Det har gjerne vært noe spesielt med draktnummer 7 i Manchester United.
George Best har bært det nummeret (men brukte oftere draktnummer 11, at han huskes for sjueren har nok en del med 1968-finalen på Wembley å gjøre), og da United vant FA-cupfinalen i 1909, så spilte legendariske Billy Meredith med det nummeret.
På 80-tallet ble Bryan Robson så synonymt med 7er-tallet.
I 1993/94 ble faste draktnummer innført i Premier League, og det er litt av en rekke med spillere som bar draktnummer 7 for United de første 16 årene:
1993-1997: Først ut var Eric Cantona. Den ikoniske spilleren som har fått mye av æren for suksessen på nittitallet, og som var og er enormt populær blant supporterne.
1997-2003: David Beckham hadde draktnummer 10, et draktnummer mange unge drømmer om å ha, men da sjueren ble ledig, så skiftet Becks til det. En nøkkelfigur i suksessen som fortsatte i årene som kom, selvsagt toppet av trippeltriumfen i 1998/99. Et ikon både innenfor United, utenfor United og til og med langt utenfor fotballen.
2003-2009: Da Beckham skulle erstattes, kom Cristiano Ronaldo inn. Etter noen magre år var han den mest fremtredende skikkelsen på et nytt storlag, og portugiseren vant alt han kunne vinne i Manchester United før han gikk til Real Madrid som verdens dyreste fotballspiller. Nok en verdig sjuer, altså.
Så var det noe som skjedde sommeren 2009. For spillerne som har hatt den etterpå, har ikke akkurat vært helt det samme.
Michael Owen (2009-2012)
At Michael Owen endte opp med draktnummer 7 i Manchester United, er fortsatt bare rart. Kanskje hadde det litt med at Ferguson tenkte at han ville tåle presset det kunne medføre, men Owen ble uansett aldri noe United-ikon.
Owen endte med til sammen 17 mål på 52 Manchester United-kamper, men det ene målet (dere vet hvilket!) var i alle fall United-sjueren verdig.
– YES! Jeg fikk draktnummer 7!
Antonio Valencia (2012-2014)
Sjueren er jo i utgangspunktet et nummer som vi ser mest for oss på høyrevinger, og etter en svært god 2011/12-sesong, så var ikke Antonio Valencia et helt unaturlig valg.
Annonse
Samtidig er ecuadorianeren mer solid og funksjonell enn de mer kreative, karismatiske og herjende spillerne vi er vant til å se med den drakta, og det hjalp jo heller ikke at formpila pekte kraftig nedover i perioden der han spilte med den drakta. Etter første Moyes-sesong valgte han å endre tilbake til sitt gamle draktnummer.
Ángel Di María (2014-2015)
Sommeren 2014 kom Louis van Gaal inn, og det samme gjorde superstjernen Ángel Di María.
Det virket som en litt rar match med tanke på spillestil, men samtidig var Di María en såpass stor stjerne at det å se han med draktnummer 7 ikke var så spesielt.
Glimtvis viste han hvor fantastisk han kan være, men én sesong var likevel nok for alle parter, og argentineren reiste til PSG.
Memphis Depay (2015-2017)
En ny stjerne? En ny Ronaldo? Det var lov å drømme da Memphis Depay signerte for United sommeren 2015.
Han hadde mange av de ferdighetene vi ønsket å se fra en United-kantspiller, og han så ut til å ha mye utviklingspotensiale også – og starten hans i United-trøya var lovende.
Annonse
Etter hvert var det ingen utvikling å spore – i alle fall ikke i riktig retning – og nederlenderen så også ut til å miste selvtilliten. For rett over ett år siden valgte United å selge ham til Lyon – noe som vi nå stort sett ser tilbake på med et skuldertrekk.
Nå er det Alexis Sánchez’ tur til å gjøre drakta til sin. Forhåpentligvis går det mer som med Cantona, Beckham og Ronaldo enn som med de fire siste sjuerne.
