– Det vil ikke føles riktig for meg å ha på meg en annen drakt

Marcus Rashford er rød som bare det, og han har ingenting imot å skulle bli en såkalt «one-club man», altså en spiller som spiller hele karrieren i samme klubb, slik som for eksempel Gary Neville, Ryan Giggs og Paul Scholes.

– For min del ser jeg aldri utover og bort fra Manchester United, og som guttunge gjorde jeg aldri det. I mitt hode vil det ikke føles riktig for meg å ta på meg en annen drakt, sa Rashford til SJA (den britiske foreningen for sportsjournalister), her gjengitt hos The Times for abonnenter.

– Jeg ønsker bare å gjøre det så godt jeg kan mens jeg er her. Forhåpentligvis er jeg her i lang, lang tid, sier en ydmyk Rashford.

Derfor er båndet til United så sterkt

Dette gjør nok ikke Rashford mindre populær i den røde delen av Manchester.

I 2020 har Rashford også sannsynligvis blitt Englands mest populære fotballspiller for sitt kampanjearbeid som har gjort mye for å forbedre situasjonen for sårbare barn i landet.

Rashford er godt kjent med problematikken selv, gjennom egen oppvekst i en fattig familie, og litt av grunnen til Rashfords kjærlighet til United er også innsatsen klubben gjorde for ham lenge før han ble stjerneskuddet som slo gjennom på spektakulært vis med fire mål på sine to første kamper for klubben.

– Alle de gode tingene som har skjedd dette året har kommet fordi Manchester United ga meg muligheten som guttunge, for jeg husker ikke bare det siste året eller de siste fem årene.

– Jeg snakker om den tiden da ingen kjørte bil i familien min, og jeg måtte komme meg til trening, og United hadde folk som kom for å ta meg med til treningsanlegget og tilbake hjemover da jeg var seks, sju, åtte og ni år gammel. Jeg snakker om den tiden da de innlosjerte meg da min mor slet hjemme da jeg var 11 år, og jeg var der til jeg var 16 eller 17, så det er langt dypere enn hva folk noen ganger kan se. 

– Folk ser bare hva som har skjedd siden jeg kom på førstelaget, men båndet jeg har med United er så mye større enn disse siste fem årene, og det vil for alltid være større enn min faktiske karriere, for de er grunnen til at jeg har blitt en fotballspiller. De har gitt meg muligheten til å uttrykke meg selv [gjennom fotballen], og til å finne ut at jeg hadde et talent for fotball.