Det er ingen som vet hva Erik ten Hag tenkte da han fra tribunen så et fryktelig svakt United tape 1-0 i Ralf Rangnick siste kamp som United-manager.
Nederlenderen hadde skapt en gullmaskin igjen i Ajax, og var blant annet bare sekunder fra en Champions League-finale med dem, men hadde altså tatt på seg ansvaret med å få United tilbake til topps.
Det eneste man med sikkerhet kan si etter nevnte Palace-kamp er at han nok forstod at han stod foran en enorm utfordring, etter det som altså var en grusom 2021/22-sesong.
Annonse
Han fikk imidlertid støtte på overgangsmarkedet.
United brukte hele sommeren på å jage Barcelonas Frenkie de Jong, men da vinduet stengte så var det Real Madrids Casemiro som var på plass på midtbanen, sammen med danske Cristian Eriksen som hadde kommet på fri overgang.
I tillegg skulle Tyrell Malacia gi Luke Shaw konkurranse på venstrebacken, Lisandro Martinez skulle bli den krigeren og ballsikre midtstopperen Ten Hag ønsket seg og på tampen av vinduet - for ganske så ville 100 millioner euro - så sikret United seg Antony, også ham fra Ten Hags forrige klubb, Ajax.
Det var rollespillere og personligheter som Ten Hag mente skulle ta United på rett vei.
Det gjorde det også.
Det var riktignok krise i United da serieåpningen ga 1-2-tap hjemme mot Brighton og 0-4-tap borte mot Brentford, men United så gradvis bedre ut gjennom det meste av sesongen.
United tapte ikke hjemme i ligaen resten av sesongen, og slo på Old Trafford både Liverpool, Arsenal og Manchester City.
Etter det stygge 6-3-tapet borte mot City 2. oktober så tapte United kun to av sine neste 32 kamper. Hele 25 av dem ble vunnet. Før United gjester Arsenal og Emirates i januar så var det noen som igjen begynte å drømme om ligagull.
Annonse
Kampprogrammet var imidlertid knalltøft, United spilte lenge flest kamper av alle lag i Europa. Det var to kamper i uka hele veien, og det med en tropp hvor Erik ten Hag åpenbart stolte på sine beste menn, men ikke like mye på de andre. Dermed ble belastningen som den måtte bli - for stor. Skader og suspensjoner slo inn, og selv om United stod distansen ganske så bra så måtte de gi opp gullet.
Til slutt ble det en 3. plass, med 75 poeng, det nest beste United hadde fått til etter at Sir Alex Ferguson ga seg. Avstanden ned til Liverpool på første plass utenfor Champions League endte til slutt på pene åtte poeng.
I tillegg kunne United endelig sette strek for trofétørken.
Ten Hag viste tidlig, med laguttakene sine, at han gjerne ville vinne et trofé igjen, og til slutt var det bare hardtsatsende Newcastle som stod mellom United og ligacuptrofeet.
Casemiro og Marcus Rashford ordnet målene fremover i banen, United stengte igjen bakover, og dermed kunne alle som elsker United igjen juble hemningsløst. Denne gangen var ikke ligacupen et Mikke Mus-trofé, men noe ekstra.
KULTHELT: Lisandro Martínez har blitt en særdeles populær spiller blant United-fansen. Her jubler argentineren for seieren i ligacupfinalen mot Newcastle.
VIL HA FLERE TROFEER: Erik ten Hag.
FARGERIKE: United-fansen har fått langt mer å juble for denne sesongen, ikke minst triumfen på Wembley mot Newcastle i ligacupfinalen der United hadde utstyrt fansen med skjerf.
Ten Hag ville også vinne Europa League og FA-cupen, men noen skjebnesvangre sluttminutter mot Sevilla i den første Europa League-kvartfinalen ble ødeleggende for det første. United hadde allerede mistet Varane med skade i pausen, og så forsvant Lisandro Martinez ut med en sesongødeleggende skade. I tillegg så rotet United bort 2-0-ledelsen helt på tampen, og røk ut etter en svak bortekamp.
I FA-cupen gikk det imidlertid helt til finalen. For første gang ble det en finale mot nabo City, men United tapte en ganske jevn finale mot X-faktoren og kvaliteten til Ilkay Gündogan, som scoret begge de lyseblås mål.
Det var likevel umulig ikke å se det hele som fremgang, i en sesong som også inneholdt en ny standard for krav til spillerne, noe som blant annet førte til at Alejandro Garnacho ikke fikk spille ett minutt på sommerturneen, at Marcus Rashford ble satt ut av startelleveren før en bortekamp mot Wolverhampton og hvor Cristiano Ronaldo spilte en stadig mindre rolle etter flere enkeltepisoder som brøt med Ten Hags krav - og så et intervju hos Piers Morgan hvor Ronaldo la lite imellom om hvordan han vurderte seg selv, Ten Hag og United.
Annonse
United terminerte like etter portugiserens kontrakt, og dermed endte returen på minst hyggelig vis - etter at mange også ga Ronaldo mye av skylda for at førstelagstroppen ble så splittet sesongen før.
Ten Hag gjorde gradvis også kaptein Harry Maguire mer og mer perifer i troppen, samtidig som han dro den beste sesongen hittil i karrieren ut av Marcus Rashford, som endte sesongen med 30 scoringer.
Fremgangen skjedde også til tross for at Ronaldo forsvant ut, Martial stort sett var skadet, Sancho trengte noen måneders pause, Martinez mistet hele sesongavslutningen, Eriksen røk ut i flere måneder og Aaron Wan-Bissaka mistet hele den første delen av sesongen. Akkurat det var det ingen som gråt over da, siden de trodde høyrebacken var ferdig i klubben, men i stedet slo han tilbake som en av de største positive overraskelsene i Ten Hags debutsesong.
Det store spørsmålet var likevel ubesvart? Kan Ten Hag ta United helt til topps?
