Han er den mestvinnende britiske spilleren gjennom alle tider. Han er den med flest kamper for Manchester United i historien. Trolig vil ingen av rekordene noen gang bli slått. Da må selv Sir Bobby Charlton overlate tronen til Ryan Giggs.
«And this could be the start of something very special»
Kommentatorlegenden Martin Tyler overdrev ikke.
Mike Newell og Dave Watson hadde i utgangspunktet sørget for å gjøre den regntunge ettermiddagen i Manchester helsvart for Manchester United-fansen, men de som var til stede på Old Trafford 2. mars 1991, ble vitne til noe som ble minst like spesielt som det Tyler hadde antydet.
Da Denis Irwin måtte gå av banen, og ble erstattet av en 17 år og drøye tre måneder gammel unggutt som det hadde gått gjetord om, var det debuten til spilleren som kom til å bli tidenes mest meritterte Manchester United-spiller.
Det var dagen en ny stjerne ble født.
Det var dagen da Ryan Giggs debuterte for Manchester United.
Annonse
Som en cocker spaniel
Annonse
To måneder etter debuten mot Everton, fikk Giggs en langt mer minnerik debut fra start i byderbyet mot Manchester City på Old Trafford. Giggs ble kreditert vinnermålet selv om ballen åpenbart gikk via City-forsvarer Colin Hendry.
At Giggs ble matchvinner mot nettopp City i sin ligadebut fra start var en skjebnens ironi.
Den unge waliseren var nemlig en av spillerne i Manchester Citys «School of Excellence».
Harold Wood, som var sikkerhetsvakt på The Cliff kjente til stortalentet og fikk overbevist Sir Alex Ferguson om å se nærmere på unggutten.
Første gang Uniteds legendariske manager så Giggs i aksjon var waliseren 13 år gammel og Ferguson beskrev Giggs som en «cocker spaniel som fløt oppå gresset mens han jaktet på et sølvpapir som blafret i vinden».
29. november 1987, på Ryan Giggs sin 14-årsdag, avla Ferguson Giggs et hjemmebesøk og Giggs skrev under for favorittklubben.
Det ble den spede starten på en United-karriere vi aldri har sett maken til, og trolig aldri kommer til å oppleve igjen.
Tidenes mestvinnende britiske fotballspiller ble i ufattelige 24 sesonger en av de viktigste årsakene til den største storhetstiden til et britisk fotballag noensinne.
Nøkkelspiller på rekordtid
Sir Alex Ferguson var kjent for å gi unggutter sjansen.
Det er nedfelt i Manchester Uniteds DNA.
Men han var også kjent for å matche de unge talentene gradvis. Ryan Giggs var et unntak. Han var rett og slett for god til å kunne holdes tilbake.
Etter en strålende sesong i 1991/92, der Giggs vant både den europeiske supercupen og ligacupen, etter at han selv hadde servert Brian McClair den målgivende pasningen, ble Giggs kåret til «Årets unge spiller».
Den utmerkelsen fikk han også sesongen etter da han ble den første i historien som vant prisen to år på rad.
Langt viktigere var imidlertid det etterlengtede ligagullet som endelig kom til Old Trafford igjen. I 1992/93-sesongen spilte Giggs hele 41 kamper og var en del av sentrallinjen til Ferguson som én av hele åtte spillere som spilte i minst 40 av de 42 ligakampene.
Kun den defensive konstellasjonen Schmeichel, Bruce, Pallister og Irwin hadde flere kamper i den påfølgende 1993/94-sesongen da United vant The Double for første gang i klubbens historie. Giggs bidro med hele 17 mål og hadde kun spissene Eric Cantona og Mark Hughes foran seg på toppscorerlisten.
Ryan Giggs skrev historie med Peter Schmeichel, Steve Bruce, Bryan Robson og Eric Cantona.
Han fortsatte å gjøre det samme med Andy Cole, Dwight Yorke, Paul Scholes og Roy Keane.
Enda et kapittel ble risset inn i historiebøkene med gullskrift da han sammen med Rio Ferdinand løftet Champions League-troféet blant annet med Wayne Rooney, som var to år gammel da Giggs skrev under sin første avtale med United.
Og da Giggs spilte sin siste og 963. obligatoriske kamp for Manchester United, hadde han lagkamerater som Adnan Januzaj, James Wilson og Tom Lawrence, spillere som ble født henholdsvis tre og fire år etter at Giggs debuterte for Uniteds førstelag!
Overtok rekorden i Moskva
Champions League-finalen i 2008 vil først og fremst bli husket for Edwin van der Sars strafferedning. Det ikke alle husker er at det var Ryan Giggs som scoret Uniteds siste straffespark som ble helt avgjørende for finaleseieren.
Det var en perfekt ramme rundt det som ble en stor personlig begivenhet for Giggs. Da han kom inn fra benken i Champions League-finalen i 2008, overtok han samtidig Sir Bobby Charltons rekord for flest kamper i Manchester United-drakten.
Knapt noen anledning kunne rammet inn den historiske begivenheten på en vakrere måte.
Det mest utrolige av alt er imidlertid at den da 34 år gamle Giggs holdt det gående i ytterligere seks sesonger.
Perfekt slutt for Fergie, men ikke for Giggs
Sir Alex Ferguson vant FA-cupen i 1990 uten Ryan Giggs. Han vant cupvinnercupen den påfølgende sesongen i regntunge Rotterdam uten Ryan Giggs, selv om waliseren hadde fått den første smakebiten på førstelagsfotball.
Men med unntak av de to første troféene, hadde Ferguson Giggs som sin lojale soldat når han sendte United i krigen for å vinne nye troféer.
Sammen vant de to 13 ligagull, 2 Champions League-titler, og 4 FA-cupmesterskap. De vant ligacupen, den europeiske supercupen, Klubb-VM.
Da Sir Alex Ferguson takket for seg våren 2013 var det også en annen klubblegende som gjorde det samme. Paul Scholes fikk 19 sesonger i United, men Ryan Giggs, som debuterte tre og et halv år før Scholes, fortsatte ytterligere én sesong.
Foruten den utrolige medaljefangsten kan Giggs se tilbake på en hel rekke personlige rekorder og utmerkelser fra en fantastisk karriere.
Han er tidenes mestvinnende britiske spiller
Har har fremdeles rekorden for flest målgivende pasninger i Premier League med 162
Han spilte i 22 sammenhengende Premier League-sesonger og scoret i 21 av dem
Han er den eneste spilleren som har scoret i 17 ulike Champions League-turneringer
Han ble den første spilleren til å score 100 Premier League-mål for Manchester United
Listen kunne vært så mye lenger for spilleren som også fylte rollen som spillende førstelagstrener under David Moyes, midlertidig manager etter at Moyes fikk sparken og som assistentmanager under Louis van Gaal.
Da Manchester United bestemte seg for å hente José Mourinho sommeren 2016, markerte det også en foreløpig slutt for Ryan Giggs i Manchester United.
Men ingen vil bli overrasket om han en dag vender tilbake til klubben i en offisiell rolle.
Til tross for sitt fantastiske og unike bidrag til United er det fremdeles en følelse av at Ryan Joseph Giggs har noe ugjort i Manchester United, klubben han dedikerte hele sin unike aktive karriere til.
Juryen uttaler:Ryan Giggs er den spilleren med desidert flest kamper for Manchester United, hele 205 flere enn Bobby Charlton som er nummer to. Han er også tidenes mestvinnende United-spiller og den mestvinnende britiske fotballspilleren gjennom alle tider. Hans lojalitet til Manchester United, og Sir Alex Ferguson er en unik historie. Giggs var ikke bare en United-spiller gjennom utrolige 24 sesonger, han var en svært viktig spiller gjennom hele karrieren. En ukuelig sult etter nye troféer og en ærgjerrighet som kun Sir Alex Ferguson kan matche gjør Giggs sin plass i United-historien fullstendig unik. Juryen har tidligere understreket at dette er vår liste over tidenes største spillere og ikke de beste, men troféer, suksess og lojalitet er viktige kriterier i kåringen vår. Og Giggs var blant de beste i over to tiår. Waliseren fikk også flere kamper enn klubblegendene Bryan Robson og Roy Keane, som viet det aller meste av sine karrierer til United, gjorde til sammen. Legger man sammen kampene til Alex Stepney og Peter Schmeichel, de to United-keeperne med flest kamper for klubben, er det fremdeles 26 kamper opp til Giggs. Det vitner om hvor enestående lang og innholdsrik karriere Ryan Giggs hadde i Manchester United. Vi vil trolig aldri se en lignende statistikk igjen. I skarp konkurranse med Sir Bobby Charlton, ender Ryan Giggs på toppen av vår liste. Derfor kårer united.no Ryan Giggs til tidenes største Manchester United-spiller.
Hele lista hittil:
1. plass: Ryan Giggs 2. plass: Bobby Charlton 3. plass: George Best 4. plass: Duncan Edwards 5. plass: Eric Cantona 6. plass: Denis Law 7. plass: Bryan Robson 8. plass: Paul Scholes 9. plass: Cristiano Ronaldo 10. plass: Roy Keane 11. plass: Bill Foulkes 12. plass: Wayne Rooney 13. plass: Harry Gregg 14. plass: Gary Neville 15. plass: Rio Ferdinand 16. plass: David Beckham 17. plass: Tommy Taylor 18. plass: Denis Irwin 19. plass: Roger Byrne 20. plass: Ole Gunnar Solskjær 21. plass: Nobby Stiles 22. plass: Johnny Carey 23. plass: Jack Rowley 24. plass: Paddy Crerand 25. plass: Peter Schmeichel 26. plass: Steve Bruce 27. plass: Charlie Roberts 28. plass: Michael Carrick 29. plass: Billy Meredith 30. plass: Edwin van der Sar 31. plass: Alex Stepney 32. plass: Nemanja Vidic 33. plass: Dennis Viollet 34. plass: Norman Whiteside 35. plass: Eddie Colman 36. plass: David de Gea 37. plass: Gary Pallister 38. plass: Joe Spence 39. plass: Ruud van Nistelrooy 40. plass: Martin Buchan 41. plass: Tony Dunne 42. plass: Steve Coppell 43. plass: Mark Hughes 44. plass: Patrice Evra 45. plass: Andy Cole 46. plass: Brian McClair 47. plass: Arthur Albiston 48. plass: Harry Stafford 49. plass: Sandy Turnbull 50. plass: Sammy McIlroy