtte han virkelig kjempe for sine lagkamerater. Han har alltid vært stjernen i laget og for sånne typer spillere er det ofte sunt å se den andre siden av proff-livet som fotballspiller. I Granada har han virkelig måttet jobbe for laget.

Veldig ofte har han vært tvunget til å spille i posisjoner som ikke er hans favorittroller. Han har måttet spille på topp hvor han ikke fikk vist sin «skill» og han har spilt på venstresiden, i det hele tatt spilt i flere ulike posisjoner. Jeg tror han har skjønt at livet som fotballspiller handler om mye mer enn hva du kan gjøre med ballen.

I La Liga har han selvsagt også den fine erfaringen det er å spille mot noen av verdens beste spillere, og det er ingen tvil om at han har blitt en bedre spiller som følge av det.

Andreas har en fantastisk dødball-fot og ingen må tro at det er tilfeldig eller at slikt kommer av seg selv. I alle år i United har han trent på frispark og dødball. Han var veldig dedikert på å gjøre skudd -og innleggsfoten bedre og selv i meget ung alder sto han igjen etter ordinær trening for å øve på frispark, akkurat som David Beckham brukte å gjøre. 

Hans store styrke er ballteknikk og høyrefoten.

Han er god på frispark og corner og han kan score mål fra alle distanser. Han har god «motor» og løpskraft. Han løper ikke fra så mange på løp på 20, 25 meter, men han spurter fra de aller fleste på fem til ti meter.

Han er mer en angrepspiller enn en forsvarsspiller, men kan også takle. Han kan bli bedre på å jobbe med sine defensive oppgaver. Som alle andre unge spillere, kan han også bli bedre på å lære å ta de rette beslutningene under kampens hete, som «når skal jeg holde ballen og når skal jeg sette fart på ballen». Han kan bli bedre på å finne de beste løsningene, men det er helt vanlig i så ung alder.

Han kan brukes i flere posisjoner, men han vil nok ende opp i en sentral rolle. Enten i en 10-er rolle eller i en av de to offensive midtbaneplassene.  Om noen år kan han kanskje få en mer defensiv posisjon med mer ansvar bakover. Han kan også brukes på venstre kanten, slik Granada noen ganger brukte ham, der han kan gå innover i banen og bruke høyrefoten.

Enormt talent

Hvor langt kan Andreas nå?

Vel, han har representert Brasil på flere forskjellige aldersbestemte landslag. Du må være ganske god for å gjøre det i et land med rundt to millioner registrerte fotballspillere.

Som 20, 21-åring har han spilt regelmessig i La Liga mot noen av verdens beste spillere.  Neste skritt nå er å komme inn på United-laget eller i det minste få en del kamper denne sesongen.

Vi har fortsatt god kontakt, og snakker sammen eller tekstes ikke så sent sjelden. Jeg er litt stolt av å ha trent ham fordi han er et enormt talent som jeg unner suksess og fremgang. Hvis Andreas en dag forlater United så tror jeg han blir en superstjerne for sin neste klubb. Han har alle forutsetninger til å bli en stor spiller, og hvis han modnes riktig så kan han også bli en fantastisk lagspiller.

Jeg gleder meg til ny sesong. Denne sesongen skal jeg på enkelte kamper være med på Supporterklubbens Kick-Off  i Red Café på Old Trafford fredag  før hjemmekamp.  Dette er noe jeg ser virkelig fram til, og jeg håper jeg treffer mange av dere der.

Lykke til med ny sesong!