– Det føles fremdeles litt uvirkelig

Den humørfylte Kristiansundsjenta skuer utover sin nye hjemmebane i Leigh.

I begynnelsen av september fikk hun drømmen oppfylt.

Nå er hun Manchester United-spiller, men innrømmer at det fremdeles er vanskelig å ta innover seg. 

– Det er ganske sprøtt, smiler den karismatiske keeperen og ser ut på den innbydende gressmatten. 

Så korrigerer hun seg selv en smule.  

– Det føles egentlig fullstendig sprøtt, ler hun. 

– En helt spesiell følelse

– Hver morgen, når jeg tar på meg treningstøyet med United-logoen og ser meg i speilet, er det nesten som jeg ikke skjønner hva som har skjedd. Det føles fremdeles litt surrealistisk. Jeg hadde som mål å bli United-spiller en dag, men jeg skal være ærlig nok å si at jeg ikke hadde trodd at det skulle skje så fort, forklarer Aurora Mikalsen til united.no.

I løpet av noen hektiske sommerdager i Oslo måtte nemlig de langsiktige planene hennes fremskyndes kraftig.

For Manchester United kunne ikke vente i fem år. Da kontraktsforslaget kom på bordet, fikk 23-åringen et av sitt livs enkleste avgjørelser.   

– Ting måtte skje fort 

Mikalsen kommer til møtet med united.no iført den kledelige røde genseren som Uniteds målvakter, både på herre- og kvinnelaget, bruker på trening.

Den 23 år gamle landslagskeeperen har så smått begynt å bli vant til tilværelsen som Norges første kvinnelige Manchester United-spiller. En historisk begivenhet som hun ikke har rukket å reflektere så mye over.

Det meste har nemlig gått i et heseblesende tempo i høst for den unge keeperen.

Overgangen til United inkludert.  

– Det hadde egentlig sin naturlige årsak. Overgangsvinduet var i ferd med å stenge, sier Mikalsen.  

 23-åringen tar oss med tilbake til de varme sommermånedene som ledet opp til kontraktstilbudet fra United som alt hadde fulgt Mikalsens stødige opptredener både for Kolbotn og det norske U23-landsleget. 

– Jeg fikk tilbud om å trene med United i sommer da klubben var på treningsleir i Norge, og det takket jeg selvsagt ja til. Jeg fikk et veldig godt inntrykk av Casey Stoney da jeg møtte henne. Jeg likte tankegangen hennes og filosofien hun står for. Samtidig fikk jeg muligheten til å jobbe på feltet med keepertrener Ian Willcock som jeg lærte utrolig mye av på kort tid. Ian er den suverent beste keepertreneren jeg har hatt noen gang, og en jeg lærer nye ting av hver eneste dag, smiler Mikalsen.  

Nytt keeperteam

Forrige sesongs bunnsolide sisteskanse Siobhan Chamberlain annonserte i sommer at hun venter barn.

Casey Stoney hentet derfor den engelske landslagskeeperen Mary Earps fra Wolfsburg.

Da den unge reservekeeperen Emily Ramsey pådro seg en skade i albuen var det imidlertid tynt i keeperrekkene bak Earps. 

Stoney agerte derfor sporenstreks, og valget falt på Aurora Mikalsen som United allerede kjente godt til.   

– Det gikk veldig fort, sier Aurora Mikalsen på ny og tar en kort kunstpause før hun legger til.  

– Men det måtte gå fort. Overgangsvinduet stengte torsdag 5. september og tid var plutselig ikke noe verken United eller jeg hadde mye av. United og Kolbotn ble til slutt enige, jeg fikk den nødvendige klareringen onsdag kveld, flyttet ut torsdag morgen og fløy deretter over til Manchester, forklarer Mikalsen.  

– Tilfeldigheter kan avgjøre 

Kontraktstilbudet fra United var en mulighet hun var fast bestemt på̊ å gripe med begge hender, for å bruke en passende målvaktsmetafor. 1. september ble hun presentert som United-spiller.

– Det er mange ganger tilfeldigheter som kan avgjøre fremtiden din. Noen ganger må du bare slå til når muligheten byr seg. Jeg har alltid drømt om å spille for Manchester United, og var fast bestemt på at om det en dag ble en mulighet ville jeg slå til. Uansett, slår 23-åringen fast.

United-manager Casey Stoney var også svært tilfreds med å få Mikalsens signatur på United-kontrakten.

«Aurora er et fantastisk talent med et stort potensial», uttalte Stoney til pressen da overgangen var i havn.

I et intervju med United-Supporteren sist sesong forklarte Stoney at jenter nå kunne drømme på lik linje med guttene om en United-karriere.

«Det viktigste er ikke troféene eller titlene. Det viktigste er at alle unge jenter nå kan vokse opp med en drøm om å spille for Manchester United.»

Lærte av Youtube

Selv om United i mange år ikke hadde eget kvinnelag, bar Aurora Mikalsen likevel på en drøm om en dag å spille for favorittklubben.

Det var en drøm hun hadde allerede som liten jente hjemme i Kristiansund. Det er kanskje ikke så rart at nettopp United ble favoritt­laget når verdens mest berømte nordmann kommer fra den samme byen og gikk gradene i Clausenengen, akkurat som den ferske United-keeperen.   

– Jeg kommer jo fra Kristiansund, akkurat som Ole Gunnar og ja, det var årsaken til at det ble United som ble mitt lag, smiler hun. 

Selv om Ole Gunnar Solskjær trollbandt United-fansen og fikk legendestatus blant supporterne verden over, var det en annen spiller som var den viktigste inspirasjonskilden for den unge målvakten.

Mikalsen bestemte seg nemlig relativt tidlig for å bli keeper, og spilleren som ble et forbilde for henne var en keeper som mang en gang gjorde livet surt for både Uniteds og andre Premier League-lags spisser.

– Skal jeg nevne en favorittspiller ville det faktisk vært Peter Cech. På sitt beste var han fantastisk. Jo, jeg var United-fan, men jeg var også veldig opptatt av å lære av de beste keepere. Jeg studerte ofte YouTube-videoer for å lære av de beste, avslører hun.

– Fantastiske treninger

Nå har 23-åringen fått fotball som sitt levebrød og det tok ikke lang tid før hun merket en betydelig forskjell i hva tilværelsen som profesjonell fotballspiller i England innebar sammenlignet med den hverdagen hun hadde i Norge. 

– Alt rundt fotballen er mye mer profesjonelt her i England. Det er tilrettelagt for at du skal kunne prestere på det beste nivået hele tiden. Alt er mye mer gjennomtenkt og mer planlagt, både på trening og i kamp. Treningene blir gjennomført i tråd med hvordan vi skal opptre i kamp og jeg har gode økter med egen keepertrener hver dag, hver dag, forklarer Mikalsen. 

I Norge måtte hun ha to jobber ved siden av og studerte i tillegg.

– Her føler jeg meg prioritert og privilegert, for ingenting overlates til tilfeldighetene. Hver økt er nøye planlagt. Det stilles større krav enn i Norge, forteller Mikalsen.

Spilte med guttene

Kravstore omgivelser er imidlertid ikke noe nytt for Aurora Mikalsen.

Den ferske United-keeperen sluttet seg til Arna-Bjørnar i Bergen allerede som 16-åring i 2012. Debuten i toppserien fikk hun for Bergens-klubben mot Vålerenga året etter, kun 17 år gammel.

De tøffeste kravene har oftest vært dem hun stiller til seg selv. Noe hun faktisk gjorde allerede i barndommen hjemme i Kristiansund.  

Selv om Mikalsen ikke var mer enn noen få måneder gammel da Ole Gunnar Solskjær skrev under for United, viste hun tidlig at hun mente alvor med sine ambisjoner.  

– Jeg begynte å spille fotball da jeg var syv år gammel. Jeg spilte på et guttelag og da keeperen ble skadet havnet jeg i mål. Jeg fortsatte å trene som utespiller også, men fikk tidlig sansen for å være keeper. Klubben hadde eget jentelag, men jeg har alltid vært veldig målbevisst og det ble bedre matching av å spille med guttene, forteller hun. 

Aurora Mikalsen innrømmer at det var et noe uvanlig valg for en ung jente.  

– Du må kanskje være litt crazy for å stille deg opp frivillig for å bli bombardert med skudd, ler hun.

Og fortsetter: 

– Jeg trigges veldig av å jobbe med detaljer, og det har alltid vært viktig for meg å komme ut av komfortsonen. Å spille med guttene var akkurat det jeg trengte. Jeg opplevde flere ganger at motstanderne prøvde å skyte fra midtbanen rett etter avspark. Arrogant? Ja, det var kanskje det, men jeg tenkte stort sett bare «OK, here we go again …». De sluttet med det ganske fort. Jeg hadde bein i nesen ganske tidlig, så nedlatende kommentarer prellet som regel av, smiler hun. 

Mikalsen spilte også flere kamper for Clausenengens G19-lag, og fikk en kamp som spiss i en NM-kvalifiseringskamp for klubbens J19-lag der hun attpåtil scoret ett av målene i en 3-0-seier mot Sundal.

Som tidenes første kvinnelige United-spiller fra Norge har landslagskeeperen Aurora Mikalsen nå selv blitt et forbilde for mange unge jenter som bærer på en proffdrøm.  Det er noe hun ikke har tenkt så mye på.  

– Kan jeg inspirere noen så er det hyggelig. Jeg har kommet hit fra relativt lille Kristiansund, og forhåpentlig vist at dersom man jobber hardt nok kan man oppfylle drømmene sine. 

– Keeperne må prioriteres

Uniteds reservekeeper har også et brennende ønske om at keeperrollen får en helt annen prioritet i de yngste alderstrinnene hjemme i Norge.  

– Det som er litt trist er at man som keeper i ung alder ofte blir satt litt på siden. Man blir som regel bedt om å gå ned i et hjørne og trene for seg selv sammen med en annen keeper. Jeg var heldig fordi vi hadde vi frivillige hjelpere som var keepertrenere i Clausenengen. 

I Kolbotn var Mikalsen vant til å spille fast for Toppserieklubben og hun har også vært fast inventar mellom stengene på Norges U23-landslag. Nå er hun i en utfordrerposisjon både på klubb- og landslag.

23-åringen har kommet til en klubb som kun slapp inn syv ligamål sist sesong. Det var færrest av samtlige ligaklubber i England, både på kvinne- og herresiden.

Den gode trenden har fortsatt denne sesongen etter opprykket til Women’s Super League (WSL). United opptrer særdeles godt organisert, og aller bakerst har nykommeren i mål, Mary Earps, vært bunnsolid.

Mikalsen vet at hun har en tøff jobb foran seg.

– Den defensive statistikken til dette laget er egentlig helt vanvittig. Så langt har ikke Casey gitt noen indikasjoner på at jeg skal spille i noen av cupturneringene, men mitt fokus er uansett å trene hardt og jobbe målbevisst for å bli best mulig, sier Mikalsen til united.no, fast bestemt på å gi absolutt alt når hun først har havnet i klubben hun drømte om som liten jente. 

– Kontrakten min er på ett år med opsjon på å forlenge med ytterligere ett år. Ambisjonen min er egentlig todelt. Frem til nå har det handlet om å komme inn i, og bli kjent med, spillergruppen og omgivelsene. Troppen har tatt imot meg på en strålende måte. Dessuten er jeg en ganske utadvendt person. På kort tid har jeg blitt kjent med nivået og lært mye. På lengre sikt er målet å bli førstekeeper både her og på landslaget, forklarer Mikalsen. 

Kristiansund-jenta har imidlertid ingen problemer med å være raus med rosende ord om konkurrenten på keeperplassen, Mary Earps.  

– På landslaget er det jevnt, men vi er tre keepere som er gode på ulike ting. I United konkurrerer jeg mot en målvakt som er mer komplett, eller har det meste. Derfor er det viktig med selvinnsikt når jeg setter meg mål og ta steg for steg. Samtidig er det også motiverende når målet er hardere å oppnå, påpeker hun.  

Venstrekjøring og regn

United-kvinnene både trener og spiller hjemmekampene i Leigh, en halvtimes tid vest for Manchester.

I en hektisk treningshverdag har det foreløpig ikke blitt tid til å hilse på hennes bysbarn som sitter i managerstolen på Old Trafford.  

– Ole Gunnar har vært på noen av våre kamper og vi har såvidt vinket til hverandre, men jeg har ikke snakket skikkelig med ham. De er travelt opptatt med sitt og vi med vårt, men jeg håper jo at det blir en anledning om ikke så altfor lenge, smiler hun.  

Trivselen i klubben er en sterkt medvirkende årsak til at overgangen til United har gått veldig bra. Enn så lenge har hun bare sporadisk fått se hva Manchester har å by på, men har funnet sin lille oase i småbyen Altrincham i utkanten av Greater Manchester.

Men én ting var atskillig mer trøblete å håndtere enn tøffe treningsøkter og regnværet i Manchester. 

– Venstrekjøring, kommer det kontant og lattermildt.  

– Dessuten regner det mye mer i Manchester enn jeg var vant med fra Oslo. Erfaringen med å ha bodd noen år i Bergen kommer godt med, smiler hun.

På hver eneste kamp Casey Stoneys jenter spiller, hjemme som borte, møter en rekke trofaste supportere opp.

De følger laget uansett.

Aurora og lagvenninnene tar seg alltid god tid til autografskriving og selfies med fansen.

Den takknemlige delen av jobben som profesjonell fotballspiller i Manchester United overskygger de få problemene som måtte melde seg, men er det noe hun savner fra Norge? 

– Jo, det er jo det. Jeg savner de jeg har vært vant til å ha rundt meg. Kjæreste, familie og venner. Legg til Norvegia og Freia på den listen så har du nok med det meste, ler hun.