2019/20-vurdering av de utlånte: Vi traff med de viktigste utlånene – ellers var det mye rart

Tahith Chong og Aliou Traoré har blitt lånt ut til henholdsvis Werder Bremen og Caen, og det er ventet flere utlån i tiden fremover.

Lørdag kveld starter en ny sesong for utlånte spillere, siden Traoré og Caen starter Ligue 2-sesongen borte mot Clermont, og derfor tar vi nå en vurdering av de utlånte fra 2019/20-sesongen før vi beveger oss videre til 2020/21-sesongen for fullt.

Vi har i denne artikkelen, som i halvtårsrapporten i januar, kategorisert de utlånte i følgende fire enkle kategorier:

• Suksess
• Ganske bra
• Litt skuffende
• Veldig skuffende

Noen av spillerne vil da vurderes etter utvikling/spilletid, mens det for andre er posisjonen i klubben/fremtiden som er det mest vesentlige.

Følgende spillere skal sorteres i disse kategoriene:

• Aidan Barlow
• Alex Fojticek
• Alexis Sánchez
• Cameron Borthwick-Jackson
• Chris Smalling
• Dean Henderson
• Ethan Hamilton
• George Tanner
• Jacob Carney
• Joel Pereira
• Kieran O’Hara
• Marcos Rojo
• Max Taylor

Noen av disse spillerne har nå forlatt klubben (Barlow, Borthwick-Jackson, Fojticek, Hamilton, O’Hara, Sánchez, Tanner), uten at det hindrer oss i å gjennomføre denne vurderingen.

Suksess:

Alexis Sánchez, Internazionale

Vi har flyttet Sánchez opp fra «litt skuffende»-kategorien siden vi skrev halvtårsrapporten vår i januar.

Han gikk glipp av flere måneder på grunn av en skade, og frem til coronapausen var det rett og slett ikke et spesielt vellykket låneopphold, men heldigvis snudde mye seg i sommer. Sánchez var på slutten en av Inters aller viktigste spillere på veien mot andreplassen i ligaen.

Det viktigste er uansett at Sánchez sørget for at han var ønsket også permanent, siden han ikke var ønsket med videre i Manchester United. Dette klarte han, og det skal klubben ha spart en god del penger på.

Akkurat dette må undertegnede innrømme at jeg tvilte på både sist sommer og i januar, så at låneoppholdet sørget for at vi kom oss ut av en langtidskontrakt vi angret på må nesten regnes som en suksess.

Chris Smalling, Roma

Chris Smalling har lagt bak seg en meget god sesong i Roma, selv om kurven kanskje pekte litt nedover mot slutten.

Roma klarte aldri å kjempe seriøst om en Champions League-plass, men Smalling kom godt fra sesongen, og det blir neppe problemer for United å få en respektabel sum for stopperen – det skal være en del interesse for ham. Det spørs om vi kan få like mye som vi angivelig krever, men uansett ligger mye til rette for at dette ble et vellykket lån for oss.

Og om han skulle ende opp med å komme tilbake, heller enn å bli solgt, så har han i det minste fått spille regelmessig.

Dean Henderson, Sheffield United

Den mest openbare suksesshistorien, siden det er muligheter for at United også vil dra en del nytte av at Henderson har fått seg utvikle seg på lån til Sheffield United.

Han hadde allerede imponert for Yorkshire-klubben på nivået under, men hvordan ville han takle Premier League-fotball?

Det skulle vise seg å gå brillefint. Henderson holdt nullen mer enn de fleste, og var igjen en svært viktig brikke for overraskelseslaget. Han ville vært i en eventuell EM-tropp om det var i sommer, og neste sommer… hvem vet, kanskje han er Englands førstekeeper…?

Det kommer selvsagt an på hva som skjer i 2020/21-sesongen, og det er store spørsmål knyttet til hva som skal skje med Hendersons fremtid. Det vi ikke er usikre på er om det var en god idé å låne ham ut til Sheffield United.

Ganske bra:

Cameron Borthwick-Jackson, Tranmere Rovers/Oldham Athletic

Vi kunne lett plassert ham i «litt skuffende»-kategorien, men forventningene var såpass lave fordi det var åpenbart allerede før sesongen at han ikke hadde en fremtid i klubben.

Nå er han frigitt, og akkurat det visste vi kom til å skje, så hvorfor har vi likevel plassert ham under denne kategorien…? Jo, fordi litt av poenget med akademiet tross alt også er å skaffe OK fotballkarrierer også for spillere som ikke får fortsette i United, og etter at heller ikke Tranmere-oppholdet ble en suksess, så fikk han spille regelmessig i Oldham, og klarte seg godt nok der til at han fikk en permanent overgang dit. Slik de andre låneoppholdene har vært, så har egentlig ikke det vært selvsagt.

La oss håpe at Oldham-overgangen er starten på et slags vendepunkt for Borthwick-Jackson. Lykke til, CBJ!

Jacob Carney, Stocksbridge Park Steels

Som vi skrev i januar: Vi har egentlig ikke noe særlig grunnlag for å plassere Jacob Carney under denne positive kategorien, siden det ikke er så mye en får høre om hvordan han har klart seg for Steels, siden de ikke var like ivrige med oppdateringene som Stalybridge (som hadde Fojticek/Taylor).

Carney har uansett spilt regelmessig der, og siden han fortsatt har kunne trent med United (inkludert da United ville ha med en ekstra keeper til Marbella i vinterpausen), så velger vi i alle fall å se på det som positivt at han fikk seg litt voksenfotball.

Om han har en fremtid i United? Det er et helt annet spørsmål.

Litt skuffende: 

Aidan Barlow, Tromsø

Oppholdet i Tromsø ble ikke det beste for Aidan Barlow. Han scoret to mål, men spilte etter hvert mindre og mindre for Gutan, og var ubenyttet innbytter i de to siste og avgjørende kampene, etter at han i 0-0-kampen mot Vålerenga forsvant ut i pausen.

At det hele endte med nedrykk for Tromsø, gjorde ikke låneoppholdet noe særlig hyggeligere.

Litt spilletid, og noen mål i seniorfotball til tross: vi hadde kanskje håpet på litt mer fra Aidan. Det var ingen enorm overraskelse da han ble frigitt etter sesongen. Vi får håpe han finner seg en OK klubb, og at han kan få fart på utviklingen igjen!

Alex Fojticek, Stalybridge Celtic

Alex Fojticek ble sendt ut til nivå sju, og den lokale klubben Stalybridge Celtic, noe som muliggjorde at han kunne trene mye med United også.

Akkurat det var et pluss, og prestasjonene i starten virker å ha vært gode, før han i 2020 tilsynelatende gjorde litt flere feil.

United har en del keepere, og det var ingen stor overraskelse at de valgte å frigi Fojticek etter sesongen. Han klarte ikke å imponere nok til at det var noe særlig poeng i å satse videre på ham.

George Tanner, Morecambe/Salford City

Backen George Tanner hadde et finfint låneopphold i Morecambe. Han spilte hver uke, og klarte seg ganske bra for klubben på Lancashires vestkyst (en klubb som for øvrig ble ført opp i Football League av United-helten Sammy McIlroy).

Så, i januar, ble plutselig lånet avsluttet, fordi han heller ble sendt til Salford City. Det gikk ikke like bra.

Etter å ha spilt 29 kamper den sesongen for Morecambe, så spilte han plutselig null for Salford City. Litt av skylda skal visstnok en skade ha hatt. Uansett ble det en skuffende vårsesong for unggutten.

Han gjorde heldigvis nok i Morecambe til at han fant seg en ny klubb etter at han ble frigitt av United. Tidlig i august signerte nemlig Tanner for Carlisle United (som spiller i samme divisjon som Morecambe og Salford City).

Kieran O’Hara, Burton Albion

Etter et godt låneopphold i Macclesfield Town i fjor, så var vi spente på hva Kieran O’Hara ville få til i Burton Albion.

Han hadde en respektabel sesong i klubben fra bryggeribyen, men samtidig var ikke prestasjonene så imponerende heller – de var i alle fall ikke gode nok til å overbevise United om å satse på ham, og selv om han har debutert for Irlands A-landslag, så var det ikke en enorm overraskelse da han og United skilte lag.

O’Hara ble i mars utestengt i seks kamper fordi han skal ha bitt (!) en motstander, men den dommen ble aldri fullført: Burton spilte nemlig bare to kamper til før League One-sesongen ble avsluttet tidlig.

Max Taylor, Stalybridge Celtic

Var ikke nivå sju litt i overkant lavt for en spiller som var nær å få United-debuten sin mot Astana i november…?

Nja, det var egentlig forståelig. Han var ute lenge på grunn av testikkelkreft, og kanskje trengte han å komme seg i gang på et overkommelig nivå.

Samtidig fikk han varierende med spilletid der, og det virket ikke som om han imponerte veldig heller, så alt i alt er vi litt usikre på hvor mye han egentlig fikk ut av oppholdet i Stalybridge.

Han har blitt værende i klubben, og har blitt koblet til klubber så høyt oppe som i League One, så forhåpentligvis kan han få testet seg mot litt skikkelig motstand i 2020/21-sesongen.

Veldig skuffende:

Ethan Hamilton, Southend United/Bolton Wanderers

Ethan Hamilton gjorde det godt da han var utlånt til Rochdale våren 2019, men 2019/20-sesongen ble en nedtur – både i Southend og Rochdale.

Han startet sesongen godt i Southend, som et av få lyspunkt på et lag som underpresterte kraftig, men da Sol Campbell kom inn som manager, så forsvant Hamilton gradvis ut fra startelleveren. Det hjalp nok ikke på at skotten ble utvist etter få minutter i en kamp hvor Campbell var på tribunen rett før han tok over klubben.

Ferden gikk videre til Bolton, der ting gikk helt OK, men fortsatt et godt stykke fra fjoråretsnivået. Det endte med nedrykk for både Southend og Bolton, noe som føles illustrerende. Ekstra skuffende var midtbanespillerens sesong siden han viste sesongen før at han har mer enn som så inne. Hans siste kamp for Bolton før coronaviruset avsluttet sesongen endte for øvrig med scoring, så hvem vet, kanskje det ville snudd om sesongen hadde fortsatt?

Hamiltons andre sesong på nivå tre ble uansett alt i alt en nedtur, og det var ingen enorm overraskelse da han ble frigitt. I etterkant har han signert for Darren Fergusons Peterborough, og forhåpentligvis er det en klubb som passer 21-åringen bedre.

Joel Castro Pereira, Heart of Midlothian

Mourinho snakket positivt om Joel Pereira, men for en del Hearts-fans virket det ganske uforståelig sist sesong.

Pereira hadde nemlig en helt forferdelig sesong i Hearts, en sesong som til slutt endte med nedrykk for Hearts.

Undertegnede snakket i mai med Craig Fowler og Joel Sked – journalister, TV-eksperter og Hearts-supportere – om Pereira, og det ble full slakt. Den saken kan leses her.

– Jeg har aldri før sett en Hearts-målvakt som har delt ut like mange gavepakker til motstanderen som Pereira, forklarte Sked om navnebroren, og sa også at han manglet grunnleggende keeperferdigheter.

Fowler forklarte følgende om reaksjonene Pereira fikk fra medspillerne etter en tabbe mot Celtic:

– Du kunne se at fem eller seks av lagkameratene var rasende på ham etter at ballen gikk inn. De var like lei av ham som fansen var.

Joel Pereira har nå blitt 24 år, og det er vanskelig å se for seg en fremtid i United. I så fall er det vel lite trolig at noen skotske klubber vil ta sjansen på ham.

Marcos Rojo, Estudiantes

Flere brudd på karanteneregler enn fotballkamper.

Vi kunne egentlig gitt oss der, men skaden (og pandemien) gjorde også at han aldri rakk å vise nok til at han er en mann det er verdt å punge ut for – noe som nok er Uniteds håp.

Vi får se hva fremtiden bringer, men etter én fotballkamp (mot Defensa i februar) og flere karantenebrudd ble i alle fall ikke returen til barndomsklubben slik noen hadde håpet på.