Øyvind Eide gjør taktiske analyser for united.no. Han er sportsdirektør for Norges Toppidrettsgymnas, UEFA PRO trener, veileder UEFA A og Mentor i prosjekt kvinnelige topptrenere. Trener i norsk toppfotball i ti år. Han rykket blant annet opp til Tippeligaen med Kongsvinger høsten 2009, og var trener for Stabæk kvinner mellom 2012 og 2016.
United kom ut med en klar plan til kampen om hvordan de skulle stoppe Liverpool. I etablert forsvar vel og merke. Denne fasen løste de brukbart.
Annonse
Men den fasen Liverpool er klart best i slik jeg ser det, er det som skjer mens ballen er fri, for eksempel etter en crosspasning, langpasning eller ved balltap. Da forflytter resten av laget seg ekstremt hurtig, med riktig avstander som skaper mye trøbbel for motstandere, også i United sitt tilfelle.
Først ser vi på det etablerte forsvarsspillet til United
Liverpool har mange strenger å spille på, og da er det opp til motstandere å prioritere hva man vil forhindre. For United sin del så ønsket de et tydelig press på de to som er de viktigste oppspillerne til Liverpool; backene.
Med utgangspunkt i en 5-2-3 formasjon, så gikk vingbackene til United i press på backene til Liverpool. De andre tok seg av å stenge vinkler inn i banen.
BILDET VISER: Etter at ballen har gått en runde i backleddet, så vendes ballen tilbake til Alexander-Arnold på høyreback. United har god kontroll på denne fasen, og lyktes ofte med presset sitt.
BILDET VISER: Liverpool vender spillet i backleddet igjen, og Wan-Bissaka vinner ballen fra venstrebacken. Når Liverpool blir tvunget til å vende spillet i backleddet, så tar den vendingen så lang tid, at United rekker å komme opp i press og komme etter med hele laget. United fikk også noen gode brudd på dette.
Men skal det høye presset fungere….
De må ha riktig utgangsposisjon, så de ikke får for lang vei frem, eller står så nærme at de markerer bort alternativet. De ønsker jo å vinne ballen der oppe, så de må lokke frem en pasning.
De må løpe fort nok. Løper de for sakte, så rekker de aldri komme i press.
De må time løpet sitt. Altså de må starte løpet i press på riktig tid. Aller helst så de kan bryte foran og vinne ballen, eller så de er i press når Liverpool-spilleren tar førstetouchet.
Annonse
BILDET OVER VISER: Over ser vi eksempel på et presspill som, dessverre, ble gjennomgangsmelodien. United gjør minst én av tre overnevnte momenter feil.
BILDET VISER: Til tross for at Virgil van Dijk sto feilvendt ved egen 16-meter på forrige bilde, så rekker han å snu med ball og legge den til rette før han spiller fremover. James er for sent inne.
BILDET VISER: Wan-Bissaka gjør tilsvarende feil her som James gjorde på forrige bilde, begge kommer altså for sent i press, så Liverpool rekker nok en gang å spille fremover i banen.
Valget av tre midtstoppere
Trioen på topp for Liverpool er ekstremt farlige.
Firmino dropper ofte ned, og finner rom mellom lagdelene til motstander. De venter på at noen fra backleddet støter opp i Firmino, og så stuper Mané og Salah inn i det rommet som åpner seg i backleddet.
Dette er ikke like farlig når United spiller med tre stoppere. Da kan fint en av stopperne støte ut, og det vil være nok spillere til å fange opp bakromsløpene.
Valget av tre stoppere er ingen dum tanke slik sett.
Annonse
Men i praksis, så får alle lag for tiden merke den intensiteten som Liverpool kommer med i slike bilder som dette.
BILDET VISER: Mottrekket som Liverpool kom med var å slå langt tidligere. Langt på kant eller crosspasning. Salah og Mané la seg bredere i banen. På dette bildet ser vi at United sprekker opp når pasningen går.
BILDET VISER: United får hentet seg inn igjen, og tar kontroll på de som er i feltet.
Men, så kommer Liverpool med de er best i verden på slik jeg ser det; 2. bølge.
Når de første bevegelsene har trykket backleddet til United langt inn i 16-meteren og nære eget mål, så kommer det spillere i sprint fra midten. Disse løpene er vriene å fange opp, og Liverpool fikk flere gode muligheter gjennom dette spillet. Denne andrebølgen er spesielt gunstig etter crosspasning, da laget i forsvar må bevege seg både hjem mot eget mål og sideveis etter ball.
I forrige bilde ser vi at det er Matic som er den spilleren som skal følge disse løpene. På bildet over ser vi at han er fraværende.
Her blir Matic rett og slett fraløpt.
Om det skulle være noen trøst, så har Liverpool terrorisert lag i hele verden med denne type spill i et par år nå. United er ikke alene om å slite mot dette.
BILDET VISER: Firmino får så en stor mulighet på 10 meter. Matic kommer det ene sekundet for sent. Liverpool bruker en crosspasning ut til kant eller høy back som en akselerator i spillet sitt.
De skrur opp tempo idet den pasningen går. Det er dette temposkiftet lag sliter med å henge med på.
United i angrep
Annonse
Liverpool forsvarer seg i 4-4-2 diamant, eller med tre flate spillere i toppresset. Det vil si at de er ekstremt smale i presset sitt. De får en gevinst av dette, i form av kontringskraft, da Salah og Mané er spillerne som ligger øverst i diamanten.
Men de har noen svakheter i dette forsvarsspillet som United kunne utnyttet bedre, spesielt siden de spilte med vingbacker.
BILDET VISER: Her ser vi et smalt Liverpool-lag. Det er plass utenfor midtbanen til Liverpool på Uniteds høyreside, der Wan-Bissaka ligger, men ikke minst er det plass ute til venstre, der Williams er på vei opp.
Williams kunne ligget høyere, tidligere, slik at Trent Alexander-Arnold hadde fått valget mellom å bli inne sammen med stopperen mot Martial eller skyve ut. Om Alexander-Arnold hadde skjøvet ut, så hadde Martial hatt 1v1 mot stopperen.
Samtidig ser vi at laget til Liverpool ikke bare er smalt, det er også et kort lag. De står høyt med backleddet sitt.
Men jeg opplevde at United ikke helt visste hva de skulle gjøre i spill mot etablert. Tydeligere fokus på å true bakrom, høyere backer og vending av spill ville gitt Liverpool flere utfordringer.
Her har Liverpool noe som United mangler. Evnen til å kunne crosse den pasningen med kraft og presisjon, som gjør at United kan få et momentum gjennom vending av spill.
Derfor ble det få slike vendinger, der United kunne angripe rett på backleddet til Liverpool. Om de hadde vært i stand til det, så hadde United tvunget Liverpool til å løpe med nesa hjemover, og etablere seg lavere i banen. Der er IKKE Liverpool like gode. De er klart best når de kan være fremoverettet i presset, slik som på bildet over.
BILDET VISER: I noen tilfeller så kom United seg høyere i banen med ballkontroll. Dette bildet viser flere interessante ting.
For det første vil et slikt type angrepsspill føre til dårligere kontringskraft for Liverpool; Salah er nå snart nede ved egen 16-meter. Av og til handler det ikke kun om å utnytte svakheter hos motstander, men også om å ta bort styrkene deres.
Å angripe med høy back, og å doble bredt i banen tvinger Liverpool til å komme ned med kantene. Nå er Salah 70 meter fra United sitt mål, og vesentlig mindre farlig.
Det andre vi kan se her, er den store plassen som Williams har. Dessverre skytes det, i stedet for å rulle opp angrepet og få overtall på kant.
Annonse
Men United fikk noen kontringer også
Dette er ulempen ved en slik type formasjon, da kan det bli få spillpunkter foran ballfører. Her er vi vant til å se ett United lag som har mye mer trøkk over kontringene sine.
Konklusjon
Dødballer løser ofte opp i kamper som kan være litt fastlåst. I starten av kampen lyktes United med presset sitt. United hadde ikke eliminert Liverpool sine styrker, men de stengte viktige rom, og fikk nok selvtillit gjennom denne starten.
Dessverre så scoret verdens beste midtstopper på corner.
Jeg opplevde Uniteds plan som en plan som la spesielt vekt på å ødelegge for motstander, og var ikke i særlig grad gjennomtenk for å skape sjanser selv.
Riktignok kom også United til flere sjanser, og burde/kunne scoret, men det er ingen tvil om at det er noen hakk opp til Liverpool.
Det handler om flere ting; blant annet en tydelig plan i spill mot etablert. Der Liverpool går seg fast, så gjør de noen justeringer, slik som beskrevet over, og tar tilbake kontrollen i kampen.
Når United går seg fast, så ser det litt mer krampaktig ut. Spillerne blir stående stille, og det blir store avstander mellom spillerne. Liverpool har korte avstander mellom spillerne, og om én av dem mister ballen så er nestemann rett bak for å ta den tilbake. Spiller for spiller er Liverpool også bedre for tiden.
Jeg savner den tydeligheten som Liverpool står for hos United.
