Marcus Rashford har ikke levert opp til forventningene denne sesongen, og utenfor banen har angrepsspilleren også skapt overskrifter med negativt fortegn.
I et større innlegg i The Players Tribune åpner nå 26-åringen opp, hvor han er dønn ærlig, forteller om seg selv, sin reise for å oppnå drømmen i Manchester United, og slår tilbake mot dem han mener er ufine i måten de kritiserer ham på.
– Jeg responderer vanligvis ikke til ting som sies om meg. Det ligger ikke i min natur. Jeg er introvert. Jeg liker ikke engang å snakke om meg selv, med mindre jeg virkelig kjenner deg, begynner Rashford.
– Så 99% av tiden kan jeg ignorere støyet. Men noen ganger kan enkelte grenser krysses, og jeg kan ikke noe for at jeg ønsker at folk skal forstå hvem jeg er som person.
Annonse
– Jeg prøver ikke å gå ut mot media. Jeg forstår spillet, du vet hva jeg mener? De skriver egentlig ikke om meg. Det er som om de skriver om denne karakteren «Marcus Rashford».
– Det kan ikke bare handle om meg som en 26 år gammel fyr som er ute en kveld, eller en fyr som får en parkeringsbot. Det må handle om hvor mye bilen min koster, tipping av ukelønna mi, mine smykker eller til og med tatoveringer. Det må handle om kroppsspråket, spørsmål om moralen min, og spekulasjoner om familien min og fotballframtiden min.
– Det er en tone der som du ikke får med alle fotballspillere. La oss bare la det ligge med det.
ÅPNER OPP: Marcus Rashford.Ash Donelon
– Hør, jeg er ikke en perfekt person. Når jeg gjør en feil er jeg den første til å strekke henda i været og si at jeg må gjøre det bedre.
– Men hvis du setter spørsmålstegn ved min lojalitet til Manchester United, da må jeg si ifra. Det er som om noen stiller spørsmål ved identiteten min, og alt jeg står for som menneske.
– Jeg vokste opp her. Jeg har spilt for klubben siden jeg var en gutt. Familien min sa nei til livsforvandlende penger da jeg var liten slik at jeg kunne bære dette emblemet.
– Vil de snakke om biler? Tenk deg å være 5, 6, 7 år gammel og ta fire forskjellige busser gjennom byen for å komme seg til trening på The Cliff. Det er ingen overdrivelse. Spør moren min. Noen måtte forlate jobben for å gå med meg, fordi ingen hadde en bil i familien min. Ingen hadde førerkortet.
– I de tidlige dagene var det to busser inn til byen, så måtte vi gå gjennom byen for å komme til den neste bussen ut av byen for å komme til Salford. Selv i pøsende regn. Ikke så god til å spise. Trening i timer med moren min som satt der og ventet på meg, uten å vite noe om fotball, men gjør det bare av kjærlighet. Så det samme på tilbakeveien.
Annonse
– Kun for jage drømmen min om å spille for United. Og dette er ikke meg som klager. Ikke i det hele tatt. Jeg elsket hvert sekund av det.
LANG REISE: Det var ikke bare enkelt å jage United-drømmen, forteller Rashford.John Peters
Videre forteller Rashford om sin tid som unggutt i United, til der han står nå som en av verdens største fotballstjerner.
– Fotball kan være en boble. Jeg har prøvd å fortsette å være en normal person. Jeg har prøvd å beholde de samme vennene mine. Men det er en annen side av det.
– Jeg er et menneske. Jeg har gjort feil som mange i 20-åra har gjort, og jeg har prøvd å lære fra dem. Men jeg har også ofret ting som ingen ser.
– Det jeg ønsker at dere skal forstå er at penger ikke er det som får deg til å fortsette å spille i tøffe tider. Det er kjærligheten for spillet, enkelt og greit. Innerst inne, når jeg ser meg rundt før avspark, er jeg fortsatt en supporter. Det kan jeg ikke få ut av blodet mitt.
– Jeg kan takle kritikken. Jeg kan takle overskrifter. Fra podkaster, sosiale medier og aviser. Jeg kan takle det. Men hvis du begynner å stille spørsmål ved min lojalitet til denne klubben og min kjærlighet for fotball og dra familien min inn i det, da vil jeg rett og slett be deg om å vise mer medmenneskelighet.
Rashford forteller imidlertid at han motiveres av de største kritikerne.
– Vet dere hva? Hvis jeg er helt ærlig, så har en del av meg ikke noe problem når folk tviler på meg. Når alle forteller at de elsker meg, blir jeg mistenksom. Jeg vet hvordan verden fungerer. Jeg måtte bli en mann i ung alder. Jeg måtte alltid stole på meg selv.
Annonse
– Når jeg har vært på mitt mørkeste, og det føles at halve verden er imot meg, kan jeg gå for meg selv i noen dager og skru om, og så har jeg det fint. Jeg tror det går tilbake til da jeg var liten og driblet rundt i gata for meg selv frem til det var så mørkt at jeg ikke kunne se ballen lenger og høre moren min rope på at jeg skulle komme hjem.
– Det er bare meg som er introvert, som trenger rom for å komme meg. Andre ganger når det ikke har fungert har jeg funnet noen å snakke med. Noen ganger er det måten å gjøre det på.
– Men hver eneste gang jeg har vært nede, fysisk eller mentalt, føler jeg alltid at det er da jeg snur ting rundt og spiller min beste fotball for United og England.
