– Han er den mest innflytelsesrike spilleren vi har sett i Premier League noensinne
Han kom brått og forlot United brått. I mellomtiden sørget han imidlertid for å skape en helt ny vinnerkultur på Old Trafford med sin herlige arroganse og sine blendende ferdigheter.
«Det har gått noen måneder siden vi sist snakket sammen, og jeg tenkte jeg skulle skrive til deg for å vise min respekt og hvor høyt jeg verdsetter deg.
Da vi startet treningen igjen, ventet jeg tålmodig for å se om du dukket opp igjen, men det var mer et håp enn realisme. Da jeg så deg i øynene på Mottram skjønte jeg at din tid i Manchester United var over. Likevel føler jeg at du skulle lyttet til rådet både din far og jeg ga deg, og tatt en lang ferie før du tok avgjørelsen din».
De første linjene i brevet fra Sir Alex Ferguson til Eric Cantona sensommeren 1997, levner ingen tvil om at franskmannen hadde en helt spesiell plass i hjertet til den legendariske United-manageren.
Røverkjøp til én million pund
På samme måte som Cantona hadde en helt spesiell plass i hjertene til Manchester United-fansen, som trykket den franske rebellen til sine bryst praktisk talt fra første dag.
Ferguson skriver videre:
«Jeg er sikker på at du har holdt et øye med resultatene, og som du kan se har vi gjort det ganske bra. Vi har hentet Teddy Sheringham for å erstatte deg, men han strever med å finne de samme rommene som han gjorde i Tottenham og han ligger for dypt i banen. Vi må gjøre noen justeringer. Ikke alle spillere skjønner hvor vanskelig det er å spille på vårt nivå, siden hver kamp er en cupfinale for motstanderne. Jeg bare håper han vil lykkes hos oss».
– HÅPER DU SER PÅ MEG SOM EN VENN: Sir Alex Ferguson forfattet et svært personlig brev til Cantona noen måneder etter at franskmannen la skoene på hyllen. Her er Cantona på besøk på Carrington flere år etter.
Brevet viser ikke bare den respekten Ferguson hadde for Cantona. Det viser også hvor personlig han er i kontakten med franskmannen, og hvordan han betror seg om sine bekymringer om Teddy Sheringhams første problemer i United.
En type betroelser som man kun deler med en venn som står en nær.
Cantona stod imidlertid ikke bare Ferguson nær.
Annonse
I løpet av fire og et halvt år opplevde Eric Cantona å bli det fremste forbildet for en hel generasjon av United-fans.
Annonse
Han snudde opp ned på klubbens forestilling av seg selv, og innførte en vinnerkultur man aldri hadde sett maken til på Old Trafford.
Cantonas overgang til United kom både brått og uventet. Leeds-formann Bill Fotherby ringte daværende Manchester United-formann Martin Edwards for å forhøre seg om Denis Irwin. Alex Ferguson svarte, ikke overraskende, tvert nei, men kontret med å be Edwards forhøre seg om Cantona.
THE DOUBLE: Eric Cantona kysser FA-cuppokalen etter at United har slått Chelsea 4-0 på Wembley. Cantona scoret to ganger fra straffemerket og United hadde vunnet dobbelen for første gang i klubbens historie.
Cantona hadde kommet på kant med Leeds-manager Howard Wilkinson kort tid etter at Leeds vant ligagullet våren 1992, og var villig til å selge.
Manchester United og Leeds ble enige på rekordtid og overgangssummen lød på nøyaktig 1 million pund, en sum Martin Edwards selv har bekreftet til United-Supporteren.
Den siste puslebiten
Da Cantona ankom Old Trafford i november 1992, hadde ikke United vunnet ligaen på 25 sesonger.
Da han la opp og forlot klubben i mai 1997, hadde rødtrøyene vunnet fire ligamesterskap på fem sesonger. Uten de kontroversielle karatesparkene på Selhurst Park ville det trolig blitt fem av fem mulige ligatitler for Cantona i United.
– Eric var den siste biten i sjefens puslespill. Han ga en dimensjon til spillet som vi ikke hadde hatt før, forklarte Bryan Robson til United-Supporteren.
Steve Bruce gikk enda lenger.
– Eric var simpelthen den beste spilleren jeg hadde sett. Han var selve nøkkelen for oss. I alle mine år som United-spiller så jeg aldri en annen spiller som Old Trafford tok til seg på samme måte. Scenen var skapt for ham, sa Bruce til US.
Robson og Bruce var United-kapteinene før Cantona fikk det ærefulle oppdraget. Deres unisone hyllest av franskmannen reflekterer også det fansen følte.
Franskmannens betydning for rødtrøyene i Fergusons første storhetstid i klubben kan simpelthen ikke overvurderes.
MATCHVINNER OG KAPTEIN: Eric Cantona var den første United-kapteinen i historien som var født utenfor Storbritannia og Irland som kunne hevet FA-cuppokalen. Det skjedde etter at United hadde vunnet «The Double» for andre gang på tre år ved å slå Liverpool på Wembley 1-0. Matchvinner? Cantona, selvfølgelig.
Han var lederen på banen. Den som gikk foran om det buttet i mot. Spilleren som slo de forløsende pasningene, scoret de viktige målene, men kanskje viktigst av alt:
Han fikk United-spillerne til å føle seg noe i nærheten av uovervinnelige. Det er ikke uten grunn at flere av hans tidligere lagkamerater fremhever 1993/94-utgaven av United som det sterkeste og beste laget Ferguson rådet over.
Og flere av dem var med på den magiske 1998/99-sesongen!
– Håper jeg finner en ung Cantona
Tilbake til Fergusons brev:
«Jeg føler fremdeles, som vi diskuterte mot slutten av forrige sesong, at vi trenger en spiss i ypperste klasse. Det vil alltid bli et problem for oss på grunn av lønnsstrukturen i klubben. Det er synd, for når du er på toppen bør du hente de beste spillerne for å hindre konkurrentene å ta deg igjen… Jeg har fremdeles ikke vunnet den gjeveste europacupen og det plager meg noen ganger. Uansett, jeg må bare fortsette og ikke sette opp en mental barriere. Jeg har alltid hatt tro på, og tillit til, spillerne mine og det ønsker jeg å fortsette med. Jeg håper en dag at jeg kan oppdage en ung Cantona. Det ville vært en drøm!».
Cantona spilte bare fem sesonger i Manchester United og han er bare nummer 25 på listen over tidenes mestscorende United-spiller.
Listen over spillere med flere kamper for United enn Cantona teller langt over 100 spillere.
Likevel er det ingen spiller som har betydd mer for et lag i Premier League-epoken i en bestemt tidsperiode, enn det Eric Cantona gjorde for Manchester United fra 1992 til 1997.
Cantona var den siste biten i Fergusons puslespill. Han var den store drivkraften bak «The Double i 1993/94-sesongen», men selv hans 25 scoringer den sesongen, blekner i forhold til den ekstremt viktige rollen han spilte to år senere.
Matchvinner i seks 1-0-seire
I oktober 1995 gjorde han comeback mot Liverpool etter utestengelsen. I gatene kunne en se fans med alpeluer, snurrebarter og franske flagg.
Det var som Messias hadde ankommet Old Trafford og for United-fansen føltes det slik.
Franskmannen berget 2-2 og poengdeling med sitt straffespark og både United og Ferguson hadde fått sin frelser tilbake.
16. januar 1996 vant United 2-1 borte mot Sunderland i FA-cupen. Resten av sesongen spilte United ytterligere 20 kamper.
ET UNIKT FORHOLD: Sir Alex Ferguson skjønte at Eric Cantona måtte behandles annerledes enn alle andre. Skottens behandling gjorde at han fikk det beste ut av Cantona og sammen var de toneangivende i en ny storhetstid for klubben.
Laget vant 18 av dem, spilte én uavgjort og hadde kun ett nederlag, det berømte tapet mot Southampton, med draktskiftet i pausen.
Cantona scoret 15 av Uniteds mål den våren og hele seks ganger, inkludert FA-cupfinalen mot Liverpool, ble franskmannen matchvinner i en 1-0-seier.
1-0 mot Newcastle på St. James´Park, blir av mange fremhevet som kampen der Manchester United og Sir Alex Ferguson fikk det mentale ovetaket på Kevin Keegan og Newcastle.
– Jeg vil aldri glemme alt du ga for meg
Sir Alex Ferguson og Eric Cantona fikk aldri oppleve å vinne Champions League sammen, men den mentaliteten og vinnerkulturen Cantona innprentet i United-garderoben ble utslagsgivende også for United-laget som gjorde nettopp det, to år etter at Cantona la opp.
DEN SISTE KAMPEN: United-spillerne feirer ligagullet etter å ha slått West Ham på 1996/97-sesongens siste dag. På dette tidspunktet er det bare Eric Cantona som vet at han har spilt sin siste kamp for United.
For United-fansen har Eric Cantona forblitt en kultfigur og en legende til dags dato.
Ingen som så franskmannen spille vil glemme det og fremdeles runger Cantona-sangene på Old Trafford, ikke minst rundt juletider når det synges om «Twelve Cantonas».
Sir Alex Ferguson setter ord på det United-supporterne føler og avslutter brevet til Cantona slik:
«…Det viktigste for meg er å minne deg på hvilken stor spiller du var for Manchester United og hvor takknemlig jeg er for alt du ga for meg. Jeg vil aldri glemme det, og det håper jeg heller ikke du gjør. Du er alltid velkommen hit om du så bare vil stikke innom for en kopp te. Ingen stor fanfare, men bare en vennskapelig prat. Det ville betydd mer enn noe annet for meg. Eric, du vet hvor du finner meg, og nå som du ikke lenger er en av spillerne mine, håper jeg du vet at du har en venn».
Juryen uttaler: Eric Cantona er simpelthen den mest innflytelsesrike spilleren vi har sett i Premier League. Han var en aristokrat, og fansen elsket arrogansen hans. Cantona var imidlertid også den som satte standarden på treningsfeltet, og ble et forbilde for «Class of 92». Det har egentlig bare skjedd to ganger i historien at en enkeltspiller nærmest har dratt et United-lag til ligagull på egenhånd. Cristiano Ronaldo gjorde det i 2007/08, men Cantona var enda viktigere i 1995/96. Den vinnerkulturen som ble skapt i Manchester United med Cantona, la grunnlaget for en storhetstid under Sir Alex Ferguson som vant millioner av fans verden over og som også ble viktig rent kommersielt for United. Men det er først og fremst fotballen vi husker ham for, og en vidunderlig tid i United. Juryen er ikke i det minste tvil om at frankmannen fortjener en plass blant Manchester Uniteds aller største legender. Vive la France, Oh Ah Cantona!
Hele lista hittil:
5. plass: Eric Cantona 6. plass: Denis Law 7. plass: Bryan Robson 8. plass: Paul Scholes 9. plass: Cristiano Ronaldo 10. plass: Roy Keane 11. plass: Bill Foulkes 12. plass: Wayne Rooney 13. plass: Harry Gregg 14. plass: Gary Neville 15. plass: Rio Ferdinand 16. plass: David Beckham 17. plass: Tommy Taylor 18. plass: Denis Irwin 19. plass: Roger Byrne 20. plass: Ole Gunnar Solskjær 21. plass: Nobby Stiles 22. plass: Johnny Carey 23. plass: Jack Rowley 24. plass: Paddy Crerand 25. plass: Peter Schmeichel 26. plass: Steve Bruce 27. plass: Charlie Roberts 28. plass: Michael Carrick 29. plass: Billy Meredith 30. plass: Edwin van der Sar 31. plass: Alex Stepney 32. plass: Nemanja Vidic 33. plass: Dennis Viollet 34. plass: Norman Whiteside 35. plass: Eddie Colman 36. plass: David de Gea 37. plass: Gary Pallister 38. plass: Joe Spence 39. plass: Ruud van Nistelrooy 40. plass: Martin Buchan 41. plass: Tony Dunne 42. plass: Steve Coppell 43. plass: Mark Hughes 44. plass: Patrice Evra 45. plass: Andy Cole 46. plass: Brian McClair 47. plass: Arthur Albiston 48. plass: Harry Stafford 49. plass: Sandy Turnbull 50. plass: Sammy McIlroy
