«Vi må ikke se oss blinde på avisenes negativitet»

City vinner mot Everton etter en klønete straffe fra en Everton-forsvarer i desember. 

Her skjøt Ake, traff en Everton-spiller i hånden på nær avstand, og Ake fikk straffe. Sean Dyche var frustrert i pressekonferansen etterpå. 

Det var en straffe som var veldig lik den United ikke fikk mot Tottenham, hvor Romero tydelig handset, men dommer og VAR vurderte det for å være at spiller var for nærme og motspiller skjøt i armen. 

Samme Romero som gjorde det samme igjen, og fikk straffe mot seg mot Arsenal. Arsenal fikk straffe, Garnacho fikk ikke. 

Romero bokstavelig talt stoppet ballen med hånden da United angrep - men det ble vurdert å ha vært for nærme. På tross av at avstanden var større enn hva den var da Ake traff Branthwaite - og Romeros hånd var strukket ut til siden i ballens bane, mens Branthwaite sin hånd var opp i luften. 

En hands er altså bare en hands når det er en hands. 

Det var en avgjørelse - som Garnachos marginalt annullerte mot Arsenal og offside-annulleringen på Maguire—som var med på å bidra til negativiteten og kaoset rundt United denne høsten. 

Rashfords røde kort mot København som snudde Champions League-oppgjøret, og Endo som ikke ble utvist for lik forseelse da Liverpool spilte Europaligakamp kvelden etterpå. 

Hvordan tror man sesongen hadde fremstått om United hadde tatt poeng mot sjarmerende gung ho Tottenham, hipsterfavoritten Brighton og vinnermaskinen Arsenal, om marginene hadde gått andre vei? Om man hadde vunnet mot København med 11 mann og gått videre i Champions League? 

Disse kampene hadde perioder hvor United hadde tydelig momentum og dominanse, og led av en VAR-avgjørelse –korrekt eller ikke- som påvirket utfallet. I det minste i lys av liknende VAR-kontroverser i ligaen denne høsten. 

Newcastles godkjente mål mot Arsenal, som fikk Arteta til å rase, var slående lik den som Højlund fikk annullert mot Brighton.

De engelske journalistene var sinte i ukesvis for at Wolves ikke hadde fått sin straffe mot Onana i åpningen, men de store VAR-avgjørelsene som gikk imot United de neste kampene fikk absolutt ingen oppmerksomhet. De ble ikke brukt som del av en forklaring for at United hadde svake resultater. 

Ei heller skadekrisen, som i perioder var den verste i hele ligaen. Ulikt Tottenham og Chelsea, og modige vesle Newcastle, som blir unnskyldt med skadeforklaringer. 

Det er et valg man tar. Overskrifter om Sirkus United gir lesere og clicks.

Fotball-pressen i England kunne nemlig tatt et annet valg. Man kunne skrevet; Ten Hag var en mann vi omtalte svært positivt for 18 måneder siden, han ble kalt en av vår tids mest spennende og taktisk sofistikerte managere, han ble sammenlignet med selveste Guardiola. Debutsesongen var strålende. 

Man kunne tillate at Arteta og Klopp i starten av sine manager-æraer viste at langsiktige prosjekter har slumper i perioder. 

Derfor kunne man gitt tillit og sagt, ten Hag har evner til å snu dette, og har gjennom sin karriere vist seg å lære og utvikle seg hele tiden, og i debutsesongen viste at han står støtt i motgang og konflikter. 

I stedet gikk skriveriene i pressen på at han hadde tapt garderoben, var en mann på dypt vann og karismaløs.  

Om Chelsea og Pochettino derimot fortsetter journalistene å skrive, «ting vil klikke, gi det tid, suksess er uunngåelig». Men United og Ten Hag; «det ser ut som manageren har tapt garderoben, United er en sirkusklubb» 

Det er en negativitet som virket å spise opp klubben en periode, som skapte apati og sinne hos fansen, som ble servert den ene negative historien etter den andre. 

Dette er også fra de engelske journalistene: Glazers er så inkompetente og involverte at det er umulig å se for seg noen manager lykkes under dem. Uniteds kjøp under Glazers viser kaos og manglende planlegging. 

De samme journalistene: Ten Hag ser ut til å ha tapt garderoben, har en rekke konflikter, karismaløs, hans United-kjøp er flopper.

Svært fremtredende i denne analysen er synet på Martinez og Onana. 

Martinez ble først latterliggjort i sesongen 22-23, og Ten Hag ledd av for å kjøpe Martinez (selv om den bejublede Arteta hadde forsøkt å kjøpe Martinez kort tid før, men mislyktes). 

Det endte med at kjente fotballeksperter faktisk unnskyldte seg offentlig å ha tatt feil om Martinez da sesongen var over. Man kom til et punkt hvor det bare så dumt ut å kritisere Martinez. 

Onana blir nå ledd av. 

Kalt sesongens flopp - men har samtidig en serie viktige redninger, topper lister på statistikk for keepere i Premier League og var på rundens lag. 

De engelske journalistene i 2021: Van Dijk sin skade ødela sesongen for Liverpool. Vi må vise forståelse for situasjonen. 

De samme journalistene nå: At Ten Hag bruker Jonny Evans på stopperplass foran Varane viser kaoset i United. Og Martinez langvarige skade ble aldeles ikke omtalt som Van Dijk sin skade, tross lik viktighet. 

Før sesongen skrev også de engelske journalistene: Onana vil trenge tid, han er en helt annen keepertype enn de Gea. 

Sesongen starter så, United har en sesong med ti ulike midtforsvarspar denne høsten, inkl. debuten til en 19-åring. Og måneder uten noen backer.

Likevel skriver de samme journalistene: Onana er en flopp, roter og gjør tabber. United skulle ikke ha kvittet seg med De Gea. 

Arsenal derimot får mye ros for måten klubben fikk frem disse flotte ungguttene som nå spiller, men Arteta frøs ut Aubamayang, Torreira, Guendouzi og Özil, og Arsenal stod støtt med Arteta da ting var vanskelig, selv om de tapte 8-9 kamper på rad i 2.sesongen. 

Ten Hag puttet innpå Gore, Kambwala og Hannibal på slutten mot Aston Villa, etter at Mainoo og Garnacho hadde storspilt. I forrige kamp ga han debut til Kambwala. I tillegg spiller en 20-årig spiss kamp etter kamp selv om han ikke scorer. 

Det ten Hag gjør, med høy terskel for bruk av ungdom, og ungdommer som klarer å komme gjennom nåløyet som Mainoo og Garnacho, burde få ros av fotballjournalistene. De samme som skryter av Arsenals unggutter. 

Det ene målet mot West Ham kom fra en tabbe av en 18-åring. En kunne da tenke at Ten Hag ikke burde stole på en 18-åring,  men mot Villa var Mainoo med igjen. 

En 19-årig ving er blitt klubbens viktigste offensive spiller. 

Dekningen av klubben kunne reflektert dette. 

I stedet blir West Ham-tapet sett på som et pinlig tap for ten Hag - snakket om som hans siste kamp. 

Dette er et valg man gjør. Mark Goldbridge-paradokset, der alle kan se de positive tingene, men man innser at negativitet selger. 

De engelske fotballjournalistene kunne nemlig fremhevet hvor lite støy det er med Ten Hag, at andre managere har hatt pinlige opptredener om VAR og ofre for mindgames, mens Ten Hag konsekvent har snakket fotball til det kjedsommelige. 

Da Solskjær var manager snakket de engelske journalistene om at United måtte få inn en taktisk fagmann som gjorde at journalistene kunne dekke United på en god og fotball-faglig forsvarlig måte. Det er engelske journalister i 2021 som åpent innrømmet i fotball-podcaster at de satt bakerst under pressekonferansene til Uniteds manager og fnyste og lo mens Solskjær pratet. 

Det kan hende det er språket, at Ten Hag klarer ikke gjøre det like bra og flytende på engelsk i intervjuer (noe jeg har inntrykk av er tilfelle overfor spillerne.). Ja, han er blitt dratt inn i ting, som Greenwood-saken. Men journalistene virker ikke så interessert nå som de i 2021 påstod å være av å ha en taktisk briljant manager. Nå er han karismaløs og mangler evne til å skifte tema i kriser. 

I United har han måttet påta seg flere roller enn i Ajax, fordi klubben er så inkompetent drevet i flere år og ingenting kan tas som selvsagt. 

Ten Hag som en fagmann er noe man burde heie på. Midt i en skadekrise som er verre enn for noen andre lag. Med unggutter som får tillit. Men det er ikke valget man har tatt denne sesongen. 

Ta all skryt til Tottenham denne sesongen, i høst utpekt til «tittel-utfordrer»; at Vicario bør være kandidat til å vinne årets målvakt. 

Ingen kan vel da ha like mange redninger som den sweeperkeeperen, vil jeg tro. Og det ville sett så mye verre ut om ikke Vicario hadde vært i slik god form denne høsten. 

Men … Det spesielle her er jo at Andre Onana har vært bedre. I det minste i Premier League. 

I Champions League har Onana hatt en svak høst. Men i Premier League er han god. 

Ederson har for eksempel en betydelig dårligere redningsprosent enn Onana, fordi Onana er blitt pepret med skudd i hele høst, mens Ederson har måttet gjøre relativt få redninger. Likeså David Raya. 

Alisson har en bedre redningsprosent enn Onana, men Onana har måttet redde betydelig flere skudd på mål enn Alisson. 

Faktisk har Onana måttet gjøre nesten dobbelt så mange redninger som Alisson, Ederson og Nick Pope. 

Og Onana har høyere redningsprosent enn mannen alle snakker om å ha reddet Tottenham denne høsten. Onana har bedre expected save og bedre redningsprosent, ifølge FBref, som ofte er den databasen man bruker. 

Onana omtales likevel som en av de store floppene i Premier League denne høsten. 

Så en Spurs-keeper som det går gjetord om, som er en keeper i sitt livs form og et kanonkjøp, har sluppet inn flere mål enn Onana, gjort færre redninger enn Onana, og har lavere redningsprosent enn Onana. 

Og så kan man si, ja, men Tottenham har store skader og også en keeper uten fast forsvar.... men DET HAR UNITED OGSÅ!! Uten at journalistene virker å huske på dette i sine kritiske artikler. 

Onana blir latterliggjort for noen høyprofilerte tabber i Champions League, og en kan rettmessig være svært kritisk til hans høst i Europa – dog igjen med en rufsete miks av forsvarere foran seg. Men samtidig har han bare Alisson foran seg på viktige målinger for keepere, og han er samtidig den som har måttet gjøre flest redninger blant toppklubbene. 

Da har jeg inkludert «tittelutfordrer»-keeperen alle ser hver uke - Vicario - som holder Tottenham inne i kamper de burde ha tapt. 

Jeg tror ten Hag må le inni seg hver gang han får spørsmål fra en journalist som «med egne øyne» har sett Onana ha en rufsete involvering. 

En må anta at ved sesongslutt så vil en del av disse bli overrasket om Onana blir kandidat til årets keeper, basert på statistikk, men paradokset er vel at det blir Vicario som blir utfordrer, og så vinner Alisson fortjent (mens Ederson, som har hatt en relativt skuffende sesong, vil få en slags nominasjon fordi han er City keeper). 

Som ifjor, da Martinez igjen og igjen lå høyt på statistikk, men du hadde disse fotball-ekspertene på TV som fortsatt prata om at han var for kort. 

Jeg er overbevist om at ten Hag, som om ikke annet er en ekstremt grundig fagmann, er fullt klar over Onanas statistikk, og har viderebrakt dem til Onana. Og at Ten Hag og Onana begge ser litt med hevede øyenbryn på fokuset når journalister skal fylle dødtid i pausen på United-kamper med Onana-«analyser», hvor de samme fire tabbene går igjen. 

Igjen: Det hele er et redaksjonelt valg man tar.

Jeg skriver disse refleksjonene for å forsøke å illustrere at jeg mener at mye av den negative atmosfæren rundt klubben skyldes ikke bare det bitre oppkjøpet som skapte et skisme mellom oss i fanskaren, men også redaksjonelle valg i den britiske fotballpressen, som bevisst valgte å fremheve dissonans og misnøye innad i United. 

Dette fordi de er klar over at United tiltrekker seg klikk og lesere. 

Enkelte journalister, som blant annet en TalkSport-programleder, har til og med innrømmet at responsen på United-saker er større enn andre klubber, og derfor noe man gjerne publiserer eller deler. 

Vi ser jo gjerne hvordan United-vinkler, som f.eks. bilder av United-spillere, brukes i promotering av generelle fotball-artikler. En variant av dette det siste halvåret har vært INEOS-kritiske saker om Nice, med United-referanser i tittelen. 

Det er min påstand at engelske journalister har fremhevet negative aspekter ved Manchester United, ofte aspekter man nedtoner ved andre klubber, fordi de er fullt klar over at dette vil engasjere lesere, lyttere og seere. 

Hvorvidt det er bevisst eller ikke er ikke så relevant, men det har påvirket følelsen rundt Ten Hags 2. sesong og skapt unødvendig støy og uro. 

Det er en skuffende sesong, og det er forståelig at man er misfornøyd og urolig over retningen. Det har vært for mange tap, for mange skader og for mye dårlig spill. 

Men det har også vært mange positive momenter i sesongen. 

Vi er bare 18 måneder ute i prosjektet til Ten Hag, vi har mange spennende unggutter som er på vei frem, og har fått nye del-eiere i julegave. 

Jeg mener man må ha is i magen og stå fast ved Ten Hag og heie på Garnacho, Mainoo, Dan Gore og Højlund. 

Jeg tenker at vi United-fans ikke må se oss blinde på de negative tingene bare fordi det er dem vi møter i avisene hver dag. Det er også viktig at vi samler oss nå etter den opprivende oppkjøps-prosessen og ser fremover.