Mye av tiden uten fotball har for vår del blitt brukt til å lage vår topp 50-liste over tidenes største United-spillere. Onsdag ble lista omsider fullført, og dere kan se den fullstendige lista i denne saken.
Det har vært mye hardt arbeid bak lista, og mange tøffe diskusjoner, før vi kom frem til 50 navn som vi følte burde vært med på lista.
Samtidig var det så utrolig mange flere navn som også fort kunne vært med. Alle i juryen måtte gå med på at spillere en egentlig ønsket å ha med, havnet utenfor lista.
Den beste måten å illustrere hvor utfordrende det var å finne 50 navn, er å vise frem 50 navn som ikke kom med!
Annonse
Det er altså det vi gjør i denne artikkelen. 50 navn har blitt kategorisert i ti forskjellige kategorier med fem navn i hver (noen av spillerne hører egentlig hjemme i flere kategorier), og de aller, aller fleste av disse navnene ble nevnt i våre diskusjoner.
Selvsagt vil det også være enda flere som kunne vært nevnt enn disse. Det sier vel sitt at undertegnede fikk dårlig samvittighet selv for å utelate spillere herfra, selv om denne artikkelen ikke er et resultat av lange diskusjoner i motsetning til topp 50-lista.
På hvert navn er det en link til den aktuelle spillerens spillerprofil her på united.no. Om dere har likt våre innsiktsfulle artikler om spillerne på topp 50-lista, så vil det garantert også her være mange historier å sette pris (ikke alle profiler er lange, men de fleste har fyldige artikler om seg).
IKKE I NÆRHETEN AV Å HAVNE I DENNE ARTIKKELEN: Disse ti kom helt øverst på topp 50-lista vår.
Før andre verdenskrig:
Vi må selvsagt ha med noen spillere fra før andre verdenskrig også, og disse fem spilte alle viktige roller i ulike perioder av klubbens historie før Busby revolusjonerte klubben.
Mange av de store spillerne i Busby-æraen kom med på topp 50-lista, eller er i andre kategorier i denne oversikten, men disse fem var alle meget gode spillere for klubben.
Annonse
De tre førstnevnte døde så altfor tidlig i München-ulykken, mens Berry måtte legge opp på grunn av skadene han pådro seg. Sadler kom noen år senere, og han var en viktig brikke i Busbys siste storlag, og startet blant annet Serievinnercupfinalen i 1968 (der han hadde innlegget til Bobby Charltons 1-0-mål).
1970-årene markerte slutten på Busby-tida, og det ble et rotete tiår med mye som skjedde. Det ble både nedrykk og opprykk, og ellers ble det tre FA-cupfinaler.
Vi tapte to av disse cupfinalene, men i 1977 vant vi finalen mot Liverpool – og om vi skulle velge én av disse finalene vi skulle vinne, så ville det jo blitt den.
Alle de fem spillerne under var i Uniteds startellever mot Liverpool, og mange av dem gjorde det så godt at de hadde hørt hjemme i flere av de andre kategoriene her også.
Det ble to FA-cup-titler på åttitallet, og mange supportere har gode minner fra denne tida.
Disse fem spilte alle for United på åttitallet, og enkelte av dem var ikke så langt fra å komme med. Mange regner for eksempel Paul McGrath som en av de beste forsvarsspillerne som noen gang har spilt for United.
MIDTBANEELEGANT: Ray Wilkins, som ble kåret til årets spiller av Supporterklubben både i 1982 og 1984.
Trippelhelter:
Trippelen, Uniteds utrolige triumf i 1998/99-sesongen, fortjener selvsagt en egen kategori.
Alle disse fem spilte en rolle i Uniteds trippeltriumf, og flere av dem var svært nære ved å komme med på topp 50-lista. Kanskje var det disse som ble hardest rammet av vårt ønske om å ha mange ulike tidsepoker representert?
Vi må selvsagt ha flere kategorier for Ferguson-tida, og disse fem spilte alle en vesentlig rolle i Fergusons suksess, selv om de aldri ble regnet som eneren.
Nani vil for noen kanskje være det mest overraskende navnet der, men i 2009/10, 2010/11 og 2011/12 var portugiseren både produktiv og god, og han har også hatt et av de viktigste sparkene på ballen i Uniteds historie: i straffesparkkonkurransen i 2008, da en Nani-bom ville sendt Champions League-troféet i John Terrys hender. Nani var den eneste United-spilleren i den straffesparkkonkurransen som på det tidspunktet måtte score. At han som 21-åring tålte det presset står det respekt av.
Så må en jo bare lure på hvor høyt Darren Fletcher ville havnet på topp 50-lista om han ikke ble rammet av ulcerøs kolitt. I 2008/09 og 2009/10 var Fletcher rett og slett stor, og han har alltid representert klubben på en meget god måte. Kanskje burde han vært med på topp 50-lista heller enn å være her…? Glem for øvrig ikke hans rolle i 4-3-seieren mot City – han scoret to mål, og ville vel fort blitt den store helten om ikke en Rio Ferdinand-tabbe gjorde det nødvendig med litt Ryan Giggs/Michael Owen-magi på overtid.
Annonse
Brown var øvrig med på både trippeltriumfen i 1998/99 og dobbelen i 2007/08. Han spilte størst rolle i sistnevnte sesong, hvor han spilte fast på høyrebacken, og i Champions League-finalen hadde han også en herlig målgivende pasning da han med venstrefoten (!) slo glimrende inn til Cristiano Ronaldo.
VIKTIGE: Park og Nani feirer førstnevntes seiersmål mot Liverpool i 2009/10-sesongen.
Kapteiner:
Disse fem har alle vært kapteiner for Manchester United – de fleste av dem for en stund siden, så det er ikke alle som er så godt kjent med alle disse navnene – men det er navn som det er verdt å kjenne til.
Antonio Valencia representerer en litt mer moderne tid, og var ikke blant de aller mest populære de siste årene, men vi bør ikke glemme at han faktisk var en veldig god spiller en periode – hvis 2011/12-sesongen hadde endt med seriegull, så ville kanskje Valencias store bidrag i den sesongen blitt husket enda bedre. Han vant også Sir Matt Busby Player of the Year-kåringen den sesongen.
CANTWELL: Her i seiersintervju etter å ha ledet United til triumf i FA-cupfinalen i 1963.
Finalehelter:
Det å være god når det virkelig gjelder er viktig, og her er noen spillere som på ulike tidspunkt har vært finalehelter for United.
Fire av dem scoret i viktige finaler for Uniteds del, og så hadde undertegnede også lyst til å plassere Clayton Blackmore i akkurat denne kategorien siden hans redning på streken i Cupvinnercupfinalen i 1991 tross alt er det viktigste han gjorde i United-karrieren!
At vi gikk for Pearson i denne kategorien av 1977-heltene var for øvrig fordi æren for det andre målet var noe mer delt, mens Pancho gjorde litt mer selv!
Brian Kidd (266 kamper) – Serievinnercupfinalen 1968
SØRGET FOR FERGUSONS FØRSTE TROFÉ: Lee Martin i FA-cupfinalen i 1990.
Lokale helter:
Det er selvsagt mange her i andre kategorier som er lokale helter, men vi følte uansett at det var passende å ha en egen kategori med fem lokale helter – på den måten fikk vi også plassert far og sønn Aston i samme kategori.
Aston jr. fortjener forresten sannsynligvis en høyere status blant supporterne sånn generelt – mange glemmer at han var den som ble kåret til banens beste i Serievinnercupfinalen i 1968. Han hadde slik sett definitivt også passet inn i finaleheltkategorien.
LOKAL HELT: Hvor høyt havner Marcus Rashford på lista om vi lager ny topp 50-liste i 2030, tro?
Toppscorere:
Det å ha vært Uniteds toppscorer er ikke nødvendigvis nok til å komme med på denne lista – som disse fem navnene viser. Så kan en jo selvsagt spørre seg: burde kanskje noen av dem vært med…?
Alle disse har i alle fall oppnådd det å være toppscorer i minst én Manchester United-sesong.
Sheringham kunne vært i mange av kategoriene her, for eksempel som trippelhelt eller som finalehelt, men vi har plassert ham her for å minne alle om at han har vært toppscoreren vår også, og ikke bare en viktig mann i mai 1999.
VINGHELT: Andrei Kanchelskis ble både toppscorer og Sir Matt Busby Player of the Year i 1994/95-sesongen – og ble solgt den påfølgende sommeren! Kanchelskis var en viktig mann i Fergusons første storlag.
