United-spillerne gjør seg klare til den daglige treningsøkten på Carrington idet et helikopter går inn for landing, et godt stykke unna, på den velstelte gressmatten.
Sir Alex Ferguson må haste av gårde i en begravelse, og helikopteret har kommet for å hente United-manageren. Ferguson har ennå ikke rukket å komme ut fra hovedbygningen på Carrington, da Scholes får en idé.
Et unikt overblikk, en ekstrem pasningsfot
Annonse
Rødtoppen står med en ball mellom beina da han ser helikopteret gå inn for landing. Han beregner avstanden. Egentlig skal det være umulig, men han klarer, som han selv sier, ikke å la være.
Han lader pasningsfoten, sikter mot propellen og fyrer løs mot helikopteret og den intetanende piloten. Sekunder senere er ballen tygget i fillebiter av de roterende metallbladene på helikopteret.
– Det var jo en idiotisk ting å gjøre, humret Scholes til US da han ble konfrontert med episoden.
SAT NAV: Paul Scholes fikk kallenavnet av lagkameratene for sine fantastiske og presise pasninger.
Men som han selv sa:
– Jeg hadde jo aldri trodd at jeg kom til å treffe.
Historien forteller mye, kanskje alt, om Scholes sin eminente pasningsfot. Flere ganger kunne han sikte på trestammer som var 40-50 meter unna. Og som regel traff han, til stor jubel fra lagkameratene.
I en årrekke havnet, heldigvis, tilslagene fra Scholes verken i helikopterrotorer eller trestammer, men i stedet hos de nevnte lagkameratene eller i motstandernes nettmasker.
Rødtoppen raget ikke mer enn 1 meter og 68 centimeter over bakken, men var likevel en gigant i kraft av sin skuddfot, overblikket og, ikke minst, den presise pasningsfoten.
Zinedine Zidane forklarte at Scholes var det nærmeste man kom en komplett fotballspiller. Da han la opp ble også Barcelona-legenden Xavi bedt om å fortelle om det var noe han angret på fra sin aktive karriere.
Han trakk kun frem én ting:
Han ville gjerne spilt sammen med Paul Scholes.
Annonse
– Men jeg ville ikke forlate Barcelona og han ville aldri ha forlatt United, påpekte Xavi til magasinet FourFourTwo.
Annonse
– Han er god, men han er for liten
Paul Scholes var lojal. Ekstremt lojal. Likevel var det lite som tydet på at den beskjedne og spinkle gutten skulle bli en United-legende første gangen han gikk inn porten på Uniteds gamle treningsanlegg The Cliff.
Få, om noen managere, har vært dyktigere enn Sir Alex Ferguson til å finne talenter og gi dem sjansen.
Skotten var imidlertid overbevist om at Scholes ikke ville bli en toppspiller.
Da Scholes kom til The Cliff for første gang som 13-åring på slutten av 1980-tallet var dommen fra Ferguson klar:
Rødtoppen var for liten!
Da Scholes spilte, og senere imponerte for akademilagene, forble dommen fra Ferguson den samme.
Scholes var for liten!
KNUSTE FORDOMMENE: Paul Scholes var liten av vekst, men det hindret ham ikke i å bli en av verdens beste midtbanespillere.
Og selv da Ferguson første gang så Scholes i kamp, en kamp der rødtoppen imponerte stort som hengende spiss, forble konklusjonen likevel den samme:
Han var god, men for liten av vekst til å nå toppen.
I alle år har Scholes blitt assosiert med «Class of 92». Det pussige er at Scholes ikke spilte et eneste minutt i FA Youth Cup-turneringen da United gikk til topps med blant andre David Beckham, Ryan Giggs og Gary Neville.
Talentet hans var det lite å si på, men det var en grunn til at den beskjedne gutten måtte smøre seg med tålmodighet før han fikk sjansen.
Årsak?
Du gjetter det sikkert.
Scholes var for liten…
Men Scholes gjorde alle dystre spådommer til skamme. Først som angriper da han fikk de første mulighetene på førstelaget i 1994, og deretter som midtbanespiller.
– Den beste siden Charlton
Det er nettopp gjennom sin rolle som kreativ kraft på midtbanen Scholes først og fremst vil bli husket.
Med sitt overblikk, teknikk og millimeterpresise pasningsfot, ble den lille rødtoppen i en årrekke anerkjent som en av verdens ypperste midtbanespillere.
Det kunne ofte virke som om Scholes hadde øyne i bakhodet.
Lenge før han mottok ballen visste han hva som skjedde rundt ham. Var han dekket, kunne han slå en støttepasning eller dra en finte. Hadde han rom, vendte han nesten alltid opp og satte i gang angrepsspillet.
MATCHVINNER: Paul Scholes feirer vinnermålet mot Arsenal i FA-cupsemifinalen 3. april 2004. Arsenals Patrick Vieira, Robert Pires og Sol Campbell fortviler.
– Den beste engelske midtbanespilleren siden Bobby Charlton, mente Sir Alex Ferguson.
Skotten kom imidlertid med en innrømmelse om Scholes.
– Det er ingen god lederstrategi å ta de gode folkene rundt deg for gitt. Jeg tok Paul for gitt, og det var feil av meg, forklarer Ferguson i sin andre biografi.
– I Champions League-finalen i 2009 startet jeg med Anderson, men byttet ham ut til pause etter at han hadde slått tre pasninger på 45 minutter, skriver skotten og legger til at Scholes kom inn med drøye kvarteret igjen av kampen og slo 25 pasninger.
I den samme boken forklarer Ferguson at det nesten er umulig å sette opp tidenes beste United-lag som spilte for ham, med så mange kvalitetsspillere han kunne velge blant.
Skotten skriver imidlertid at det er fem spillere som må være med på et slikt lag, og at Scholes er en av disse.
Juryen uttaler: Vi husker de vanvittige målene mot Aston Villa og Bradford, og ikke minst suseren mot Barcelona i semifinalen av Champions League i 2008 som sikret United finalebilletten. Vi husker scoringen i semifinalen av FA-cupen mot Arsenal i 2004 og finalemålet mot Newcastle i 1999. De fleste av oss husker også scoringen borte mot Inter i kvartfinalen av Champions League i 1999, som ga opphavet til Scholes-sangen som runget på Old Trafford i årevis. Men mange av oss er nok skyldige i å ha begått den samme feilen som Ferguson gjorde med å ta Scholes for gitt. For å sitere Joni Mitchell i sangen «Big Yellow Taxi»: «You don’t know what you’ve got ’til it’s gone». United har hatt gode midtbanespillere etter at Scholes la opp i 2013, men ingen som var på det samme nivået som rødtoppen. Scholes vant 25 troféer med United, deriblant 11 ligagull, Champions League to ganger og FA-cupen tre ganger. I mange år var Scholes en beskjeden fyr som prioriterte familien og som lot beina snakke for seg. Det var medvirkende til at han aldri fikk den oppmerksomheten som flere av lagkameratene fikk, men for United-fansen var det aldri noen tvil om at han er en av de største spillere som har akslet United-trøyen. Hans 19 sesonger og 718 kamper i klubben gjør at det bare er Ryan Giggs og Bobby Charlton som har flere kamper for Manchester United og det er kun ni spillere som har scoret flere mål for United enn Paul Scholes. Han var liten av vekst, men likevel en gigant i United-drakten.
Hele lista hittil:
8. plass: Paul Scholes 9. plass: Cristiano Ronaldo 10. plass: Roy Keane 11. plass: Bill Foulkes 12. plass: Wayne Rooney 13. plass: Harry Gregg 14. plass: Gary Neville 15. plass: Rio Ferdinand 16. plass: David Beckham 17. plass: Tommy Taylor 18. plass: Denis Irwin 19. plass: Roger Byrne 20. plass: Ole Gunnar Solskjær 21. plass: Nobby Stiles 22. plass: Johnny Carey 23. plass: Jack Rowley 24. plass: Paddy Crerand 25. plass: Peter Schmeichel 26. plass: Steve Bruce 27. plass: Charlie Roberts 28. plass: Michael Carrick 29. plass: Billy Meredith 30. plass: Edwin van der Sar 31. plass: Alex Stepney 32. plass: Nemanja Vidic 33. plass: Dennis Viollet 34. plass: Norman Whiteside 35. plass: Eddie Colman 36. plass: David de Gea 37. plass: Gary Pallister 38. plass: Joe Spence 39. plass: Ruud van Nistelrooy: 40. plass: Martin Buchan 41. plass: Tony Dunne 42. plass: Steve Coppell 43. plass: Mark Hughes 44. plass: Patrice Evra 45. plass: Andy Cole 46. plass: Brian McClair 47. plass: Arthur Albiston 48. plass: Harry Stafford 49. plass: Sandy Turnbull 50. plass: Sammy McIlroy
