– Barcelona er mye mer enn Messi

– Barcelona borte er akkurat så tøft som det høres ut. Du er aldri slått før kampen begynner, men i motsetning til 1984 handler det om så mye mer enn  stanse én spiller. Vi visste at vi lammet Barcelona om Diego Maradona ble markert ut av kampen, men dagens Barcelona-lag er så mye mer enn et enkeltmannsshow. Lionel Messi er en ubegripelig god spiller, en av de beste om ikke den beste verden har sett, men det er så mye kvalitet i alle lagdeler at United må gjennomføre en tilnærmet perfekt kamp for å ha en sjanse, spår Graeme Hogg.

Hyllet av Robson

Med to mål og et vanvittig driv var kvartfinalen i cupvinnercupen mot Barcelona trolig den beste kampen Bryan Robson noensinne spilte i United-trøyen.

Frank Stapleton sikret seg heltestatus da han scoret det avgjørende 3-0-målet og United-manager Ron Atkinson gliste fra øre til øre da betongkonstruksjonen på Old Trafford ristet etter det som har blitt beskrevet som tidenes beste stemning på «Drømmenes Teater».

Men det spørs om den uforglemmelige kvelden på Old Trafford 21. mars 1984 hadde vært mulig om ikke 19 år gamle Graeme Hogg hadde levert en av sine beste kamper noen gang.

Hogg forklarer til united.no at kvartfinalen mot Barcelona fremdeles bringer frem gode minner.

– Det var en helt spesiell kveld for alle. Både vi som spilte og fansen. Det var som om hele Manchester by var i en unntakstilstand denne dagen. Det føles veldig godt i ettertid å vite at du var med på å skrive historie, sier Hogg til united.no.

– Nå er det en litt annen type utfordring som venter United, men det handler om det samme prinsippet. Du må ha en ektefølt tro på at det kan gå. Uansett synes jeg United-fansen skal være stolte over måten laget har spilt på under Ole Gunnar Solskjær. Det har vært noen svake kamper i det siste, men ikke glem den seiersrekken laget hadde i vinter, legger Hogg til.

Enorm overgang

Hogg fikk sin førstelagsdebut for United 7. januar 1984 i et heller pinlig tap i FA-cupen for tittelforsvarer United mot Harry Radknapps Bournemouth.

Nøyaktig to måneder etter det flaue tapet, var 3. runde i FA-cupen byttet ut med kvartfinale i cupvinnercupen.

Bournemouth var erstattet med Barcelona. Dean Court var blitt til Nou Camp og 14.000 forhåpningsfulle hjemmefans i badebyen Bournemouth var noe ganske annet enn 70.000 elleville katalanere som ventet i heksegryten på Nou Camp i Barcelona.

For ungutten Hogg var det et gigantisk sceneskifte.

United hadde tråklet seg forbi de to første bananskallene mot Dukla Praha og Spartak Varna. Nå ventet det en ganske annen utfordring med det mektige katalanske storlaget. Barcelona stilte med  syv spanske landslagsspillere og den tyske stjernen Bernd Schuster.

På benken satt den legendariske treneren Cecar Menotti som hadde tatt Argentina til VM-gull på hjemmebane i 1978.

Og så var det Diego Maradona naturligvis.

Driblekunstneren som både var verdens beste og dyreste fotballspiller.

I heksegryten på Nou Camp fikk 19 år gamle Hogg og United det tøft. Den unge midtstopperen var uheldig og satte ballen i eget mål før Juan Rojos ordnet 2-0 for Barcelona med et stjernetreff i sluttminuttet.

Oppgaven som ventet United hjemme i Manchester var derfor formidabel. Men det skulle ende med en av de mest minnerike kampene for Manchester United noensinne.

– Hele byen gynget. Jeg har aldri sett noe lignende verken før eller siden, minnes Hogg.

Ole Gunnar Solskjær maktet kunststykket å få United-spillerne til å tro på tomålsseier mot Paris Saint-Germain i den franske hovedstaden.

35 år i forveien gjorde Ron Atkinson det samme. 

Én etter én ankom Barcelona-spillerne Old Trafford i strøkne dresser. Bakerst kom Diego Maradona i treningsdrakt og sandaler.

«Se på dem. De tror de er modeller og Maradona ser ut som han ikke bryr seg. Ønsk dem velkommen til Manchester på deres måte», formante Atkinson.

Lenge var det usikkert om det var Paul McGrath eller Hogg som skulle spille i midtforsvaret. Atkinson valgte Hogg, og ga i samme slengen den ferske 19-åringen, med bare elleve førstelagskamper, jobben med å markere Maradona.

– Ron tok meg til side og ga meg en kort, men meget konsis instruks: «Hvor enn Maradona går, følg etter ham. Ikke vær stygg, men la ham vite at du er der. Glem at det er Maradona. Han er bare et menneske». Jeg var kanskje for ung til å tenke på den vanvittige oppgaven jeg hadde fått, men jeg fokuserte bare på det Ron hadde sagt. Så snart Maradona fikk ballen var jeg der, forklarer Hogg.

Hogg hadde også den særdeles viktige stussen på Ray Wilkins sin corner som åpnet Barcelona forsvaret og sørget for at Bryan Robson kunne stupheade inn 1-0.
United vant kampen 3-0 og gikk videre til semifinalen mot Juventus der det ble et knepent 1-2-tap i Torino.

«Unsung Hero»

Over hundre kamper til tross, det ble aldri noen medaljer eller pokaler på Graeme Hogg i Manchester United.

Men han var nær.

Flere ganger.

Han var bare en hårsbredd fra å spille europacupfinale med Manchester United i 1984, og ble skadet like før FA-cupfinalen i 1985.

Hans vondeste minne fra United-karrieren kom imidlertid bare minutter etter at ligadebuten var unnagjort.

Jimmy Hogg, Graemes far, spilte i en årrekke for Aberdeen og hadde sett frem til å se sønnen aksle United-trøyen. Han fikk ikke sett debutkampen mot Bournemouth i FA-cupen tidlig i januar, men skulle reise ned til London og se den neste ligakampen.

Den ble spilt fredag den 13 av alle dager og var mot QPR på det forhatte kunstgresset på Loftus Road.

Men Jimmy Hogg kom seg aldri til London. I stedet havnet han på sykehus.
Det tv-sendte oppgjøret mellom QPR og United endte 1-1.

Mens de andre United-spillerne klappet taktfaste takk til de tilreisende supporterne fra Manchester, løp Hogg i garderoben for å ringe hjem til Aberdeen.

Gleden over å ha unnagjort ligadebuten for United ble umiddelbart avløst av en bunnløs sorg da Graeme Hogg fikk vite at faren hadde gått bort.

Ron Atkinson tilbød Hogg å ta fri så lenge han følte behov for, men dagen før Uniteds neste ligakamp, hjemme på Old Trafford mot Southampton, ringte det på døren hjemme hos vertsfamilien til Hogg.

Utenfor, i den bitende vinterkulden, stod den rutinerte midtbanespilleren Lou Macari.

Han hadde kjørt hjem til Hogg etter treningen for å snakke med den unge forsvareren under fire øyne.

Budskapet fra Macari var krystallklart.

«Graeme, nå vil jeg at du skal høre på meg. Jeg vet at det er tøft det du har vært gjennom, men du må spille mot Southampton. Det er ingen vei utenom. Får du en sjanse i Manchester United må du ta den. Kommer det noen andre inn for deg og gjør det bra, er det ikke sikkert du får sjansen igjen. Om faren din var her nå ville han bedt deg spille for ham».

Hogg spilte, og forble mer eller mindre fast på United den våren.

– Ole har rettet Moyes sin største tabbe

Det er lenge siden Hogg forlot United og engelsk fotball. I dag lever 54-åringen i Falkirk og rister lett på hodet når han tenker på pengenes inntog i fotballen.

Men all verdens økonomiske ressurser til tross, det viktigste for Hogg, som fremdeles ser de fleste av Uniteds kamper, er at Manchester United har tatt et viktig steg for å finne tilbake til sin identitet.

– Fotballen under Louis van Gaal og José Mourinho var regelrett kjedelig, men kanskje den største feilen som har skjedd etter at Ferguson ga seg var det David Moyes som stod for at han byttet ut hele trenerteamet. Å ha Mike Phelan tilbake i United nå er viktigere en det mange er klar over, mener Hogg.

Graeme Hogg var med på å slå Barcelona i 1984, Mike Phelan var med på Uniteds finalelag som slo Barcelona i cupvinnercupen i Rotterdam i 1991, og Ole Gunnar Solskjær var med i United-troppen som slo ut Barcelona fra gruppespillet i Champions League i 1998/99.

Og ikke minst, han scoret et rimelig viktig mål i finalen den sesongen, nettopp på Camp Nou.

Men en ting er at trenerteamet og tidligere spillere vet hvor vidunderlig det føles å slå Barcelona, en annen ting er å få Jesse Lingard, Marcus Rashford og David de Gea til å tro på at det går an tirsdag kveld.

– Selvsagt blir det uhyre tøft, men ingen er slått på forhånd, smiler Hogg.