«United var ikke til å kjenne igjen»

Manchester United spilte 1-1 mot Paris Saint-Germain i tirsdagens kamp på Leigh Sports Village, i det som var kvinnelagets aller første Champions League-kamp. 

Ut fra hvordan kampen ble, så er det et OK resultat – men det er også et resultat som gir et vanskelig utgangspunkt før returoppgjøret. 

United klarte ikke å utnytte hjemmefordelen, og må nå vinne på bortebane for å havne i Champions League-gruppespillet. 

Forhåpentligvis lærte spillerne mye av hjemmekampen mot PSG – og enda viktigere er det kanskje at Marc Skinner tar lærdom av det som skjedde her.

Både den svake førsteomgangen og den gode andreomgangen kan være lærerik for Skinner & co.

Marc Skinner er definitivt ikke kjent som en manager som liker å gjøre store endringer i laget.

Det aspektet ved hans ledelse trenger ikke bare å være negativt, selvsagt, selv om det tidvis har skapt frustrasjon blant supporterne. I en ligasesong på 22 kamper kan det å ha en fast ellever fungere veldig godt, og Uniteds andreplass forrige sesong var en stor seier for Skinner.  

Alle visste forrige sesong at United kom til å stille med følgende lag, hvor det egentlig bare var usikkerhet rundt høyrevingposisjonen: Earps – Batlle, Le Tissier, Turner, Blundell – Ladd, Zelem – Parris/García, Toone, Galton – Russo. 

Denne sesongen vil Skinner måte gjøre flere endringer hvis United kommer til Champions League-gruppespillet, fordi det vil være flere viktige midtukekamper enn tidligere, men tirsdagens lagoppstilling kom likevel som en stor overraskelse på alle:

• Geyse ble benket, og United startet med kantspiller Lucía García i en spissrolle.
• Lisa Fjeldstad Naalsund ble plutselig kastet inn fra start på bekostning av Hayley Ladd, og Naalsund fikk med det sin første opptreden for United siden hun skadet seg i debuten i mars.
• Jayde Riviere fikk også sin andre United-opptreden – hennes første fra start – i en noe uvant høyrevingposisjon.

Det går an å argumentere for alle endringene. Geyse fikk en smell mot Arsenal, ifølge Skinner, og konklusjonen var at hun bare kunne spille én omgang. I så fall er det forståelig at de valgte den andre omgangen, for å få maksimal effekt. At García ble sendt inn i midten var vanskeligere å forstå, og det fungerte definitivt ikke.

Jeg synes også at det var positivt at Skinner var villig til å gjøre en endring sentralt på midtbanen siden denne lagdelen ikke fungerte optimalt mot Arsenal. 

Skinner begrunnet etterpå Riviere-endringen med at United var usikre på hvilken formasjon PSG ville stille opp i, og med Riviere på banen ville United enkelt kunne gå over i en formasjon med tre midtstoppere og vingbacker. 

Isolert sett kan en altså forstå alle endringene, men totalen ble ikke god.

Riviere var tydelig ukomfortabel i høyrekantrollen, og da en PSG-spiller lå nede med skade, brukte Skinner flere minutter på å snakke med Riviere. United savnet også Ladd på midtbanen. Lisa Naalsund gjorde en respektabel jobb der, og viste at hun kan bli en god spiller for United, men samarbeidet med Zelem, Toone og midtforsvaret trenger mer tid. Det Geyse-løse United fungerte fryktelig dårlig offensivt i den første omgangen, og Uniteds eneste sjanse kom etter en stygg PSG-feil, og ikke fordi United var i stand til å skape noe selv.

For en manager som er så opptatt av det relasjonelle, og som i forkant av oppgjøret snakket om hvordan United skulle fokusere på å skape problemer for PSG, og ikke bare stoppe PSGs offensiv, så virket det merkelig at United ble så opptatt av PSG at det egne spillet ble helt fraværende – og at det likevel fungerte så dårlig defensivt. 

Det er forståelig at det ble gjort enkelte endringer i personell, men Skinner valgte å gjøre såpass betydelige endringer at det forandret fullstendig måten United fremstod på – i det som kanskje var kvinnelagets aller viktigste kamp hittil etter oppstarten i 2018.

Var dette virkelig tidspunktet å eksperimentere på, Skinner?

Fasiten ble et United-lag som ikke hang sammen i det hele tatt, og PSG kunne fort ha ledet med tre-fire mål etter den første omgangen. United var ikke til å kjenne igjen, og det var mest av alt flaks at de holdt nullen. 

I andreomgangen var United heldigvis mye bedre. En kan faktisk gjenta det som ble skrevet om førsteomgangen, men denne gangen i positiv forstand: United var ikke til å kjenne igjen. Det så ut som to helt forskjellige lag, med forskjellig spillestil, spillere og nivå, og lite annet til felles enn at de var kledt i rødt.

Geyse kom inn for Riviere, noe som gjorde at García gikk ut igjen på kanten, og det gjorde det lettere å kjenne igjen dette United-laget. Geyse er kanskje ikke stor og sterk, men i motsetning til García fungerer hun som et oppspillspunkt på grunn av ekstremferdighetene med ball. Plutselig fikk vi se et United-lag som stadig satte PSG i ubalanse, og som skapte sjanser selv, og ikke var avhengige av at PSG skulle gjøre feil for at det skulle skje noe.

Det var likevel PSG som tok ledelsen, i en god United-periode. En glimrende pasning og et glimrende løp er mye av grunnen til at United havnet under, men Mary Earps (som var glimrende i førsteomgangen) ble også for nølende da gjennomspillet kom. Med tanke på hvor PSG-spilleren fikk tak i ballen, så sier det seg selv for meg at Earps må ta store deler av skylda for at ikke situasjonen ble avverget før det kom et skudd i det hele tatt. I mitt hode er dette Earps' største svakhet. 

United kom uansett tilbake, og det var helt fortjent da Melvine Malard (som virker som en meget lovende signering) scoret sitt andre United-mål i sitt andre United-innhopp. Forhåpentligvis får Geyse sitt første tellende United-mål også, for hun virker ganske desperat etter det første målet.

Dessverre klarte ikke United å sikre seg seieren, selv om Skinners lag var best i den andre omgangen, og om ikke annet så viste andreomgangen United-spillerne og Skinner at de ikke trenger å frykte dette PSG-laget. Kanskje gjorde det noe med hodene til United-spillerne i førsteomgangen at de prøvde å tilpasse seg PSG så mye i stedet for at de konsentrerte seg om hva de selv er gode på. 

Dette er Skinners ansvar.

Jeg satt ikke mange meter fra ham, og han var tydelig misfornøyd i førsteomgangen. Han så tilsynelatende det samme som vi andre så – et lag som absolutt ikke fungerte. 

Noe riktig sa trolig Skinner i pausen – og Geyse-effekten var også såpass stor at hun nok ga resten av spillerne et løft.

Da dommeren uforståelig nok la til bare tre minutter, så var det definitivt PSG som var mest fornøyde med det.

I bortekampen neste uke må United fokusere på hva som gjør United gode, og ikke bli en skygge av seg selv igjen. United har nemlig neppe råd til en lignende førsteomgang som den som ble levert tirsdag kveld.