Dagen er din, Danny

Det er unektelig en smule absurd. Det skulle egentlig vært omvendt. Og det er slik for de aller fleste. Men ikke for Dany Welbeck. Roy Hodgsons urokkelige tro på United-kanten kan imidlertid være akkurat den inngangsbilletten 23-åringen trenger til Louis van Gaals Manchester United.

Spiller på tillit, ikke nåde

I England, og blant engelskmenn i Brasil for den slags skyld, er nesten alt fokus rettet mot Welbecks lagkamerat, Wayne Rooney. «Den hvite Pele», «nasjonens kjæledegge», «Englands håp». Skal han få tilbake sin foretrukne 10-er-rolle, eller blir han brukt på kanten på ny. Bør han i det hele tatt få starte etter det mange mente var en blek forestilling mot Italia? Eksperter og journalister analyserer og kritiserer.

For meg er debatten ganske meningsløs. Wayne Rooney starter garantert mot Uruguay. Og jeg er villig til å vedde ganske mye på at det blir like bak Englands klart farligste angrepsvåpen om dagen, Daniel Sturridge. Jeg er mer interessert i om Danny Welbeck starter. Det er ikke like selvsagt. Men oddsene er på Welbecks side. Roy Hodgson liker ham og Roy Hodgson stoler på ham.

Dessuten sørger Alex Oxlade-Chamberlains skade for at det blir vanskelig for Hodgson å finne alternativer til farten Welbeck gir England på kanten. Og dette kan bli United-vingens store sjanse. Ikke bare til å hjelpe England videre i VM og dermed befeste og rettferdiggjøre hans posisjon på laget. Dette blir også Danny Welbecks mulighet til å vise hvordan han kan blomstre når en manager har 100 prosent tillit til ham.

Slik har det ikke alltid vært i United. Roy Hodgson har, før oppgjøret mot Uuguay, ledet England i 29 kamper. Danny Welbeck har spilt i 21 av dem. Enten fra start eller som innbytter. Men statistikken forteller mer. Seks av de åtte kampene han ikke har spilt under Hodgson, har vært treningskamper, eller privatlandskamper om du vil.

Av kamper med betydning er det kun nedsablingen av San Marino (8-0 borte) og VM-kvalifiseringkampen mot Ukraina i september i fjor at Welbeck ikke har spilt og til sistnevnte kamp var Welbeck skadet. Det er derfor mer enn fagre ord når Roy Hodgson sier at Welbeck er en nøkkelspiller for hans England. Kanskje er han derfor en av de få som har fått et rykte på seg for å spille bedre på landslaget enn han gjør på klubblaget. Og kanskje er det derfor at skåringsraten hans er såpass bra som 0,38 mål per kamp under Hodgson, mens den i United ligger på beskjedne 0,26 mål per kamp.

Visnet etter jul

– Landslaget er derfor en perfekt utstillingsarena for Welbeck til å vise at han også fortjener en plass på Louis van Gaals nye United. Ulikt, veldig ulikt David Moyes sine klassiske vinger som matet spissene med innlegg fra kant, ønsker Louis van Gaal ballsikre kantspillere som kan søke innover i banen, utfordre med ball og følgelig gi mer fleksibilitet i spillet. Det er trolig gode nyheter for Juan Mata, Shinji Kagawa og Adnan Januzaj. For Ashley Young og Antonio Valencia er det trolig større grunn til bekymring. Hva det betyr for Nani er sannelig ikke lett å si. Han virker nesten til å ha levd i sin egen verden i halvannen sesong der skadene bare er en del av, og slett ikke hele, problemet. Men hva med Danny Welbeck?

“Du finner ikke en eneste person på Carrington som har et vondt ord å si om Danny”. Ikke bare er han en “Local lad”, men han er også svært godt likt og respektert av de andre i gruppen, såvel som av trenerteam og støtteaparat. Hvorfor? Fordi han er en bra spiller og en fin fyr. Hvor mange ganger har du sett Danny stjele avisoverskriftene av de gale årsakene? Aldri. Det er aldri, aldri bråk med Danny”. Alle håper det virkelig løsner for ham snart, for det er problemet. Han skårer ikke nok mål”.

Under arbeidet med “Dokument Moyes” snakket undertegnede flere ganger med folk som kjenner United-miljøet fra innsiden. Mange ganger gikk samtalene over fra å handle om Moyes til å ha fokus på spillerne og posisjonene de har i klubben. Det var et artig innblikk. Teknisk sett er Robin van Persie den desidert beste spilleren i klubben. På treningsfeltet gjør han jevnlig ting som får de andre til å måpe, og virkelig underbygger det Arsene Wenger sa til Sir Alex Ferguson da skotten kjøpte Van Persie: Han er faktisk enda bedre enn du tror.

Nemanja Vidic var ofte like tøff på trening som i kamp. Ikke alle lagkameratene likte det. Eller rettere sagt, mange ble dritforbanna over akkurat det.

Anderson ble savnet i garderoben for sitt fantastiske humør. Han kunne finne på å klype lagkameratene i rumpen før et offisielt lagbilde skulle tas eller danse uoppfordret selv om laget hadde tapt. Slik fikk han humøret tilbake i gruppen.
Det var få eller ingen slike historier om Danny Welbeck. Man snakket i stedet om en jordnær gutt fra Manchester som samtlige i United-miljøet virkelig ønsket skulle ta det siste steget. Han er den eneste etablerte førstelagsspilleren på United som faktisk er fra Mancheser i dagens United-tropp. Det gjør ønsket bare sterkere.

Men det er et problem. Forrige sesong begynte lovende for Welbeck. Han fikk sjanser og han tok vare på dem. Han skåret mål, og i en ellers blytung første halvdel av sesongen, var Welbeck et av få lyspunkt på United, sammen med Davd de Gea, Wayne Rooney og en av spillerne som konkurrerer om plassen på kanten, Adnan Januzaj. Men fjorårets sesong forteller også en annen historie. På sesongens fem første måneder, fra 11. august til 11. januar, noterte Welbeck seg for pene ti nettkjenninger. Mer enn godkjent, særlig om vi også legger til at han var skadet deler av høstsesongen. Siste nettkjenning kom imidlertid på Bryan Robsons bursdag. Da viste kalenderen 11. januar, motstander var Swansea og det var bikkjekaldt i Manchester. I løpet av sesongens fire siste måneder kom det nada. Null og niks. Åtte kamper fra start og syv som innbytter forteller også en historie om en manager, David Moyes, som ble ganske rådvill og byttet kantspillere hyppig på desperat jakt etter sin beste førsteellever. Danny Welbeck fikk sine sjanser, men i likhet med mange andre tok han dem ikke.

Helt på kanten

Situasjonen med Danny Welbeck kan mine litt om den United hadde i 1991/92 sesongen da Mark Hughes fikk fullstendig måltørke utover vårparten. Det gjorde at Sir Alex Ferguson den påfølgende sommeren kjøpte Dion Dublin, og noen måneder etter Eric Cantona. På Uniteds reservelag hadde også ryktene om et rødhåret ballgeni begynt å sirkulere.

Og trolig må Danny Welbeck gjøre som Paul Scholes. Innse at hans beste sjanse til å spille fast for United vil være i en annen posisjon enn den han selv foretrekker. Nå har riktignok Welbeck spilt på kanten flere sesonger allerede, og han er bare er 23 år gammel. Likevel kan han ikke ha merkelappen ung og lovende hengende på seg stort lenger.

Wayne Rooney jublet som en gal med resten av United-laget i Moskva-regnet i 2008. Da var han bare 22 år, men likevel en av de aller mest sentrale spillerne på United. Det samme var Cristiano Ronaldo. Han var 23. Da Paul Scholes var 23, hadde han allerede gjort midtbaneposisjonen til sin og feid unna tøff konkurranse. 23 år gammel kom Ole Gunnar Solskjær til United. Alle husker hvilken karriere han fikk. Superinnbytter ja, men målgarantist åkkesom.

Ruud van Nistelrooy var bare 24 da Ferguson første gang ville hente ham. Like gammel som Danny Welbeck vil bli i november. Jeg er ganske sikker på at Louis van Gaal vil se på United-troppen og tenke at syv-åtte kantspillere er for mye. Welbecks løpskapasitet og innsats er det ingen som betviler, men det alene er neppe nok for Van Gaal. Han må vise at han kan prestere på verdens største arena som VM er. Da er også sjansene til en lengre karriere på verdens stolteste klubbarena gode.

For Welbeck selv er det viktig at han leverer varene i kveld og dermed forhåpentligvis i resten av mesterskapet for England. Men det er også viktig for identiteten til United at han lykkes. Det blir tøffere og tøffere for akademispillere å komme gjenom nåløyet til førstelaget, og Welbeck er en av svært få som har maktet det de siste årene. Ingenting gleder United-fans på samme måte som når en lokal spiller blir helten. I en tid der det er vanskelig å identifisere seg med stjerner og deres millionlønninger, kan supporterne alltid identifisere seg med en lokal gutt. En av deres egne.
25 mai i år hadde The Guardian en sak om Welbeck der han antydet at han måtte bort fra Old Trafford for å få spille oftere. Samme dag hadde Daily Mail en sak om at Welbeck gledet seg til å jobbe med Van Gaal.

Det er ikke alltid like lett å bli klok på signalene som sendes ut i media. Noe er bevisst plantet, noe er basert på skjulte kilder og noe er journalisters ofte mangelfulle og lite innsiktsfulle tolkninger. Ettersom Nederland var det første laget som sikret seg avansement i VM, vil det ikke overraske meg om Van Gaal holder et ekstra øye med United-spillerne som skal i aksjon mot Uruguay. Jeg tror Danny Welbeck har en god sjanse til å overbevise Louis van Gaal om at han bør være en av mursteinene i det nye byggverket hans, men han har ikke veldig lang tid på å overbevise nederlenderen. Første del av jobben begynner i kveld.

Grip sjansen, Danny, dagen er din!