Som en motpol til sin navnebror i Disney-filmen «Wreck-It Ralph», gjorde Ralf Rangnick det til sin første og fremste oppgave å sørge for at Manchester United skulle kontrollere sin egen skjebne etter en høst med flere kaotiske kamper.
Det har gått sånn passe.
To oppskriftsmessige seirer mot Crystal Palace og Norwich var en godkjent start, men poengtapet mot Newcastle viste seg å ikke bare være et arbeidsuhell. Etter hjemmetapet for Wolverhampton ble det rapportert om økende misnøye i garderoben, og på Villa Park ble det bare ett poeng til tross for 2-0-ledelse.
Annonse
Manchesters «Rive-Ralf» må ganske enkelt levere det han lovet på sin første pressekonferanse som United-manager.
– I gjennomsnitt slipper laget inn to mål i hver kamp, og det er for mye. Min tilnærming er at vi må få mer kontroll over kampene. Kampen mot Arsenal (3-2) var underholdende for fansen, men for meg som trener er det ikke slike kamper jeg ønsker meg hver uke. Jeg må redusere tilfeldighetsfaktoren, slik at vi har kontroll.
Det hører riktig nok med til historien at Rangnick har tangert Ole Gunnar Solskjær med bare fire baklengsmål på sine sju første kamper. Ingen andre United-managere i historien har sluppet inn færre.
Likevel går vi til kampene mot Brentford og West Ham med en viss skepsis og uten en anelse om hva vi kommer til å bli servert.
2. Gegenpresset
De som hadde forventet et fyrverkeri med klassisk, tysk «heavy-metal»-fotball der det fyres på alle sylindre i samtlige 90 minutter har kanskje sett seg nødt til å dobbeltsjekke hva gegenpress faktisk innebærer.
Hvis rockestjerna Jürgen Klopp tok Premier League-sirkuset med storm, har Rangnicks inntreden minnet mer om en pub-trubadur uten det samme kruttet i gitarkassa.
Det er nok ikke bare hans skyld. Med seg på scenen har han en gjeng som aldri har spilt gegenpress i sin reneste form før. Med coronasmitte og et nedstengt Carrington har de åpenbart ikke fått den tiden de trenger på treningsfeltet.
Annonse
Samtidig har aldri Rangnick gitt noen gegenpress-garanti som United-manager. Tvert imot har han sagt at de ikke skal «presse bare for å presse» og at systemet må bygges opp stein for stein.
Tallene gir uansett grunn til bekymring.
På samtlige press-statistikker hos StatsBomb ligger Manchester United i feil ende av tabellen.
15 av 19 Premier League-lag presser mer enn det United har gjort med Rangnick. På lista over lag som oftes lykkes med hurtige gjenvinninger ligger United nederst av alle!
Øyvind Eide ble ikke sjokkert da han ble tilsendt tallene, og sier de ganske enkelt viser det mange har registrert med sine egne øyne:
– Rangnick har ikke lyktes med å implementere gegenpress, og United er ikke veldig ivrige på å presse høyt i banen.
3. Garderoben
Ifølge rapportene har det vært minst like kaotisk i garderoben.
Annonse
Konflikten mellom Rangnick og Anthony Martial ble gjort offentlig da franskmannen så seg nødt til å avvise managerens kommentar om at Martial ikke ønsket å være i troppen mot Aston Villa. Nå skal de ha snakket ut om episoden.
Paul Pogba er et eneste stort spørsmålstegn etter at han returnerte fra Dubai på en kontrakt som går ut om fem måneder.
Dean Henderson og flere andre skal ifølge rapportene være misfornøyde med lite spilletid, og etter tapet for Wolverhampton skal stemningen internt ha nådd bunnen.
Spillerlogistikken inn mot neste sesong er mildt sagt uoversiktlig.
4. Kulturen
Å bygge kollektiv selvtillit vil utvilsomt være en nøkkel for Rangnick de neste månedene.
Kanskje strever tyskeren mer med United-garderoben enn vi hadde regnet med, men Rangnick har nyttige erfaringer fra Hoffenheim og Leipzig. Der implementerte 63-åringen vinnerkultur med sine egne metoder – noe som blant annet innebar en populær strafferulett.
Skal Rangnick lykkes med å kontrollere Uniteds kamper med gegenpress, må han først og fremst få spillerne til å tro på det de skal gjøre.
Med gode resultater, kommer også selvtilliten – kanskje godt hjulpet av psykologen Sascha Lense.
Det er imidlertid ting som tyder på at laget verken har troen på Rangnick, hverandre eller seg selv.
Ronaldo-intervjuet var en blinkende varsellampe i så måte, og spørsmålet er om manageren og spillerne vil klare å løfte hverandre før det er for sent.