– Det eneste som mangler er at han avgjør når det virkelig gjelder
Eksperter og supportere er fra seg av begeistring for hva Bruno Fernandes har tilført Manchester United. Ett år etter ankomsten gir US-redaksjonen 50-millionerkjøpet toppkarakter.
I konkurranse med 29 andre United-kjøp siden 2013 tar Ole Gunnar Solskjærs portugisiske playmaker en overlegen og lite overraskende seier i United-Supporterens kåring. Ingen var i nærheten av å utfordre Bruno Fernandes, som fikk toppkarakteren 10/10 i evalueringen til samtlige jurymedlemmer.
Det er en konklusjon TV 2-kommentator Øyvind Alsaker synes det er vanskelig å være uenig i.
– En gullsignering, sier Alsaker til United-Supporteren.
Den rutinerte kommentatoren kjente godt til Bruno Fernandes fra portugisisk liga. Han visste om alle målpoengene mannen født i september i 1994 i Porto-distriktet hadde stått for i den portugisiske hovedstaden. 39 mål og 28 målgivende på 83 kamper i ligaen, og 11 mål på 19 Europa League-kamper var fasiten da han ankom den røde delen av Manchester.
Men Alsaker var usikker på om spilleren som fikk tildelt trøye nummer 18 ville ta Premier League-nivået – i det minste på hvilket tidspunkt. Det har vært nok av eksempler på kvalitetsspillere som har trengt tid til å tilpasse seg Premier League.
Fotballkommentatoren karakteriserer kjøpet som en gullsignering. En spiller som kan løfte laget til trofénivå, og bli den katalysatoren som Eric Cantona ble for Sir Alex Ferguson på midten av 1990-tallet.
– Det kunne vært et usikkerhetsmoment, men dette gikk over all forventning og var helt sensasjonelt, og noe jeg absolutt ikke hadde sett for meg. Det mest imponerende var at han tok det med en gang. Han fikk så en coronapause og bare fortsatte etter tre måneder. Det er en prestasjon å ta det steget så fort og holde det jevnt hele veien, mener Alsaker.
En ny dimensjon
Også i Manchester hylles kjøpet av Bruno Fernandes. Samuel Luckhurst i Manchester Evening News mener det ikke er noen tvil om hvem som er Manchester Uniteds beste kjøp siden 2013.
– Han har løftet klubben både i symbolsk og bokstavelig betydning. United avanserte på tabellen og kvalifiserte seg til Champions League forrige sesong mye på grunn av ham. Av natur er han en spiller som stiller krav til dem rundt seg, men det har ikke skapt frustrasjon hos lagkameratene, sier Luckhurst til United-Supporteren.
Annonse
Dette gikk over all forventning og var helt sensasjonelt, og noe jeg absolutt ikke hadde sett for meg.
1. januar 2020 ble Bruno Fernandes klar etter overgangen fra Sporting CP. Allerede to dager senere var portugiseren iført den røde drakta, i ligakamp mot Wolverhampton på Drømmenes Teater. Og det var nettopp en drøm det skulle vise seg å bli. Riktignok ikke i debuten, men noen mente allerede der å se bevegelser og initiativ United ikke hadde vært bortskjemt med på flere sesonger. De fikk rett.
Hans første målpoeng kom i den andre kampen, borte mot Chelsea i ligaen, da han svingte corneren inn på hodet til Harry Maguire. Den første scoringen, den etter hvert så velkjente hoppende straffevarianten, kom i hans tredje kamp fra start, hjemme mot Watford. Da satt vi med hjertet i halsen. Han serverte i tillegg målgivende til Mason Greenwoods flotte 3-0-scoring i samme kamp.
Fernandes fulgte opp med ny straffescoring mot Club Brugge da United vant 5-0. Dette var den første virkelig fine kampen hans, og den som fikk oss til å tenke at «denne mannen kan bidra med noe ekstraordinært». Det første spillemålet kom mot Everton da han skjøt forbi keeper Jordan Pickford fra nesten 25 meter. I den påfølgende kampen viste han på ny sin klasse, denne gang i byderbyet på Old Trafford, med en frekk og herlig frispark-chip over muren til Manchester City, som Anthony Martial scoret på. Du husker den sikkert.
Da fotballen og verdenssamfunnet tok coronapause 12. mars sto spilleren med en fortid i Udinese og Sampdoria med tre mål og fire målgivende på sine ni første kamper (åtte av dem fra start).
United spilte med en ny dimensjon, noe helt annet enn da Andreas Pereira og Jesse Lingard forsøkte seg som hjelpeløse høner, for å si det litt stygt, i den den viktige tier-rollen. Endelig så vi den mellomromspilleren vi hadde savnet. Sjelden har sammenligningen med orkesteret som endelig fant sin dirigent passet bedre. Kunne det fortsette? Ja, visst! Bruno og orkesteret hadde brukt coronapausen til å finstemme instrumentene. Laget fremsto bare enda bedre. De løp mer, de løp riktig, og det var portugiseren som strødde om seg med pasninger og presise dødballspark. Han viste seg å være boksåpneren som fikk United til å slå de mindre gode lagene, lagene de gjerne hadde satt seg helt fast mot. De hadde blitt bedre til å skape og utnytte bakrom hos motstanderne.
Da sesongen var over, sto han med 12 mål og 8 målgivende pasninger. Denne sesongen har han bare fortsatt, og står i skrivende stund med 18 scoringer og 12 målgivende. Til sammen 30 mål og 20 målgivende på 56 kamper. Slå den!
Også når det gjelder skapte målsjanser imponerer Fernandes. Så langt denne sesongen (per 19. januar) har han skapt 52 målsjanser på sine 1302 minutter. I de europeiske ligaene har han kun Hakan Calhanoglu og Jack Grealish foran seg på lista. Mens AC Milan-spilleren har skapt 59 sjanser på 1387 minutter, har Aston Villa-kapteinen 55 sjanser på 1350 minutter. Til sammenligning har Kevin De Bruyne skapt 45 sjanser på sine 1188 minutter. Neste Premier League-spiller på topp 20-lista, er Mason Mount med 37 målsjanser på 1350 minutter.
Cantona ble katalysatoren for 90-tallet, men min mening er at United aldri noensinne har hatt en spiller som har utgjort en så stor forskjell på så kort tid etter en overgang fra utlandet som denne.
Bruno Fernandes gjorde lenge Paul Pogba overflødig i dette United-laget. Det kanskje beste eksempelet på Fernandes’ betydning var da han kom inn mot West Ham i begynnelsen av desember. Etter en svært svak første omgang på London Stadium snudde United kampen etter Brunos innhopp i pausen. På den ene omgangen han fikk, skapte han åtte målsjanser, noe ingen United-spillere har gjort de siste ti årene.
Han har i tillegg imponert med høy arbeidsmoral. Selv om han ikke er veldig fysisk i spillestilen (1,79 meter høy), jobber den offensive midtbanespilleren sokkene av seg og har blitt en foregangsspiller også på det området. Samtidig som han er leken og virkelig ser ut til å kose seg de gangene han slipper til på en fotballbane.
– Skulle ikke være mulig
Ansvarlig redaktør Dag Langerød var en av de fem i US-redaksjonen som mente at Bruno Fernandes fortjente toppkarakter.
– United var femte best i Premier League da Bruno kom 30. januar i fjor. Så var vi best med han på laget ut sesongen, og i skrivende stund er vi faktisk med i gullkampen – en god stund før jeg trodde vi skulle være der, sier Langerød.
– Du kan kalle ham en leder, vinner, innpisker, inspirator eller X-faktor, en spiller som stort sett gjør dem rundt seg litt bedre – samtidig med at han selv leverer sjanser, målgivende og mål nesten helt uten sidestykke, både i Uniteds historie og Premier League-historien.
Han har løftet klubben både i symbolsk og bokstavelig betydning.
– Husk også at han har gjort dette som en ny spiller i et helt nytt land, en ny kultur, en ny treningshverdag, en ny spillestil og med nye lagkamerater. Det skulle nesten ikke vært mulig. Legg til at han gjorde klubbskiftet i januarvinduet, noe som ofte snakkes om som en ulempe. Tross alt er det lettere å integreres på sommeren med en normal pre-season.
– Cantona ble katalysatoren for 90-tallet, men min mening er at United aldri noensinne har hatt en spiller som har utgjort en så stor forskjell på så kort tid etter en overgang fra utlandet som denne. En klink 10-er for påvirkning i min bok, mener Langerød og fortsetter:
– Så kan vi bare drømme om at det skal fortsette, og også passe oss for å være for kritiske hvis han – som andre mennesker – skulle møte en litt tøffere hverdag. Håpet for fremtiden er at Bruno får så mye kvalitet rundt seg at han, som Cantona, kan løfte noen ligatitler over hodet.
Annonse
Kan bli enda bedre
Annonse
Også Øyvind Alsaker er spent på om Fernandes kan føre mannskapet til Solskjær til ligagull. TV 2-kommentatoren mener det gjenstår for portugiseren å vise det samme nivået i storkampene. Bruno spilte i de tre tapte semifinalene i både FA-cupen (1-3 for Chelsea), Europa League (1-2 for Sevilla) og nå senest i ligacupen (0-2 for Manchester City). Riktignok scoret han både mot Chelsea og Sevilla, men uten at det tippet kampen i Uniteds favør.
– Kan han bli en spiller som avgjør slike kamper? Han har noe å hente der, sier Alsaker, som samtidig viser til Kevin De Bruyne, som han mener alltid leverer høy kvalitet – uansett motstand.
– Bruno virker som en vinner og en leder ute på banen. Hvis han produserer også når det virkelig gjelder, kan han bli en katalysator for et storlag, slik som Cantona var det.
– Ikke bare har Bruno Fernandes kommet inn dørene på Carrington, men Solskjær har også foretatt en helt nødvendig opprydning i stallen, mener Alsaker.
Spillere som Matteo Darmian, Chris Smalling, Ashley Young og Alexis Sánchez er borte.
– Med unntak av to plasser har Solskjær dobbel dekning på alle plasser. Både Bruno og kaptein Harry Maguire må med i startoppstillingen, men på de andre plassene, også på keeperplass, har Solskjær flere å velge mellom, og han kan sjonglere uten at de blir noe dårligere. I semifinalen i ligacupen mot Everton før jul var det jo nesten B-laget som produserte årsbeste i første omgang, sier Alsaker og fortsetter:
– Solskjær har bygget en god stall. Det er det mange som ikke helt har innsett. En stall som er mye bedre og mer homogen enn tilfellet var da Louis van Gaal og José Mourinho holdt på.
Når det gjelder spillere som kan gjøre Fernandes enda bedre, svarer Alsaker at det alltid er mulig å forbedre laget.
– Hvis man ser for seg Erling Braut Haaland i stedet for Anthony Martial, er han lettere å spille med. Braut Haaland er så distinkt i alt han foretar seg. Martial er opp og ned, og vanskeligere å forholde seg til.
Zlatan nummer to
Nærmest Bruno Fernandes i kåringen finner vi Zlatan Ibrahimovic på andreplass og Aaron Wan-Bissaka på tredjeplass. Det er en rangering lokalavisens Samuel Luckhurst sier seg enig i.
– Det er færre bekymringer rundt Wan-Bissakas offensive ferdigheter nå enn tidligere. Defensivt har han vært feilfri. Legendariske forsvarsspillere har beskrevet ham som verdens beste én mot én, sier Luckhurst.
– Ibrahimovic var en stor spiller, men han tar feil når han sier at han erobret engelsk fotball. I 2016/17-sesongen var han skyldig i mange kamper som endte uavgjort. Likevel scoret han 28 mål i en sesong da han fylte 35 år før United-karrieren i praksis var over da han skadet seg. Mourinho ga ham én sesong til, men det ble jo bare sju kamper før han reiste til solskinnet i Los Angeles, minner Luckhurst om.
Uniteds verste signeringer siden 2013? Radamel Falcao og Alexis Sánchez!