Grepene som kan føre Mourinho til toppen

I den første av til sammen fire punkter tar vi for oss defensive organiseringen.

1. «Forsvaret trenger nye spillertyper»

David de Gea har gitt José Mourinho falsk trygghet defensivt i form av sine ekstreme prestasjoner.

Det mener ekspertkorpset til United-Supporteren.

– Som regel fremstår United som et typisk Mourinho-lag, men har han samme tillit til Eric Bailly, Phil Jones, Chris Smalling og Victor Lindelöf som han hadde til stoppere som Ricardo Carvalho, John Terry, Lucio, Marco Materazzi og Sergio Ramos? Det er jeg helt sikker på at han ikke har, sier Oliver Kay.

Riktignok må vi åtte år tilbake i tid for å finne det forrige United-forsvaret som bare slapp inn 28 mål i Premier League. Det besto av Edwin van der Sar, Gary Neville, Rio Ferdinand, Nemanja Vidic og Patrice Evra og regnes som Sir Alex Fergusons beste firer.

Likevel er det flere trender som signaliserer at dagens United-forsvar må forsterkes.

Opta-tall viser at United var det topplaget som lot motstander komme i angrepssituasjoner klart flest ganger denne sesongen.

Mens City slapp til 236 skudd imot, var United nesten oppe i det dobbelte med 436 – på samme nivå som Huddersfield.

Angrepsvillige Liverpool slår også United på den defensive skuddstatistikken.

Skudd imot i Premier League

Det forteller oss to ting.

For det første har ikke United den defensive tryggheten mange sitter med et inntrykk av at de har, noe som er ganske oppsiktsvekkende med tanke på at defensiv organisering er Mourinhos spisskompetanse. Mye av grunnen til denne feiltolkningen heter David de Gea, som har forhindret flere baklengsmål på egen hånd enn noen andre keepere i Europa.

Usikkerheten som oppstår når United gir motstanderen for mange sjanser gir også utslag offensivt, der laget tvinges til å ta mindre risiko.

Dermed virker det åpenbart at Mourinho er nødt til å gjøre endringer i den defensive strukturen.

Et soneforsvar kan være løsningen, mener Henning Berg.

I alle år har Mourinho sverget til et system med mannsmarkering. Det fungerte for eksempel utmerket da Ander Herrera kneblet Eden Hazard i 2016/17, men slo feil i FA-cupfinalen, og vi så også hvordan Smalling slet mot Marko Arnautovic i bortekampen mot West Ham i mai.

Et sonebasert forsvar gir laget bedre forutsetninger for å bygge opp angrepsspillet bakfra, noe Berg mener er viktigere å forbedre enn at laget skal slippe inn færre mål.

– De slipper inn lite mål, men mann-mann-orientert forsvarsspill fører til at de forsvarer seg dypt i store deler av kampene. De bør kunne utvikle et mer sone­orientert forsvarsspill, så de kan presse høyere og vinne ballen raskere. Da får de mer tid i angrep, sier Berg, som etterlyser et mer offensivt United-forsvar.

– Nøkkelen er å ha spillere som er gode på frispilling bakfra, og i den fasen er de ikke gode nok.

Stoppernes ballberøringer på motstanders banehalvdel

Manchester City, Liverpool og Tottenham er eksempler på lag som i langt større grad har lyktes med sitt kollektive press enn det United har gjort.

Ved å stå høyere i banen gir de motstanderen mindre tid og øker sjansen for å vinne ballen i gunstige situasjoner. Uniteds førsteomgang i 3-1-seieren mot Arsenal var én av de få gangene Mourinho lyktes med dette.

– United bør flytte opp folk og risikere mer med to bak, men de klarer ikke alltid å presse med hele laget, og da blir det store avstander. Smalling og Jones ser ut som de har det veldig ubehagelig i de situasjonene sammenlignet med Ferdinand og Vidic, sier Petter Myhre.

Backenes ballberøringer på motstanders banehalvdel

Dette kan forklare hvorfor Mourinho har valgt å prioritere et tett og kompakt forsvarsspill som skal «kvele» motstanderen gjennom 90 minutter fremfor å gå i strupen på dem.

At manageren rett og slett ikke stoler på sitt eget forsvar, noe Opta-statistikken tross alt gir ham grunn til. I tillegg er Nemanja Matic, spilleren med flest minutter denne sesongen, en spiller som trives best når laget ligger dypt.

Et soneforsvar med et effektivt kollektivt press krever imidlertid spillertyper som behersker det og samhandling som gjør dem til en kollektiv enhet.

Ekspertkorpset er derfor enige om at en fast forsvarsrekke med nye spillertyper må spilles inn for å skape større forståelse, defensiv trygghet og offensive muligheter.

En moderne stoppertype med både teknikk og fysikk trekkes fram som den viktigste brikken som må på plass av flere av ekspertene, mens de omskolerte 32-åringene Antonio Valencia og Ashley Young må skiftes ut på et tidspunkt. Kjøpet av portugisiske Diogo Dalot er et godt bevis på at også Mourinho tenker i de baner.

Kay avslører at Mourinho har vurdert Samuel Umtiti, som i sommer signerte ny kontrakt med Barcelona, og Berg nevner Alex Sandro konkret som «en venstreback med fysikk og ballferdigheter som vil forsterke laget betraktelig».

Neste del av analysen tar for seg en av sesongens store debatter: «Pogba-problemet».

2. Kjøpet som skal få Pogba til å blomstre

Paul Pogba trenger en kreativ makker på midten. Kjøpet av Fred kan bli akkurat det grepet Mourinho trengte å ta for å få det beste ut av franskmannen.

– I mine øyne er ikke Paul Pogba en Mourinho-spiller, men han kan bli det, sier Oliver Kay. 

Den respekterte Times-journa­listen tror det tvinger seg frem endringer på midten hos United neste sesong fordi Mourinho ikke vil godta en ny sesong der Pogba varierer så voldsomt i prestasjonene.

– Men skal Manchester United fungere, må både Pogba og Mourinho inngå kompromisser. Uavhengig av om Mourinho velger 4-2-3-1, eller en mer sannsynlig 4-3-3-formasjon, trenger United mer kreativitet på midten ved siden av Pogba og Nemanja Matic.

Kay tror kjøpet av Fred både kan skape sjanser og frigjøre Pogba i enda større grad.

Statistikken støtter Kays konklusjon om at Uniteds midtbane ikke skaper nok sammenlignet med ligamester City.

Pogba og Kevin De Bruyne hadde i snitt omtrent like mange ballberøringer på egen banehalvdel denne sesongen. På motstandernes halvdel derimot hadde De Bruyne nøyaktig dobbelt så mange, og belgieren skapte tre ganger så mange sjanser som Pogba.

Derfor er savnet av en markant kreativ midtbanemakker til Pogba er åpenbart. Kay mener dette er Mourinhos største utfordring, men kjøpet av brasilianske Fred kan bli løsningen.

– Skal Pogba være en del av den langsiktige planen, må Mourinho finne et system som får de beste ut av ham og i neste omgang av United.

Journalisten tror Ander Herrera blir spilleren som må vike plass i Mourinhos nye midtbanekonstellasjon.

– Jeg liker Herrera, men han ville ikke vært i nærheten av førsteelleveren til Manchester City.

David Silva, De Bruynes kreative makker på Manchester Citys midtbane, skaper seks ganger så mange sjanser som Ander Herrera og hadde nesten ti ganger så mange ballberøringer i motstanderens 16-meter som landsmannen i United.

Riktignok har de to temmelig ulike roller i hvert sitt lag, men Kay savner kreativiteten og skaperkraften Silva byr på i United.

Henning Berg tror også Mourinho ser etter et alternativ til spanjolen.

– Herrera var veldig god som indreløper. Han var en nummer åtte i Spania og har hatt ulike roller i United som han har løst. Han er en god spiller som hever seg i store kamper og er både disi­plinert og lojal. Men uke etter uke trenger du i tillegg en spiller som er litt annerledes. Du trenger en playmaker, forklarer Berg.

Thore Haugstad mener det nå er opp til Pogba å motbevise kritikerne.

– Pogba har allerede fått en enorm kreativ frihet. Han får i praksis prøve på hva han vil, men misbruker friheten alt for ofte.

Haugstad trekker fram andre spillere som har satt standarden for hva som kreves av en playmaker på midten i et Mourinho-lag.

– Siden Mourinho ikke er så flink til å skape kollektive angrepsmønstre, slik for eksempel Pep Guardiola er, har han ofte lagt mye av det kreative ansvaret på enkeltspillere. Da tenker jeg på typer som Frank Lampard, Deco og Wesley Sneijder. Det er på dette nivået Pogba må levere om United skal kunne score nok mål til å vinne tittelen, sier Haugstad.

Kay mener denne sommeren blir ekstremt viktig for Mourinho.

– Mourinho har to valg. Enten kjøper han inn en annen spiller som kan få det beste ut av Pogba, eller så må Pogba selges for å bygge om laget helt. Velger han å gå for 4-2-3-1 med en tier bak Lukaku, kan det by på noen ubehagelige avgjørelser.

Henning Berg er langt på vei enig.

– Pogba bør spille i én posisjon og lære seg den rollen hundre prosent. Pogba må også dyrkes på det han er god på. Gjør han det, kan han bli en stor spiller for United. Pogba er teknisk god, han kan score, og han er flink til å komme opp bakfra inn i 16-meteren. Men hvis ikke Mourinho klarer å rendyrke ham i en bestemt rolle, så må han enten finne en annen rolle til Pogba, eller selge han, sier Berg.

Neste del av analysen tar for seg hva som må skje foran Pogba for at United skal score flere mål.

3. «Mourinho må gi spillerne en offensiv manual»

Du kan ikke lære en gammel hund nye triks heter det i et engelsk ordtak.

Likevel er det akkurat det mange United-supportere krever av José Mourinho.

Kravet er like banalt som det er komplisert – United må score flere mål.

Riktignok har pilen pekt riktig vei med en økning på 14 Premier League-scoringer denne sesongen, men United trøbler rett og slett offensivt og sliter ganske enkelt med å bryte ned motstandere.

Nå skal vi ikke glemme at Mourinho er en mann som har basert hele sin karriere på å snekre sammen kompakte topplag, men også når vi skyver underholdningsverdien til side og kun ser på resultatene, er det åpenbart at United er nødt til å forbedre det offensive spillet.

Men nøyaktig hva er det som ikke fungerer?

Som Henning Berg var inne på i analysen om «Falsk trygghet», starter problemet bakerst. Flere av ekspertene trekker fram at United-forsvaret ikke bidrar nok offensivt, til tross for at det består av to omskolerte vinger.

Forskjellene er enorme sammenlignet med Champions League-mester Real Madrid. Mens United ofte ender opp med ineffektive «håndballangrep» mot motstandere som ligger dypt, baserer suksessoppskriften til (nylig avgåtte) Zinedine Zidane seg på hurtig angrepsspill, med venstreback Marcelo som en nøkkelbrikke.

Opta-tall viser med tydelighet hvor mye flinkere Real Madrid er til å danne offensive mønstre som tar utgangspunkt i hurtig igangsetting. Det handler eksempelvis om å skape samtidige bevegelser, slå ballen i medløp, og vri spillet med langpasninger.

Når United angriper mangler det derimot ofte både tempo og gjennombruddskraft, noe som gjør at laget ofte «står fast» på midtbanen.

Av de seks topplagene i Premier League er United det laget med færrest ballberøringer på motstandernes banehalvdel. De klarer rett og slett ikke å finne rommene de kan angripe i på riktig tidspunkt.

Dermed brenner United-sup­portere inne med spørsmål som «hvorfor skjer det ingen­ting?» og «hva er planen?» når laget stanger mot motstandere som West Bromwich og Brighton.

En sjanseskaper i verdensklasse kunne løst problemet.

Med stor sannsynlighet har planen vært at den spilleren skulle være Paul Pogba, men som analysen om «Pogba-problemet» konkluderte, har ikke franskmannen evnet å være den «boksåpneren» United har vært avhengig av i mange tilfeller.

Kevin De Bruyne (106), Christian Eriksen (95) og Cesc Fabregas (90) har i utgangspunktet samme forutsetninger som Pogba (39), men skapte over dobbelt så mange sjanser for sine lag denne sesongen.

Skapte sjanser i Premier League

At spillere som N’Golo Kanté (Chelsea), Kieran Trippier (Tottenham) og Ryan Fraser (Bournemouth) har bedre tall enn Pogba er enda et bevis på at United sitter på et stort uforløst potensial offensivt.

Uten et effektivt spill mot etablert forsvar uteblir også målsjansene. United var dårligst av topplagene foran mål med et snitt på 13 skudd per kamp og skjøt 56 ganger sjeldnere på mål enn det sjetteplasserte Arsenal gjorde.

Skudd på mål i Premier League

Uten titler, står på mange måter Mourinho tomhendt igjen.

Portugiseren vil alltid være en motvekt til Pep Guardiola, men ekspertkorpset mener Mourinho er nødt til å justere filosofien sin dersom United skal ha ambisjoner om å måle seg med Manchester City.

Det handler først og fremst om å våge å ta større risiko, mener Petter Myhre, som bruker Louis van Gaals definisjon av «squeaky bum time» til å forklare hvorfor.

– Mourinho må tørre å sitte litt ubehagelig på benken når United angriper. Når desperasjonen slo inn mot Manchester City (3-2) og Crystal Palace (3-2), fikk vi se det vi ønsker å se av United.

Det betyr ikke nødvendigvis at Mourinho skal kaste alle prinsippene han har fulgt i 20 år over bord, men at det offensive spillet må prioriteres i kraft av at «hestene» slippes løs oftere.

Mourinho er nødt til å gi spillerne sine en manual på hvordan de skal bryte ned forsvar, mener Thore Haugstad.

– Uten det er resultatet et lag som verken overbeviser offensivt eller defensivt.

Det innebærer blant annet at Mourinho må finne en måte å spille på som gjør at spesielt Pogba og Alexis Sánchez kan spille på sine styrker som de to viktigste brikkene offensivt. I tillegg må eksempelvis Antonio Valencia og Ashley Young oftere få tillatelse til å forlate sin utgangsposisjon for å skape overtall høyere i banen, mens angrepsspillerne bør få mindre krevende oppgaver defensivt.

Den nåværende kampplanen er for restriktiv for et topplag som skal dominere de fleste kampene de spiller, mener Myhre.

– Jeg har sett trenere som snakker om det defensive 90 prosent av uka og 10 prosent om det offensive. Da er det de 90 prosentene du har i hodet når du går på banen, fordi det er det treneren er opptatt av, sier Myhre.

– For meg handler det om at Mourinho må få maksimalt ut av materialet sitt, og kanskje må han justere sin tilnærming for å få det til. Han gjorde Eden Hazard, én av verdens beste angrepsspillere, til en toveiskant, og en slik filosofi tror jeg var mer akseptert for ti år siden enn den er i dag. Tempoet er høyere nå enn det noen gang har vært, og da trenger du andre spillertyper.

I ekspertkorpsets premiss ligger det til grunn at problemet er strukturelt, og dermed Mourinhos ansvar og ikke spillernes. Samtidig skal det ikke ignoreres at også spillerne har en vesentlig innflytelse på det som skjer på banen.

– Mourinho trenger mer fra Pogba, Rashford, Martial, Sánchez og Lukaku, men de trenger også mer fra ham gjennom bedre «coaching». United er nødt til å finne flyt, kreativitet og selvtillit når de skal angripe. Det vil gjøre tap til uavgjort, og uavgjort til seier, mener Oliver Kay.

Så nøyaktig hva skal Mourinho gjøre?

Ekspertene trekker spesielt fram to tiltak: det må angripes med større tempo, og gjenkjennelige situasjoner må skapes oftere.

– Laget må ha evnen til å slå om til en raskere pasningsrytme i gitte situasjoner, sier René Meulensteen til United-Supporteren.

– Det handler blant annet om smarte bevegelser og løp i siste tredel av banen. På den måten blir de mer uforutsigbare i det offensive spillet sitt.

Dette går tilbake til sammenligningen med Real Madrids spill og eksemplene på hvordan United stopper opp foran motstandernes forsvar uten å finne en vei igjennom.

Historisk sett er imidlertid ikke dette et klassisk Mourinho-grep. Derfor er det interessant å se om Kieran McKenna og de andre erstatterne til Rui Faria kommer inn med nye ideer som kan forandre lagets tilnærming, akkurat som Carlos Queiroz i sin tid introduserte Ferguson for andre måter å spille fotball på.

Det andre punktet handler om å trene på offensive situasjoner som utføres i kamp.

Få om noen er bedre enn Mourinho på å forberede sine spillere på å nøytralisere motstandernes styrker, men som Myhre var inne på – hvor stor del av treningshverdagen brukes på å drille offensive bevegelsesmønstre? Og hvor god er egentlig «manualen» han gir spillerne?

– Det er helt sikkert en plan, men samhandlingen er ikke i nærheten av så god som den kan være, mener Henning Berg.

– Det mangler litt på forståelse og samhandling. Det bør være en plan som et lett gjenkjennelig så de kan spille hurtigere fotball. City er et eksempel på hvordan det er mulig å skape masse sjanser kombinert med et strukturert forsvar. Det er samtidige bevegelser, og spillerne forstår hverandre og vet hva de skal gjøre fordi de kjenner igjen situasjonene som oppstår i kamp fra treningsfeltet. United er ikke drillet på samme måten.

Ballberøringer i 16-meter i Premier League

Et godt eksempel er trekantene til Guardiola. Over hele banen trer City-spillerne seg gjennom ledd med et pasningsmønster som baserer seg på enkle prinsipper om hurtig ballbehandling og overtall.

Det mest åpenbare kjennetegnet på Uniteds angrepsspill har vært bruken av Romelu Lukaku som et oppspillspunkt på topp, noe Mourinho brukte som en del av forklaringen etter 0-1-tapet for Brighton. I stedet for at én angrepsspiller trakk ned i banen og den andre stakk i bakrom, valgte både Martial og Rashford å møte ballen samtidig. Det samme så vi i FA-cupfinalen, da United virket rådville uten Lukaku banen.

Dermed forsvinner mange av målsjansene United skaper sammen med det naturlige oppspillspunktet på topp, noe som illustreres godt av skuddstatistikken i Premier League.

Skudd på mål i Premier League

Den positive tolkningen er at Lukaku (43) med tredje flest skudd på mål faktisk kommer til mange muligheter.

Den negative er at han er langt bak Harry Kane (76) og Mohamed Salah (67), og at spillere i andre posisjoner ikke er i nærheten av å bidra foran mål i samme skala. Neste United-spiller på listen er Jesse Lingard som er nummer 30. Pogba ligger på 51.-plass og scoret på bare 13 prosent av skuddene sine, noe som er langt under gjennomsnittet.

Med flere «noter» å spille etter i det kollektive angrepsspillet, kan forhåpentligvis flere spillere enn Lukaku komme i scoringsposisjoner oftere.

Denne delen konkluderer analysen av det som foregår på banen. På mange måter kan det argumenteres for at det begrensede kollektive angrepsspillet er den røde tråden i Mourinhos utfordringer. Et solid forsvar er avhengig av et angrep som truer motstanderen og omvendt. På samme måte kan ikke Pogba løse rollen sin alene – han trenger hjelp av både manageren og lagkameratene. Alt henger sammen med alt.

Den siste delen av analysen tar for seg det som finner sted utenfor banen.

4. «Mourinho bedriver et spill, men vi kjenner ikke alltid motivasjonen hans»

I programmet til sesongens siste hjemmekamp mot Watford skrev José Mourinho at den neste oppgaven hans blir å gjøre laget sterkere mentalt.

Portugiseren har gjort det til sitt varemerke å avle vinnere. Men det har sin pris.

– Mourinho er svært dyktig til å skape nære relasjoner til spillerne for så å bruke nettopp disse relasjonene til å sette knallharde krav til dem, sier Geir Jordet, professor ved Norges idrettshøgskole.

Jordet er en anerkjent sports­psykolog både i Norge og internasjonalt. Han har ofte brukt Mourinho som eksempel i sine foredrag om relasjonell ledelse.

– Mourinho knytter spillere ekstremt tett til seg. Det i seg selv er ikke unikt, men kombinasjonen med å skape nære relasjoner og bruke disse til å sette knallharde krav til spillerne er vanskelig. Denne egenskapen har Mourinho, men historien viser også at det ofte er over relativt kort tid.

Uniteds portugisiske manager har flere ganger forklart at mannskapet han overtok sommeren 2016 var langt unna å være tittelkandidater. En skuffende 6. plass i ligaen ble langt på vei reddet av triumfene i ligacupen og Europa League i fjor. Denne sesongen havnet United på 2. plass, men gapet opp til City ble urovekkende stort.

Da bunnlaget West Bromwich slo United på Old Trafford ble Mourinho regelrett rasende på spillerne i garderoben etter kampen.

Portugiseren har gjort det til en vane å kritisere spillere offentlig. Hensikten virker åpenbar. Han vil teste spillernes psyke og se om de er mentalt sterke nok til å slå tilbake. Det er en kalkulert risiko skal vi tro Jordet.

– Det er vanskelig å finne forskning som underbygger eller støtter opp om det faktum at Mourinhos metode med å kritisere spillere utad, som en del av motivasjonen, er vellykket.

Selv har Jordet fått oppleve Mourinhos ledelse på nært hold.

– Jeg kan ikke si hvilken klubb jeg besøkte, men jeg fikk snakke fritt og uformelt med de som omgikk ham daglig. De tegnet et bilde av en bestefarsfigur som hadde glimt i øyet, var omsorgsfull og snakket med de fleste for å få dem til å føle seg vel.

– Det er en helt annen type enn den personligheten som møter media når han er full av «attitude». Her driver han et spill med media og er veldig bevisst på hva han sier. Samtidig kjenner vi ikke alltid motivasjonen hans.

Hvorfor gråt Didier Drogba da Mourinho dro fra Chelsea første gangen? Hvorfor ble Marco Materazzi stående å hulke som et barn da Mourinho dro fra Inter?

Fordi portugiseren klarer å skape så nære relasjoner til spillerne sine at de vil gjøre alt for ham.

Lite tyder på at Mourinho vil endre filosofi, men Thore Haugstad mener Mourinhos United har mye å gå på.

– Det mentale er noe jeg tipper Mourinho selv ville nevnt når han oppsummerer sesongen; lagets innstilling uke etter uke. Han snakker ofte om denne prosessen når han kommer til en ny klubb. I Chelsea ga han et intervju hvor han sa at spillerne ennå ikke var mentalt voksne nok til å vinne ligaen, at de ikke var klare til å vinne uke etter uke. Mye av denne utfordringen handler om å gjøre spillerne 100 prosent konsentrerte til hver eneste kamp, forklarer Haugstad.

Denne sesongen tapte United mot de nyopprykkede lagene Huddersfield, Brighton og Newcastle. Det ble også tap mot West Bromwich hjemme, og uavgjort mot Stoke og Southampton.

For Uniteds portugisiske manager er det ikke rom for slike feiltrinn. Utfordringen blir derfor å skape personligheter som er like sultne på seier som det han er. 

– Mourinho behandler hver kamp likt og krever at spillerne gjør det samme. At United tapte mot alle de tre nyopprykkede lagene, illustrerer hvor mye de har å gå på her, sier Haugstad.

– Som trener er du psykolog enten du vil eller ei, og havner den psykologiske biten helt i skyggen er du neppe noen god psykolog. Utfordringen med å motivere et lag, fremfor enkeltindivider, er at du skal si det samme til mange. Det er nesten umulig å trykke på knapper som fungerer like bra for alle. Samtidig kan man forsterke et budskap som man ønsker å gi i en gruppe. Dersom man har en eller to nøkkelspillere som man ønsker å snakke til, kan det forsterke budskapet om man gjør det foran andre, forklarer Jordet.

Det konkluderer analysen til United-Supporterens ekspertkorps.

Lykkes Mourinho med å gjøre United-spillerne til vinnere, samtidig som spillestilen justeres med de nevnte grepene, stiller United vesentlig sterkere på startstreken neste sesong:

• United må drille et offensivt forsvar med en ny sjef.
• Paul Pogba må dyrkes i én bestemt rolle med større frihet.
• Mourinho må ta større risiko offensivt og angripe med større tempo.

All statistikk: Opta
Øvrige kilder: Grant Andersen  (Opta)
Tegning: Eirik Stormo