Som United-reporter i lokalavisa Manchester Evening News har han gått fra ukentlige telefonsamtaler med Sir Alex den første tiden, til å dekke klubben også tett etter at skotten ga seg.
I oktober avsluttet han imidlertid samarbeidet med Manchester Evening News, etter 23 trofeer på 22 år som avisas United-korrespondent, en jobb han har hatt siden FA-cupfinalen i 1995.
Nå skriver han i stedet jevnlig for Supporterklubben.
Om Henrikh Mkhitaryan
Annonse
Av: Stuart Mathieson, oversatt av Dag Langerød
Henrikh Mkhitaryan er en veldig god fotballspiller. Jose Mourinho er en veldig god fotball-manager. Manchester United er et veldig godt fotballag.
Likevel er det noen ganger hvor det ikke fungerer.
Det skjer i alle klubber.
En spiller kan være outstanding i et lag, men av en eller annen grunn kan han være ganske så elendig i et annet.
Det er ingen logisk forklaring.
Jeg tror at Uniteds armenske midtbanespiller kommer til å bli en av spillerne som ender i sistnevnte kategori.
Da Jose Mourinho hentet Mkhitaryan som en av sine første signeringer i United så ble han omtalt som en kreativ kraft. Han hadde vist at han hadde det i seg, etter at han ble kåret til Bundesligas beste spiller for innsatsen sin for Borussia Dortmund i 2015/16.
Annonse
Han hadde kvaliteten som Uniteds midtbane hadde manglet.
Og ja, vi har sett glimt av Mkhitaryan, av den spilleren vi alle trodde han kom til å bli.
Men vi har ikke sett nok og det har vært for ustabilt.
Det kom også ubekreftede rapporter om en krangel med Mourinho, og at det var årsaken til at han har vært ute av laget den siste tiden.
Kanskje er de rapportene korrekte, men det virker rett og slett ikke som om Mkhitaryan er en spiller som passer United – eller – Premier League.
Han er heller ikke den første det gjelder.
Mkhitaryan erstattet Shinji Kagawa i Dortmund da en av Japans største fotballstjerner skrev under for Sir Alex Ferguson. Kagawa, som Mkhitaryan, kom med en imponerende CV, men klarte aldri å nå det nivået han hadde i Dortmund. Til slutt ble han sendt tilbake til tyskerne av Louis van Gaal.
Personlig så er en av mine største skuffelser at Juan Sebastian Veron aldri lyktes i United.
Annonse
Argentineren var en fantastisk fotballspiller, og jeg trodde at han kom til å bli briljant for United da han kom i 2001.
Jeg husker fortsatt pressekonferansen da tidligere United-forman Peter Kenyon ønsket Veron velkommen.
Vi hadde alle spekulert i at han kom til å komme, og en overgangssum på om lag 22 millioner pund ble nevnt.
United hadde da fått mye kritikk for at de ikke brukte nok på overgangsmarkedet, og Kenyon strålte da han annonserte at United hadde betalt Lazio 28,1 millioner pund.
Han var stolt over at United hadde kjøpt stort, at de hadde vist at alle tok feil.
Jeg var også til stede på pressekonferansen, etter at mange noe senere hadde avskrevet Veron som en dyr flopp, hvor Sir Alex Ferguson gikk til frontalangrep på journalistene.
– Veron is a f******* great player, and you lot are f****** idiots.
To år senere solgte imidlertid Ferguson Veron for halvparten av det han ble kjøpt for.
Ferguson hadde imidlertid rett.
Veron var en fantastisk spiller, men vi var ikke idioter. Vi skrev bare om det vi så, og dessverre fungerte det ikke for Veron, akkurat som det ikke ser ut til å fungere for Mkhitaryan.
Veron var likevel en herlig fyr. Jeg intervjuet ham på Old Trafford, via en oversetter, like etter overgangen, og jeg håpet virkelig at han skulle lykkes.
Annonse
To år etter, i 2003, husker jeg at jeg så ham på gata i Philadelphia under en USA-turne. Han tuslet rundt alene, og han så litt fortvilet ut.
Like etter ble han solgt til Chelsea, selv om han på en trening den sommeren scoret et mål som Ferguson beskrev som et av de mest vanvittige han noensinne hadde sett.
Det stoppet imidlertid ikke salget.
Noen ganger må man gjøre det rette.
Mkhitaryan kan også forsvinne i januar, og da er det uunngåelige spørsmålet: Hvem skal erstatte ham?
I forkant av januar-vinduene har jeg alltid i Manchester Evening News understreket overfor leserne at det er både vanskelig og frustrerende å tippe hvem United kunne komme til å hente.
Mange vintre kunne jeg ringe Ferguson selv og spørre ham om eventuelle signeringer, men svaret var nesten unntak det samme:
– Ingen ønsker å selge sine beste menn i januar, og alle kvalitetsspillere vil stort sett ikke kunne brukes i Champions League, heller, siden de allerede har spilt der for en annen klubb.
Dette gjentok han om og om igjen.
I desember 2002 så vurderte jeg hva jeg skulle skrive om til lørdags-utgaven.
Jeg bestemte meg for å ringe en kontakt i Sør-Amerika for å høre hvilke spillere som skilte seg ut der – og dermed kunne hentes og brukes i Champions League.
Annonse
Kontakten min fortalte meg at det var en ung midtbanespiller i Sao Paulo som var helt fantastisk, og at alle fulgte ham nøye.
Jeg skrev dermed en historie om denne gutten, og at han kanskje kunne være noe for United.
Sportssjefen kikket imidlertid på saken, og dro det hele mye lenger enn jeg kunne gå god for. Da jeg så saken neste gang, på sportssidene våre, så stod det at ”United forsøkte å kjøpe” denne tenåringen.
Da jeg tuslet opp på Old Trafford senere på dagen så spurte flere av de andre journalistene om saken, mens Arthur Albiston bare lo av det hele.
– Aldri hørt om ham, sa han.
Jeg skulle imidlertid ønske at United fikk tak i ham. I stedet ble det AC Milan som kjøpte ham, og han endte opp som VM-vinner, Champions League-vinner og Ballon d’Or-vinner.
Denne uka la Kaka så opp som fotballspiller.
Men selvsagt, hadde United hentet ham så kunne han jo faktisk blitt en ny Veron eller Mkhitaryan også.
