«Hjertet hans banker for United, men alt har sin pris»

Interessen for Manchester United begrenser seg slett ikke til det som skjer på banen for Erik ten Hags mannskap om dagen. Det ble tydelig da vi inviterte dere til å spørre om det dere måtte lure på i forbindelse med et mulig eierskifte av Manchester United.

Vi har svart på et bredt spekter av spørsmål og forsøkt å dekke så mange områder som mulig i våre svar.

Andreas Kristoffer Johansen: 
– Har Jim Ratcliffe virkelig råd i disse tider? En ting er å eie store verdier, er noe annet å måtte selge unna for å kjøpe?

Bjarte Valen svarer: Vi vet at Sir Jim Ratcliffe er velstående og blant Storbritannias rikeste mennesker. Nøyaktig hva han er verdt er derimot noe mer usikkert. Trolig er det en sum som er i konstant endring i takt med varierende verdier (som aksjekurser) på det han eier.

Sunday Times beregner formuen hans til ca 6 milliarder pund, mens magasinet Forbes opererer med 11 milliarder pund. Begge deler er uhorvelig mye penger, men når Forbes sitt anslag er nesten det dobbelte av Sunday Times sitt, viser det med all tydelighet hvor vanskelig det er å tallfeste formuen hans konkret.

Det er én ting som det er viktig å presisere, og det er at det ikke er Sir Jim Ratcliffe personlig som skal kjøpe Manchester United, men Ineos-gruppen der Ratcliffe eier 60 prosent av aksjene.

Ineos-gruppen har ca 26 000 ansatte i 36 ulike bedrifter fordelt på 194 lokaliteter i 29 ulike land. Gruppen omsatte i 2021 for 61 milliarder dollar.

Selv om et oppkjøp av Manchester United vil være en formidabel investering, er det åpenbart en som Ineos vurderer at de har råd til dersom de kan få Glazer-familiens aksjer til en pris de anser som forsvarlig.

I motsetning til Glazer-familien og deres åpenbare motiver for å eie Manchester United, handler ikke Ratcliffes, eller Ineos, sitt ønske om å eie United først og fremst om å tjene mest mulig penger. I alle fall om en skal tro Ratcliffes egne ord. Da han, lovlig sent, meldte seg på i kampen om å kjøpe Chelsea i sommer, uttalte han følgende til statskanalen BBC:

– Vi er ikke interesserte i å tjene penger på Chelsea. Kan vi drive klubben veldig bra og gjøre den til en av de mest suksessrike i Europa? Det er det som er målet vårt. Vi tjener mye penger på kjemikalier og trenger ikke å tjene penger på Chelsea.

Men Ratcliffe er kjent som en tøff forretningsmann som ikke vil sløse bort pengene og han har tidligere sagt at Premier League-klubber generelt sett er for dyre.

Den pipen har åpenbart fått en noe annen lyd, men hvor langt Ineos og Ratcliffe er villige til å strekke seg gjenstår å se.

Ola Kvendset:
– Vet dere noe om hvem som er favoritter til å kjøpe klubben/andeler i klubben?

Bjarte Valen svarer: I motsetning til prosessen rundt oppkjøpet av Chelsea, da Ineos og Ratcliffe kom veldig sent inn i prosessen, visstnok til Raine Group sin irritasjon, er Ratcliffe og Ineos de første som offentlig går ut og bekrefter at de vil være med i prosessen rundt et eierskifte av United.

I tillegg har det vært rapportert om interesse fra Midtøsten, USA og Asia, men vi vet lite konkret om hvilke personer eller konsortier som skal representere den angivelige interessen.

Det vil ikke være unaturlig å forvente at noen av de amerikanske investorene som snuste på Chelsea også vil vurdere Manchester United, men hvem som er med i budrunden vet vi trolig først i midten av februar. Det er da Raine Group, som skal lede prosessen på vegne av Glazer-familien og United, ønsker at interesserte parter skal ha bekreftet sin interesse.

Så vet vi også at det svirrer mange rykter om interessenter fra De forente arabiske emirater, Qatar og Saudi-Arabia, og vi kunne nesten opprettet en egen ryktebørs for nyheter rundt eierskapet på samme måte som med spilleroverganger. Vi har valgt bevisst å ha litt is i magen rundt oppkjøpsryktene og sjekker så langt det lar seg gjøre med våre kilder.

Morten Kvarme:
– Hvorfor er akurat han en drømmeeier av klubben?

Bjarte Valen svarer: Det er de som vil peke på at Ratcliffes rykte ikke er fullt så rosenrødt som en kan få inntrykke av gjennom deler av media og blant United-fansen. Han har blant annet vært kjent for å være knallhard i forhandlinger med fagforeninger og han er skatteflyktning i Monaco. Er dette verdier som harmonerer med arbeiderklassen i Manchester der Ratcliffe vokste opp?

Det hadde vært fint om Jim Ratcliffe hadde skapt sitt navn og tjent seg søkkrik på salg av økologisk honning, men han er først og fremst en tøff forretningsmann, med teft for å gjennomføre en god deal.

Da Ratcliffe etablerte, det som ble til kjemikaliegiganten, Ineos i 1998 var fokuset på miljøvern langt mindre fremtredende enn i dag. Men det som er interessant er at selskapet har endret profil og engasjerer seg i langt sterkere grad rundt spørsmål knyttet til miljøet enn tidligere.

Foruten betydelige investeringer innen sportsverdenen, bidrar også Ineos til veldedighet og forskning.

Det som i mine øyne gjør Ratcliffe til en gunstig eier av United er at han er en stor Manchester United-fan og har selv beskrevet at minnene fra Champions League-finalen i 1999 har brent seg inn i minnet hans for evigheten.

Han er, som nevnt et par ganger tidligere, en tøff forretningsmann, men også en som er villig til å gjøre investeringer der det trengs og er forsvarlig. Jeg tror han vil være i stand til å ivareta en respekt for tradisjonene i engelsk fotball samtidig som han er nytenkende og innovativ nok til å kunne møte fremtidens utfordringer og dra nytte av sitt eierskap av andre aktører innen sportsverdenen.

Vi har ingen garantier for at et Ineos-eierskap i United vil bli en parademarsj gjennom gull og grønne skoger, men det handler like mye om å se på alternativene. Et amerikansk konsortium vil trolig tenke på profitt i mye sterkere grad, eiere fra Midtøsten kommer med en ballast jeg svært gjerne vil være foruten og asiatiske eiere i en storklubb som Manchester United er relativt upløyd mark.

Raine Hansen:
– Hvordan påvirker United sin fremgang under Ten Hag et salg av klubben? Trekker det mer interesse fra eventuelle investorer eller øker det verdien til Manchester United og gir Glazer bedre forhandlingskort?

Bjarte Valen svarer: En investering som vi her snakker om vil ikke stå og og falle på sportslige suksess for United denne sesongen, men det er ingen ulempe at United er på rett spor under Erik ten Hag.

Kvalifisering for Champions League vil utvilsomt bli sett på som et pluss, men det er også en god mulighet for at nye eiere er på plass før vi vet om United spiller Champions League neste sesong eller ei.

På kort sikt vil bedre prestasjoner rent sportslig dempe noe av den eksterne støyen rundt eierskapet til Glazer-familien, selv om store deler av United-fansen fortsetter å protestere mot Glazers. Det er ingen ulempe for Glazer-familien at det går bedre, men i det store bildet tror jeg ikke vi skal overvurdere betydningen av at United i øyeblikket er nummer tre i Premier League og ikke nummer fem eller seks.

Christer Høgås:
– Vil nye eiere forplikte seg til å kvitte seg med gjeld som klubben har fra før? Kan de nye eierene bruke samme fremgangsmåte som Glazers når de kjøper klubben? Dvs å låne penger med United som sikkerhet?

Bjarte Valen svarer: Dette er åpenbart et spørsmål som flere lurer på. Det enkle svaret er at nye eiere enten må dekke inn gjelden, enten ved å tilføre ekstra kapital, dekke den som en del av kjøpesummen og således ta høyde for gjeldsbyrden når det legges inn bud, eller å sette sammen en egen pakke som kan betjene gjelden på en måte som kreditorene aksepterer.

Bildet er imidlertid relativt komplisert, for Uniteds totale gjeldsbyrde stammer ikke fra ett lån til én kreditor, men flere lån og kredittmuligheter som har ulike frister og vilkår med tanke på å innfri dem.

Én ting som ofte har blitt underkommunisert er hvor mye United skylder andre klubber etter dyre spillerkjøp. Da Sir Alex Ferguson trakk seg tilbake i 2013 var summen 34 millioner pund. Den steg betydelig frem til 2018 da Uniteds overgangsgjeld var 258 millioner pund. Den ble så redusert til 136 millioner pund, mye fordi United betalte «up front» for flere overganger. Nå er imidlertid den gjelden på hele 307 millioner pund.

Selv om Uniteds gjeld er betydelig er det ikke den isolert sett som bekymrer mest. Det er klubens «cash flow» eller tilgang på frie midler som er den største utfordringen nå. De ferskeste regnskapstallene viser at United har en kontantbeholdning på i underkant av 25 millioner pund, og med en høy overgangsgjeld til andre klubber får man svaret på to ting:

1) Det viser hvor langt klubbledelsen var villig til å strekke seg for å investere i nye spillere i sommer.

2) Det forklarer hvorfor United går for lån og ikke dyre kjøp nå i januar. 

Etter det jeg kjenner til er det ikke noe i veien for at nye eiere kan ta opp lån med sikkerhet i United så lenge kreditorene aksepterer det som en god løsning, men jeg har en mistanke om at en slik finansieringspakke ikke vil havne øverst i bunken hos Raine Group som skal finne nye eiere til United.

Husk også at da Glazer-familien tok opp lån med sikkerhet i Old Trafford, var Uniteds hjemmebane under oppgradering, men siden 2006 har ikke stadion blitt utvidet. Behovet for en oppgradering og, eller, en utvidelse er noe av det som nå trekkes frem som det viktigste for nye eiere av United og jeg er usikker på om kreditorene vi se på Old Trafford som en like attraktiv garanti nå som i 2005.

Bjørn Korneliussen:
– Trengs det et konsortium i tillegg til Ineos?

Bjarte Valen svarer: Jeg tror ikke det er nødvendig, men det kan godt hende det er ønskelig. Jim Ratcliffe er imidlertid en mann som liker å ha full kontroll med sine virksomheter og han ønsker så få ekstra, og potensielt forstyrrende, ledd i en beslutningsprosess som mulig.

Samtidig har Ineos endret selskapets profil fra å være et stort firma de færreste kjente til, til å bli et selskapt som ønsker profilering. Det er derfor ikke utenkelig at de ønsker å få med store profiler på laget.