I et lanseringsintervju med The Times forteller 37-åringen for første gang om depresjonen.
– Det var utvilsomt min største nedtur i karrieren, uten at jeg helt skjønner hvorfor, sier Carrick.
– Jeg følte at jeg hadde sviktet i karrierens største kamp. Jeg hadde vunnet Champions League året før, men det var helt ubetydelig.
– Det føltes som at jeg var deprimert. Jeg var langt nede.
Annonse
– Jeg beskriver det som depresjon fordi det ikke var et enkelttilfelle. Jeg var ofte nedslått etter enkelte kamper, men det gikk alltid over i løpet av et par dager. Denne gangen klarte jeg ikke å riste det av meg. Det var en rar følelse.
Det er altså Champions League-finalen i 2009 Michael Carrick snakker om.
Manchester United kunne ta en historisk dobbel etter at de hadde slått Chelsea i Moskva året før, men i Roma ble Barcelona for sterke.
Det første målet kom etter at Carrick headet ballen til en motspiller på egen banehalvdel.
Barcelona kontret og Samuel Eto’o sendte spanjolene i ledelsen.
– Jeg var hard mot meg selv på grunn av det mål. Jeg spurte meg selv hvorfor jeg gjorde det, om igjen og om igjen. Etter hvert ballet det på seg. Det var et tøft år, og det varte lenge.
I intervjuet forteller Carrick at han aldri snakket med noen i klubben om sine utfordringer.
– For de jeg spilte med som leser dette er det første gangen de vil høre om det, forteller Carrick.
Etter finalen på Stadio Olimpico reiste familiefaren på sommerferie til Mallorca med kona Lisa og datteren Louise, som da var 15 måneder gammel. En nedbrutt Carrick snakket nesten ikke med dem i løpet av hele oppholdet.
Ett år senere ringte han hjem fra Sør-Afrika og fortalte kona at han ville reise hjem fra verdensmesterskapet.
– Jeg ville nok ikke gjort det, men det var sånn jeg følte det.
37-åringen sier at han ikke fisker etter sympati, og at han er fullstendig klar over at det er mennesker som har det langt verre.
Annonse
Hans ønske er heller å rette oppmerksomhet mot og be om forståelse for de psykologiske utfordringene dagens fotballspillere står overfor som en konsekvens av presset det innebærer å alltid skulle levere.
– Det forventes at du er en maskin som produserer resultater og store forestillinger på løpende bånd. Du spiller for en stor klubb og får godt betalt, så hvorfor skal du ikke spille bra hver eneste uke? Det er ikke sånn det fungerer, og det er det lett å glemme. Det kan være mye som skjer de andre ikke kjenner til.
(artikkelen fortsetter under videoen)
SE «GLORY, GLORY!» MED BRYAN ROBSON!
– Gull å ha José her
Michael Carrick spilte for Manchester United i tolv år og avsluttet karrieren under José Mourinho etter en sykdomsperiode med hjertetrøbbel.
Nå er han portugiserens assistent sammen med Kieran McKenna.
Et av scenarioene som har blitt nevnt, dersom Mourinho skulle være ferdig på Old Trafford, er at 37-åringen kan lede laget på midlertidig basis.
Det er ikke en tanke Carrick bruker mye energi på.
– Det er gull å ha José her og lære av det han gjør.
– Det er ikke sånn at jeg ikke tenker på muligheten for å bli manager, men sannheten er at jeg ikke vet.
Annonse
– Det er ikke noe jeg jager. Jeg er i en fantastisk posisjon nå, og det er ikke en jobb jeg kommer til å forlate i nær fremtid fordi jeg ønsker å gjøre noe annet.
Biografien med tittelen «Between The Lines» ventes å være ute for salg 18. oktober.