Dette er historien om Glazer-familiens eierskap i United

Denne artikkelen ble publisert første gang i mai 2021 og gjengis her i sin orginale form i forbindelse med eierskapssituasjonen i United. 

Glazer-familiens eierskap i United var kontroversielt allerede fra dag én. Eller rettere sagt, det var kontroversielt allerede før den amerikanske familien overtok klubben.

Men sjelden har protestene mot dem vært så høylydte som nå.

Superligaen var den utløsende faktoren, men i realiteten var det 16 års intens misnøye med Manchester Unitedseiere som kom til overflaten på Old Trafford søndag ettermiddag. 

LES OGSÅ:
Dette er Glazer-familiens mange selskaper knytter til Manchester United

Dette er Glazer-familien

Da den amerikanske familien kjøpte seg opp i Manchester United, og lyktes med å overta klubben i mai 2005, var det forretningsmannen Malcolm Glazer som fikk det meste av oppmerksomheten på vegne av familien.

Etter det united.no kjenner til var det imidlertid sønnene Joel og Avram Glazer som var arkitektene bak overtakelsen på vegne av familien.

Det er også de to som har vært mest aktive siden, og på sett og vist forvaltet eierskapet på vegne av familien. Det gjør de fremdeles.

Joel og Avram Glazer er likestilte formenn og direktører i Manchester United, mens de øvrige fire Glazer-søsknene, Bryan, Edward, Kevin og Darcie Glazer Kassewitz er direktører.

De seks søsknene eide samtlige 124 millioner B-aksjer og ca 3 av de 39 millioner A-aksjene i United. Glazer-familien sitter i dag på ca 75 prosent av alle aksjene i United, men kontrollerer rundt 97 prosent av stemmene siden B-aksjene gir ti stemmer per aksje og A-aksjene kun én.

Slik kjøpte Glazer-familien Manchester United

I mars 2003 kjøpte Glazer-familien sine første aksjer i United.

I september samme år hadde familiens aksjeandel i United passert tre prosent (3,17%) som utløste en informasjonsplikt overfor klubbledelsen i United om familiens aksjekjøp i klubben.

Glazer-familien fortsatte å kjøpe seg opp på tampen av 2003 og i 2004. I oktober 2004 har Glazer-familiens holdingselskap Red Football kjøpt en samlet aksjepost som nærmer seg 30 prosent.

Om aksjeposten til Glazer-familien hadde passert 30 prosent ville de vært pliktige til å lansere et formelt bud for å overta hele klubben.

Det viser seg også at det faktisk var intensjonene til den omstridte familien å overta aksjemajoriteten i United, og gjennom 2004 hadde Glazer-familien samtaler med United-ledelsen.

Men i oktober samme år fikk samtalene en brå slutt.

Uniteds daværende administrative sjef David Gill forklarte hvorfor da han ble intervjuet av MUTV:

«Jeg tror det har en enkel forklaring. Vi har sett på forslaget og planene som Glazer-familien har lagt frem. Vi har analysert dem med våre rådgivere og nøkkelaspektet ved planene er gjeldsnivået som de ønsker å benytte for å gjennomføre oppkjøpet. Vi i styret føler at denne gjelden, sammen med businessplanen deres, ikke gjør prospektet attraktivt. Vi har sett mange eksempler på gjeld i i fotballen og hvilke vanskeligheter det medfører. Vi vet hva det vil innebære med gjeld i fotball og vi mener det ikke vil være passende for denne bedriften. Vi ønsker å ha en fornuftig struktur for at styret kan utvikle klubben videre», sier Gill.

Noen uker etter at samtalene mellom United-styret og Glazer-familien ble brutt, avholdt Manchester United årsmøte.

På dette tidspunktet hadde Glazer-familien som nevnt allerede en stor aksjepost i United og følgelig også en betydelig innflytelse, om enn ikke kontroll, i United.

Stikk i strid med rådene fra sitt daværende PR-firma Brunswick, stemte Glazer-familien mot gjenvalg av tre medlemmer av United-styret.

Uniteds kommersielle direktør Andy Anson, klubbens trofaste advokat Maurice Watkins og Philip Yea, sjefen for finansgiganten 3i, måtte derfor forlate styret.

Det skapte, ikke uventet, furore.

Manchester United slapp en pressemelding der klubbens styre uttrykket skuffelse over Glazer-familiens fremgangsmåte.

PR-firmaet Brunswick følte seg overkjørt og brøt kontakten med Glazer-familien.

Det samme gjorde, tilsynelatende, den amerikanske investeringsbanken JP Morgan som hadde sydd sammen finansieringsplanen til Glazer-familien.

Det de færreste vet er at på dette tidpunktet hadde JP Morgan og Glazer-familien allerede en avtale på plass om at banken skulle jobbe, i all stillhet bak kulissene, om Glazer-familien skulle gjøre alvor av sine oppkjøpsplaner.

Planene er så hemmelige at bare et absolutt minimum av sentrale personer får kjennskap til dem, deriblant Ed Woodward som på dette tidspunktet jobber for JP Morgan.

Manchester United får derfor kodenavnet «Mercury» i rapportene og oppkjøpsprosjektet får kodenavnet «Hampsted».

«Glazer scores own goal over Man Utd move», skriver Financial Times etter det kontroversielle årsmøtet på tampen av 2004.

En rekke aviser kaster seg på og skriver at oppkjøpsplanene nå ligger i ruiner, mens Uniteds styre ber Glazer-familien klargjøre sine intensjoner om hva de ønsker med sin aksjepost i United.

Det skal ikke ta lang tid før de får svaret.

Og nå skjer ting fort.

19. januar 2005, bare drøye to måneder etter det omstridte årsmøtet i United, og ca. tre måneder etter at samtalene mellom styret i United og Glazer-familien tilsynelatende ble lagt på is, avholdes et møte i lokalene til investeringsbanken Rothschild mellom banken og et team på fire fra PR-byrået Smithfields i London.

Møtet ledes av administrerende direktør i Rothschild Robert Leitao.

Spesielt interesserte drar muligens kjensel på navnet. Leitao skal nemlig senere skal få en plass i United-styret som leder av revisjonskomitéen, en plass han fremdeles har per 6. mai 2021.

Her meisles detaljene ut for hvordan Glazer-familien skal overta United.

I mai 2005 kjøper familien aksjeposten til John Magnier og John Patrick McManus på 28,7 prosent og utløser senere også resten av aksjonærene.

Magnier og McManus hadde havnet i en bitter offentlig konflikt med United-manager Sir Alex Ferguson over eierskapet og avlsrettighetene til hesten «Rock of Gibraltar». Irene innså at de umulig kunne vinne PR-krigen mot Uniteds mektige manager.

De ønsket derfor å selge seg ut av United. Timingen for Glazer-familien kunne knapt vært bedre og familiens overtakelsesplan lykkes.

Slik har Glazer-familien betjent gjelden

I midten av mai i 2005 hadde Glazer-familien sikret seg en eierandel på over 75 prosent som gjorde at de kunne ta United av London-børsen. Og en drøy måned senere var det akkurat det familien gjorde.

Da familien kjøpte Manchester United i 2005 for 790 millioner pund, skjedde det gjennom store låneopptak.

Finansgiganten JP Morgans lånepakke, med flere andre finansinstitusjoner som utlånere til Glazers var på 525 millioner pund. Et lån på 275 millioner pund, gitt av hedgefondene Perry Capital Limited, Citadel Horizons S.a.r.l. og OZ Management LLC som et Payment in Kind-lån (PIK-lån) hadde renter på over 14 prosent, og steg senere til over 16 prosent i 2010.

Glazer-familien fikk reforhandlet og redusert dette lånet i 2006, men betaler verken renter eller avdrag på lånet som vokser.

Det nye PIK-lånet, som ble inngått med JP Morgan den 16. august 2006, var på 138 millioner pund, men like før lånet ble tilbakebetalt, i november 2010, var summen kommet opp i 232,6 millioner pund, der rentene utgjorde hele 96,8 millioner pund.

PIK-lånene ble gitt til Red Football Joint Venture som var Glazer-familiens firma som eide United.

Selv om ikke Manchester United som klubb var direkte ansvarlig for lånet, ble det gitt til Glazer-familien med sikkerhet i aksjene i klubben.

Glazer-familien brukte rundt 70 millioner pund av en obligasjonsutstedelse i 2010 (som i ga over 500 millioner pund) på å håndtere PIK-lånene. Denne obligasjonsutstedelsen sammen med innfrielsen av PIK-lånene sørget for at klubbens gjeld ble betydelig redusert.

I oversikten over, fra Swiss Ramble, kan en se hvordan over 700 millioner pund har gått til å betale renter på lånene Glazer-familien tok opp, mens kun 244 millioner har gått til nedbeatling av gjeld.

Legg særlig merke til den betydelige nedbetalingen i 2011 (regnskapsåret 1.juli 2010 – 30.juni 2011) av både gjeld og renter. Dette skriver seg i all hovedsak fra innfrielsen av PIK-lånene i november 2010.

Uniteds gjeld i 2010 var kommet opp i hele 773 millioner pund da den var på det høyeste.

Det er også verdt å merke seg at utbetalingen av aksjeutbytte har kommet opp i ca 125 millioner pund. Denne summen er aksjeutbytte til alle som sitter på A- og B-aksjer i United på det aktuelle tidspunktet, og ikke bare Glazer-familien.

United.nos utregninger viser likevel at så mye som rundt 90 millioner av de 125 millioner pundene som har blitt utbetalt i aksjeutbytte har gått til Glazer.

Ingen andre Premier League-klubber betaler i dag regelmessig utbytte til aksjonærene. 

Legger du til bruttogjelden fra sist regnskapsår på ca. 526 millioner pund, ser vi hvordan kostnadene med å ha Glazer-familien som eiere er i ferd med å passere over 1,6 milliarder pund.

Økt verdi på United gir stor gevinst for eierne

Joel, Avram og Bryan Glazer besøkte Old Trafford for første gang for knappe 16 år siden. 

Allerede da skjønte de tegningen av hvor kontroversielt eierskapet deres i United skulle bli. Da de forlot Uniteds mektige hjemmebane sent på kvelden, haglet det med steiner og flasker mot den pansrede politibilen som de ble fraktet bort i. 

Med tanke på hvor fiendtlig velkomsten fra United-fansen var fra dag én, ville det vært fristende å konkludere med at Glazer-familiens eierskap i United ville bli kortvarig.  

Glazer-familien var imidlertid forberedt på at deres eierskap skulle være et maraton og ikke en sprint.

Glazer-familiens plan var at de kommersielle inntektene samt TV-rettighetene skulle stige, klubben skulle øke i verdi, og deres investering i Manchester United ville bli svært lønnsom. 

Planene, og ikke minst gjennomførelsen av dem, har blitt rost fra amerikanske finansfolk, men du skal lete lenge etter en Manchester United-supporter i England som forsvarer de amerikanske eierne. 

Og det som provoserte United-fansen aller mest var at store deler av gjelden i realiteten ble påført Manchester United som klubb og at klubben, som ikke hadde hatt noen nettogjeld siden 1931, plutselig verdens mest gjeldstyngede fotballklubb.  

United-fansen hadde hatt møter med ledende politikere i Storbritannia, de hadde demonstrert og en gruppe velstående United-fans prøvde sågar å komme Glazer-familien i forkjøpet og kjøpe klubben foran nesen på dem.  

Alt var fånyttes, men de enorme kostnadene ved å håndtere gjelden gjorde at Glazer-familiens eierskap i United var en noe skjør modell. En sesong eller to uten Champions League-inntekter kunne faktisk veltet hele prosjektet.

Salget av Cristiano Ronaldo til Real Madrid for 80 millioner pund sommeren 2009, kom på et tidspunkt der gjelden var i ferd med å komme ut av kontroll.   

Strategien til Uniteds eiere var likevel klar. Ved å bruke de økte kommersielle inntektene, og pengene fra de lukrative TV-avtalene klarte eierne å holde hodet over vannet de første trøblete årene. 

Og de hadde en uvurderlig hjelp i trofégarantisten Sir Alex Ferguson. 

Børsnoteringen som sikret all makt

I tillegg til innfrielsen av PIK-lånene var det en annen taktisk genistrek, sett med Glazer-familiens øyne, som kom samtidig med at Sir Alex Ferguson tok fatt på sin siste sesong som Manchester United-manager på sensommeren i 2012. 

Manchester United PLC ble registrert på Cayman Islands, samtidig som klubben gikk på New York-børsen.   

Og det er dette grepet som gjør at Glazer-familiens posisjon i dag er så vanskelig å rokke ved.   

Aksjestrukturen som ble gjeldende i Manchester United i forbindelse med lanseringen på New York-børsen i 2012, delte United inn i A- og B-aksjer. A-aksjene, som er tilgjengelig for allmennheten, gir én stemme per aksje, mens B-aksjene, som kun kan eies av medlemmene av Glazer-familien, gir hele ti stemmer per aksje. 

I den siste årsrapporten fra Manchester United opplyses det at det er ca. 39 millioner A-aksjer i omløp, mens det er hele 124 millioner B-aksjer i omløp.

De seks Glazer-søsknene har solgt unna de fleste av sine A-aksjer, og har også omgjort noen av sine B-aksjer til A-aksjer for å kunne selge dem.  

Nå sitter den amerikanske eierfamilien på ca 74,9 prosent av samtlige aksjer i United, men på grunn av de ti stemmene som hver av B-aksjene gir, kontrollerer familien i overkant av 97 prosent av stemmene i United.  

Med andre ord, de bestemmer alt, blant annet at det årlig utbetales over 250 millioner kroner i aksjeutbytte. Ca 3/4-deler av denne summen tilfaller Glazer-søsknene. 

Glazer-familien har vært med på å bygge opp de kommersielle inntektene fra i overkant av 40 millioner pund da de kjøpte United i 2005, til over 280 millioner pund.

Samtidig har inntektene fra TV-rettighetene for Premier League og UEFAs turneringer Champions League og Europa League økt kraftig.  

Disse inntektene er en sterkt medvirkende årsak til at det kun er byrivalen Manchester City som har hatt et større nettoutlegg, av alle europeiske toppklubber, på nye spillere siden Sir Alex Ferguson trakk seg tilbake i 2013.  

Men de knappe 720 millioner pundene som United har brukt netto på nye spillere de siste syv årene (det kommende sommervinduet er naturligvis ikke inkludert) er likevel betydelig mindre enn det Glazer-familiens eierskap har kostet Manchester United som klubb for å betjene renter og avdrag på gjelden som ble påført klubben (ca 1,6 milliarder pund). 

Men der klubbens omsetning en gang var rundt 25 prosent av klubbens totale gjeld, er i dag den årlige omsetningen nå større enn, eller på størrelse med gjelden.  

Med andre ord, gjelden er fremdeles stor, men den truer ikke Uniteds eksistens som toppklubb.   

Dette var Glazer-familiens strategi

I dag er det ganske enkelt å se hva som var Glazer-familiens strategi før oppkjøpet i 2005:

1. Sikre seg eierskapet i United, nærmest for enhver pris
2. Få kontroll på gjelden ved hjelp av refinansiering av lån og betydelig økte inntekter.
3. Få på plass den omtalte aksjestrukturen i United med A- og B-aksjer
4. Tjene penger på utbytte og å selge unna aksjer, og likevel sitte med makten i United.  

Et klart eksempel på dette fikk vi tidligere i vår da Avram Glazer, som sammen med broren Joel, er den mest aktive av de seks søsknene på eiersiden, la ut fem millioner B-aksjer for salg.

Får han den pålydende markedsprisen, etter at aksjene er omgjort til A-aksjer, vil han sitte igjen med en personlig gevinst på i overkant av 70 millioner pund. 

Manchester United vil ikke vil få en eneste penny av denne summen.  

At Glazer-familien har kunnet ta store låneopptak, latt Manchester United betale for finansieringen av disse, for så å se at det er Glazer-familien selv som utelukkende høster gevinsten av et eventuelt salg, opprører fansen.

Hva er alternativet til dagens eiere?  

United-supporterne ønsker ikke en rik sjeik eller en oligark som skyter inn penger i klubben.

Det store flertallet ønsker simpelthen en gjeldfri klubb som skal styres etter inntektene klubben selv genererer. Det vil de ikke få med Glazer-familien som eiere, og det store flertallet av United-fans ønsker derfor nye eiere. 

Et spørsmål som ikke har blitt stilt så ofte er imidlertid hva alternativet til dagens amerikanske eiere faktisk er.  

Manchester United er nå verdsatt til mellom 3,5 og 4 milliarder pund, selv om det er i overkant av verdien på samtlige aksjer i United om de ble solgt på det åpne markedet. 

Hadde Glazer-familien fått et bud på mellom 3,5 og 4 milliarder pund ville de høyst trolig solgt.

Men hvem er villige til å betale det for Manchester United i dag?  

Trolig ingen.

Selv ikke styrtrike eiere fra Midtøsten. 

Glazer-familien kjøpte United fordi de så et stort uforløst inntektspotensiale i klubben, men hvor stort er det samme potensialet de neste årene?

Manchester United har gjort solide fremstøt både i USA, Afrika og ikke minst Asia for å utnytte det kommersielle potensialet som ligger der. Selv om interessen er økende, særlig i Asia med Kina og India som de to største markedene, er det begrenset hvor stor den videre veksten kan bli. 

Et annet alternavtiv er at en gruppering av velstående finansfolk går sammen om å kjøpe United, men selv det virker usannsynlig med en slik prislapp.   

Derfor er det tredje alternativet, at Glazer-familienfortsetter et gradvis nedsalg i United, det mest realitiske i dag.

En økt innflytelse fra fansen i styrerommet i stedet må komme som en følge av en lovregulering fra myndighetene i Storbritannia. 

Det vil imidlertid ikke skje over natten.   

Hva blir det neste steget?

Den betente eierskapssituasjonen i United kan kanskje best sammenlignes med en langvarig ulmebrann, der man bare har ventet på at noen skulle helle bensin på bålet.

Og da det skjedde, var det paradoksalt nok Glazer-familien selv som blåste nytt liv i konflikten ved å gi sin tilslutning og medvirkning til Superliga-planene.  

– Jeg skal personlig jobbe målrettet for at tilliten vår hos fansen skal gjenopprettes, skrev United-eier Joel Glazer i et åpent brev til United-supporterne etter Superliga-kollapsen.  

Det kommer ikke bare til å bli en vanskelig jobb.  

Det vil være umulig.  

Det har nemlig aldri eksistert noe tillitsforhold mellom klubbens amerikanske eierfamilie og Manchester Uniteds fanskare, og mangel på kommuniskasjon fra eiernes side er kanskje den viktigste grunnen.

Joel Glazer er den eneste av søsknene som noensinne har gitt et intervju til media om eierskapet i United. Det intervjuet ga ham til klubbens egen TV-kanal, MUTV, ved overtakelsen i 2005.

Siden har det vært stille. 

Fordi Superligaen ble møtt med en slik massiv motstand fra alle hold, har Glazer-motstanderne imidlertid vind i ryggen. Fremtredende fotballeksperter står på fansens side. Det samme gjør en rekke politikere også. 

Men er det nok?  

Spørsmålet nå er om Glazer-familien har nådd et metningspunkt for de emosjonelle kostnadene ved sitt eierskap, eller om de kommer til å gjøre som de har gjort gjennom 16 år, sitte stille i båten, vente til den verste stormen gir seg, og fortsette med sin møysommelige strategi.

Det er vanskelig å vite hva som blir det neste steget, men bare en drøy uke etter at Manchester United forhåpentligvis klatrer til topps i Europa League i Gdansk, skal det avholdes årsmøte i Manchester United.

Du trodde kanskje det ville skje på Old Trafford?

Tro om igjen.

Det skjer i nemlig i lokalene til advokatfirmaet Woods Oviatt Gilman LLP med adressen 1900 Bausch and Lomb Place, Rochester, New York 14604. 

På agendaen står blant annet valg av de 12 representantene til styret i Manchester United.

Det blir første anledning for Glazer-familien til å vise om de mener alvor i å gjenoppbygge tilliten til fansen og innlemme supporterrepresentanter i styret.