Sportsdirektør for Norges Toppidrettsgymnas. UEFA PRO trener, veileder UEFA A og Mentor i prosjekt kvinnelige topptrenere. Trener i norsk toppfotball i ti år. Han rykket blant annet opp til Tippeligaen med Kongsvinger høsten 2009, og var trener for Stabæk kvinner mellom 2012 og 2016.
Solskjær hadde forsøkt seg mot Wolverhampton tre ganger før mandagens møte; tapt alle. Det ble ikke seier denne gang heller, men United dro med en klar og tydelig plan.
Solskjærs plan
Slik jeg ser det hadde Solskjær bygget kampplanen rundt 4 punkter:
1. Angripe med overtall i siderom mot vingbackene til Wolves
Samme sides kant og back fra United skulle skape overtall mot Wolves vingbacker sammen med Lingard eller en av de sentrale midtbanespillerne, slik at de kunne kombinere seg gjennom leddet. Jeg savnet flere innlegg fra disse situasjonene. Flere innlegg kunne skapt flere muligheter til å vinne andreball i eller rundt 16-meteren til Wolves. Samt at innlegg ofte øker sjansen for å få en dødball. Når vi vet at dødball står for 30-50 prosent av alle mål, så burde dette vært et viktig element.
2. Vending av spill
Mot 532, så er det avgjørende å vende spillet ofte. Spesielt når midtbanetreeren til Wolves var i press i siderom. Da åpnet det seg mye rom motsatt.
3. Defensiv omstilling
Annonse
Ved balltap har alle spillerne i laget en av disse oppgavene:
Gjenvinning
Ta ut kontringspunkter
Returløp
Offensiv markering
United skulle være balanserte i angrep, så de sto godt når de fikk balltap. Det innebærer at de som er nærmest ball, har ansvar for å vinne den tilbake raskest mulig. De som er i området rundt balltap, men ikke nære nok til å vinne ball, de markerer de nærmeste spillerne som vil være kontringspunkter for Wolves.
Spillere som er på motsatt side av balltap eller lengre unna balltapet; de må ta returløp. Alle returløp foregår mot eget mål, så de samtidig dekker rom sentralt i banen. Og her er det stor forskjell på sprint og høy fart.
4. Lavt press
United ville sikre backene sine godt. Wolves angriper mye med sine vingbacker, så det å kontrollere siderom ble avgjørende i forsvar. Spesielt siden United spiller med kantspillere som har sin absolutte styrke i det offensive spillet. Dette sikringsansansvaret ligger da hovedsakelig hos de sentrale midtbanespillerne.
To avgjørende minutter
Wolves har ett stolpeskudd og en scoring på to minutter i 2. omgang. Ofte kommer sjanser og mål imot som en konsekvens av at noen gjør en feil. Denne gang var det verdens dyreste forsvarsspiller, Harry Maguire, som var uheldig.
Annonse
Det er feilen der Maguire lager frispark i siderom på høyde med 16-meteren, som United må slite med i den påfølgende situasjonen. Der lager Maguire corner på en dårlig klarering.
Stolpetreffet kommer etter frisparket, og målet kommer etter corneren. Det gjøres selvfølgelig andre feil også. United har to muligheter til å vinne andreball etter innlegg før corneren, men taper den ved begge anledninger.
BILDET VISER: Shaw har har 1v1 mot sin kant og sikring med McTominay som er på vei. Maguire trenger bare holde sin mann inne i banen.
BILDET VISER: United er nå 2v1, og ballfører (Adama Traore) går i bakken. Maguire begynner å nærme seg situasjonen.
BILDET VISER: Wolves-spilleren (Traore) har akkurat reist seg igjen, og United er fortsatt 2v1, men Maguire føler for å involvere seg. Etter mitt skjønn så greier Shaw og McTominay å rydde opp i denne situasjonen selv. Maguire kommer sent inn og lager frispark.
Dette frisparket fører til en ny situasjon der Maguire involverer seg.
BILDET VISER: United taper andreball etter to innlegg, så Wolves får angrepet to ganger på rad. Maguire lå veldig godt posisjonert, og foretar klareringen upresset. Den lander likevel på tribunen og det blir mål på den påfølgende corneren.
Vending av spill burde vært utnyttet bedre
Vending av spill foregår hovedsakelig på to måter:
1. Gjennom crosspasning
2. Via spillere i ledd.
Annonse
Først et eksempel på en crosspasning, i foranledning til sjansen til Martial, der Marcus Rashford kjører karusell med 2-3 Wolves-forsvarere.
BILDET VISER: Pogba får plass til å snu med ball, og crosser til Rashford som starter i rom. Her er Wolves i delvis ubalanse, med høy vingback. Disse øyeblikkene er det avgjørende å utnytte, for å slippe å spille mot etablert forsvar i 90 minutter.
Disse rommene kom oftere enn de ble utnyttet.
BILDET VISER: Rashford slår de fleste i sprint, og kan gjerne bli satt opp i slike situasjoner oftere.
BILDET VISER: Rashford tar med «halve» Wolves-forsvaret på en snurr, før han nesten serverer Martial en scoring. Dette er god utnyttelse av vending av spill. Scoringen kom også etter en god vending.
BILDET VISER: United bruker noen pasninger i siderom for å dra motstander over. Her ser vi rommene som oppstår motsatt i slike tilfeller. Herfra bør det være en klar plan på hvordan vendingen skal foregå. Det hadde United.
Her ser vi eksempel på vending via spillere i ledd:
BILDET VISER: Ballen vendes til motsatt stopper, Maguire, som setter fart og utfordrer ytterste spiller i midtbaneleddet til Wolves.
BILDET VISER: På den måten får United en 2v1 mot ytterste spiller i midtbaneleddet til Wolves. Denne situasjonen fikk de ved en del anledninger, men de kunne gjerne sett etter det oftere.
BILDET VISER: Her er United nå rettvendt i mellomrom og de er i posisjon til å true bakrom. Martial burde holdt seg litt mer sentralt, før han startet løpet mellom stopperne. I dette tilfellet stopper angrepet fordi Martial har brukt opp rommet. Han står i rom, i stedet for å komme i rom.
BILDET VISER: Liknende situasjon før scoringen. United utfordrer ytterste midtbanespiller hos Wolves, og skaper 2v1.
BILDET VISER: Midtbanetreeren til Wolves rekker ikke skyve over og etterlater rom mellom seg internt i leddet.
Annonse
BILDET VISER: Lingard blir spilt opp rettvendt i mellomrom og kan utfordre det bakre leddet. Her har Martial den vinkelen jeg etterlyste i forrige situasjon; Starter sitt løp fra bortre stopper, og kommer inn bak ryggen på nærmeste. Nydelig timet pasning og løp fører til mål.
Konklusjon
Vending av spill er nøkkelen mot lag som presser med fem bak, og tre på midten. United utnyttet det delvis, men ikke ofte nok og godt nok. De var farligst når dette skjedde, og burde vært flinkere til å sette opp hverandre for å utnytte muligheten som ligger i det momentet.
De hadde en god plan, som ble delvis utført bra nok. Skaper ett mål og noen farligheter på det, men kunne med fordel vært ennå råere på dette momentet.
Ett annet moment er bruken av Paul Pogba.
Pogba var en spiller som kunne vært boksåpner i en slik kamp.
De gangene han kom på offensive løp så skjedde det farligheter, blant annet kom straffesparket slik. Myten om at den som blir felt, ikke bør ta straffen selv, lever godt videre. Men det er en annen diskusjon.
Jeg kunne tenkt meg én av to ting hva gjelder Pogba:
1. Han kunne fått mer frihet til å gå fremover, og la McTominay balansere.
2. Solskjær kunne lagt om til 433, og lagt Pogba som indreløper i mellomrommet. Det tror jeg hadde gitt den tyngden som United trengte på dybdeløp og innlegg, samt at de hadde fått hans eminente overblikk og treffsikkerhet høyere i banen.