Mange United-supportere er opptatt av hvilke forsterkninger vi kommer til å kjøpe inn når overgangsvinduet etter hvert åpner igjen, men mange er også opptatt av at det skal komme forsterkninger fra egen avdeling i tillegg.
I en artikkelserie nå ser vi derfor på unggutta i de ulike lagdelene.
Om dere har vært på United-kamp, enten det er herrelaget, kvinnelaget eller noen av ungdomslagene, så er det store sjanser for at David Pritt var på kampen også. Mange kjenner ham som Academy Review på Twitter, og han har vært på godt over 100 kamper hittil i 2019/20-sesongen – der United-kamper på ulike nivå har klar soleklar hovedprioritet. Vi har snakket med Pritt til denne artikkelserien for å få hans vurdering av noen av akademispillerne, mens undertegnede (som også ser en del akademifotball, både på MUTV og live) også bidrar selv med egne tanker om spillerne.
Vi kommer ikke til å fokusere på Tahith Chong, siden han tross alt er ganske kjent for leserne våre allerede nå med sine 15 A-lagsopptredener, men han har ofte hatt den ene kantrollen på reservelaget denne sesongen.
På reservelaget har det ellers vært ganske stor utskiftning på kanten, og mange av de som har spilt på kanten har også spilt i helt andre roller.
En av dem er Largie Ramazani (ble 19 år i februar), som har vært en av våre mest typiske vinger tidligere, men som denne sesongen har gjort en meget god jobb i en spissrolle – muligens fordi behovet for ham har blitt enda større i den posisjonen siden Mason Greenwood bare har spilt to kamper på dette nivået.
At han står med 10 scoringer på 15+1 kamper denne sesongen, kan altså være et resultat av at han har spilt mye sentralt, men også som ving har han bidratt med mål – kanskje gjør hans vikariat (?) på topp ham til en bedre ving?
Ramazani er uansett en dribleglad spiller som det er vanskelig å ta ballen fra – uansett om det er når han dribler eller om det er når han mottar ballen i beina med ryggen mot mål med en forsvarsspiller bak seg.
Annonse
– Ramazani har god teknikk, og vet hvor målet står. Forhåpentligvis har han hodet på riktig sted og utvikler seg videre, sier David Pritt om belgieren.
I november ble Ramazani belønnet med A-lagsdebuten borte mot Astana, da han kom inn i sluttminuttene.
AKROBATISK TYPE: Largie Ramazani.
D’Mani Mellor (19 år) debuterte også mot Astana, og han har spilt enkeltkamper på kant, men han har spilt mest spiss (så vi skriver litt mer om ham i spiss-saken i denne artikkelserien). Han er uansett ikke regnet som det største talentet, selv om han arbeider knallhardt.
Spillere som Aliou Traoré, Arnau Puigmal og Dion McGhee (alle 19 år) har alle vært innom en kantrolle denne sesongen for reservene, med varierende hell.
Traoré og Puigmal (begge også omtalt i midtbanesaken) kom til United med store forventninger, men ingen av dem har slått helt til hittil. Det er uansett ingen tvil om at begge har evnen til å slå til med briljante øyeblikk, og spesielt Puigmal virker å ha tatt en del steg denne sesongen.
Vikariering på høyrebacken ser ut til å ha hatt god effekt for spanjolen.
– Han gjorde det utrolig bra på høyrebacken, og det har virkelig forbedret ham siden han nå prøver å vinne ballen tilbake og jobbe defensivt, noe han egentlig ikke gjorde da han først kom, sier Pritt om Puigmal.
PUIGMAL: Var med på benken mot Astana, men fikk ikke United-debuten. Her sammen med Luke Shaw.
Traoré er en sentral midtbanespiller som mange akademikjennere har irritert seg litt over siden han åpenbart har talent, uten å ha fått det ut mer enn glimtvis.
Annonse
Han har ofte blitt sammenlignet med Paul Pogba, og nasjonalitet har selvsagt spilt en rolle i den sammenligningen, men det er ikke helt umulig å forstå på godt og vondt hvordan den sammenligningen kan gi mening heller.
Foreløpig havner han nok noe mer på minussiden enn Pogba.
Han har uansett spilt noen gode kamper som ving, og Pritt synes også at han har klart seg fint der.
– Han har gjort det veldig godt, spesielt borte mot Swansea da han brukte musklene for å kjempe seg inn boksen og scoret [etter en aldri så liten piruett, red.anm.].
Men hva slags posisjon er han egentlig best i? Pritt liker Traoré egentlig best på den sentrale midtbanen siden han er stor og sterk, men flere av de beste kampene har kommet på venstrekanten.
Det er i alle fall en viss progresjon her.
UENIGHET: Kan det være en diskusjon om hvilken posisjon Aliou Traoré er best i, eller en diskusjon om hvor talentfull han egentlig er?
Dion McGhee har fortsatt ikke målpoeng for United-reservene (seks kamper fra start, fire innhopp), og har generelt ikke vist noe særlig som tyder på at han er en kandidat for førstelaget i årene som kommer. Da er nok sjansene større for både Puigmal og Traoré, selv om de også må få enda mer fart på utviklingen – og for de to er det jo ikke nødvendigvis på kanten at sjansen er størst – der har vi uansett større talenter på vei opp og frem.
Imponerende svenske
På U18-laget er det flere spillere som ser ganske spennende ut, og noen av dem har begynt å få spilletid for reservene også.
Aller best denne sesongen har kanskje svenske Anthony Elanga vært. 17-åringen har sørget for at David Pritt ser på venstrevingen som Uniteds sterkeste posisjon på dette nivået, og Elanga blir sannsynligvis et fast innslag for reservene snart – han ville kanskje vært det allerede om han ikke hadde vært ute med skade en periode.
Elanga står med sju mål og tre målgivende pasninger på sine ni kamper for U18-laget denne sesongen – og ofte har han vært veldig nær å score flere mål!
Annonse
– Elanga er en briljant spiller med mye tempo i kroppen, og en helsikes skuddfot. Jeg elsker å se ham spille, sier Pritt.
Annonse
IMPONERER: Anthony Elanga.
– Et stort talent
Shola Shoretire, som debuterte for Uniteds U19-lag i UEFA Youth League som 14-åring (!), er en annen spennende angrepsspiller som definitivt har mye fotball i seg.
Han holder også gjerne til på venstrevingen (men kan fint spille i flere andre posisjoner i angrepet), og fremstår som en naturlig kandidat til å ta over den plassen på laget for fullt når Elanga etter hvert flyttes opp permanent.
– Shoretire er et stort talent, og en for fremtiden. Han er fortsatt veldig ung, og jeg kan se for meg at han får en veldig god sesong for U18-laget neste sesong, sier Pritt.
Shoretire ble nylig 16 år, så han har definitivt fortsatt tiden på sin side.
Han er (som Greenwood) komfortabel med begge føtter, og han har allerede scoret sitt første mål på Old Trafford: Shoretire scoret nemlig det første målet da United vant 2-1 mot Wigan i kvartfinalen av FA Youth Cup nå nylig.
FORTSATT VELDIG UNG: Shola Shoretire.
Connor Stanley (18 år) har ellers gjort en grei figur på høyrekanten når han har spilt, men uten at han har fått noen til å sperre opp øynene heller.
Han kom til akademiet fra Birmingham i august 2018, og har til sammen 10+9 kamper i United-akademiet (det ene av innhoppet var for U23-laget, alt det andre er fra U18-laget), og han står foreløpig uten scoring. Han har to målgivende pasninger, men han må uansett jobbe en del med produktiviteten.
Charlie Wellens (17 år, sønn av Richie) har spilt vel så mye på den sentrale midtbanen, men har også spilt noen kamper som høyreving, og han har vært noe mer produktiv (fem mål og tre målgivende på 18 kamper denne sesongen, men mange av disse kampene altså sentralt). Tiden får vise hvor på banen han ender opp til slutt.
Ayodeji Sotona (17 år) er et irsk hurtigtog som definitivt ser spennende ut. Han er i utgangspunktet definert som en venstreving, men vi synes egentlig at han har sett mer spennende ut i spissrollen, og kommer til å skrive mer om ham i den saken.
Der kommer vi også til å skrive mer om Mateo Mejia og Noam Emeran, to spennende 17-åringer som også kan spille i flere offensive roller, men som har fått en vanskelig start i United på grunn av alvorlige skader.
På dette nivået fremstår United uansett som sterkere på venstrevingen enn på høyrevingen.
