Andy Green har lenge kommentert og analysert Uniteds økonomi. Han har også tidligere bidratt jevnlig for Supporterklubben.
Nå har han også kommentert tirsdagens store nyhet om et mulig supporter-eierskap av United.
Tirsdag kveld ble det nemlig kjent at MUST, som Supporterklubben samarbeider med, omsider har funnet frem til et forslag som kan føre til at normale supportere kan kjøpe United-aksjer med lik stemmerett som Glazers.
Dette har vært et helt sentralt punkt i MUSTs jobb mot klubben over lang tid, og det skal nå stemmes over blant medlemmene.
Green har nå kommet med sin analyse av det som nå er blitt kjent, en analyse som united.no har fått lov til å gjengi.
– For å være helt åpen. Jeg har ikke på noen måte vært involvert i forhandlingene mellom MUST og klubben. Jeg har vært rådgiver for MUST tidligere, men ikke denne gangen. Det jeg vet er altså basert på det jeg hørte på medlemspraten om dette tirsdag, starter Green.
– Det er også verdt å ta et skritt tilbake og minne seg selv på hvor vanskelig det er å få et meningsfullt supporter-eierskap av United. United er nå på børsen, verdsatt til cirka 1,5 milliard pund, så 10 prosent vil koste 150 millioner pund. For å få majoritet kreves det altså mer enn 750 millioner pund.
– Derfor vil et meningsfullt supporter-eierskap bli både vanskelig og ta tid. Det er nemlig ingen som bare kommer til å gi supporterne et eierskap verdt mange hundre millioner.
– Så er det også noen supportere som ikke bryr seg om spesielt om et supporter-eierskap. De ønsker bare bedre eiere enn Glazers.
– Det er helt fair, og en helt greit mening å ha. For meg personlig er supporterne de naturlige eierne (eller deleierne) av en fotballklubb, og derfor mener jeg at det bør være målet.
– Alternativet, tvilsomme milliardærer eller oljestater som bruker dette som sportsvasking for å skjule sine egne forbrytelser, appellerer ikke til meg.
Annonse
– Med dette utgangspunktet, hva så med dette foreslåtte opplegget? Først må det sies at dette er et «pilot»-prosjekt, for å finne ut om det er en etterspørsel blant supporterne for å eie aksjer. Dette er imidlertid ikke siste brikke i spillet. Dette er heller den første starten.
– Med tanke på kostnadene (for klubben) og kompleksiteten for et børsnotert selskap i å utstede aksjer, så synes jeg det er fair nok. For eksempel: Hvorfor legge ut en andel på 10 prosent bare for å finne ut av det ikke er nok folk som er interessert.
– Samtidig så er det noen store seirer her. Det mest åpenbare at dette er ordentlige aksjer med 10 stemmer hver (sett opp mot bare én fra de aksjene man kan kjøpe på New York-børsen). Aksjene gir også et kollektivt eierskap via MUST, noe som vil gi supporterne en kollektiv og demokratisk stemme som eiere.
– Enda en seier er det at inntektene fra alt dette forblir i klubben, og bruken av disse pengene må godkjennes av det rådgivende fanstyret. Dette er altså ikke penger som går tilbake til Glazers-familien.
That means each issue will be for around 0.4% of the total shares in issue and 1.1% of the total votes. This ISN’T immediate supporter ownership, it’s first steps to a meaningful stake.
– Dette gir imidlertid ikke et umiddelbart supporter-eierskap. Det er det første steget på vei mot en meningsfull aksjepost.
– For å oppsummere så er jeg for dette. Jeg vil gi kreditt til Duncan Drasdo og MUST for å ha kommet så langt. Er det perfekt? Nei. Er det ubesvarte spørsmål om fremtiden? Ja. Spesielt om hvor langt klubben vil være villig til å gå med fremtidige aksjeutstedinger.
– Er det likevel et klart tegn på en endring fra Glazers og en fot inn døra for et supportereid United? Jeg mener det, skriver Green.
