«Det er særlig tre ting som Ten Hag må få løst til neste kamp»

Av: Øyvind Eide

En relativt jevnspilt kamp førte til et unødvendig 3-1-tap. Det har dannet seg noen trender nå som kan bli vonde å vende.

Den ene er at United feiler i enkelte defensive situasjoner, ganske enkle feil, som fører til mål imot. Den andre er, hva jeg opplever, et overdrevent fokus på spill på egen halvdel.

Frispillingsfase

Med Onana på plass, så gir det en trygghet i form av evnen til å spille seg ut mot høyt press, men nå virker det som at det blir overdrevent mye bruk av disse egenskapene. Av og til sitter jeg og lurer på hva det egentlig er de vil, i enkelte situasjoner. Men, og det er et stort men, det er noen soleklare gevinster av dette.
Her starter Onana med en frisk pasning, forbi første forsvarer til Martínez. Dristig, men det skaper mye rom senere i angrepet.

Da kan Martinez føre ballen frem, i det store rommet foran ham, og vi ser at Arsenal-spillerne nå må vende nesa hjemover. Da blir presset av en annen kvalitet.

Martínez kommer høyt i banen, og vi ser at United plasserer spillere i mellomrom, noe som drar hele Arsenal-forsvaret inn. Da blir det plass på siden, om United ønsker å spille der.

United kombinerer seg gjennom, og Martial kommer til en stor sjanse. Dette ender med sjanse fordi United spiller seg fint forbi første presset.

Så kommer målet til Rashford, der United er litt på ville veier. Wan-Bissaka slår ballen i hodet på en Arsenal-spiller, og det ender med et par dueller utenfor sekstenmeteren til United. Her er et av øyeblikkene hvor jeg lurer på hva planen egentlig er.

En frispillingsfase kan ikke ende med en duell ved egen sekstenmeter. Da blir det tøft fremover.

Etter hvert får Eriksen tak i ballen, og kan drive frem i banen. Da ser vi gevinsten av å lokke motstander så høyt i banen.

Eriksen får mye tid og rom, og kan spille Rashford gjennom til sjanse og mål.

Det som er viktig for United er å gjenkjenne når de skal frispille, og når de ikke skal gjøre det. Her har de dratt inn halve Arsenal-laget sentralt i banen. Da er det åpenbart en situasjon der de kan spille seg ut via siderom.

Og når de gjør det på denne måten, så er det trygt, og United kan avansere frem i banen. Dette er en tydelig situasjon, som er lett å lese for alle spillerne. Andre situasjoner er mindre oversiktlige, slik som i forrige bildeserie. Selv om den ender med scoring, så er det en vanskeligere situasjon, som krever mer trening og tydeligere plan.

Hva skal løsningen være etter frispilling? Ideelt sett så skulle hver frispilling endt som første bildeserie med Martínez, der han fører lenge før han spiller opp i mellomrom. Her er han nok en gang frispilt.

Men denne gang så lar han seg presse ut, selv om United har overtall med Casemiro. Det mangler en plan her.

Og da ender det med en lang, hard pasning som glir inn til keeper. For mange situasjoner ender slik. En fase i utvikling, men tiden er knapp. Planen og resultatene av den må komme snart.

1-1

Enkle feil fører ofte til mål imot på dette nivået. United presser en sentral spiller med kantspilleren. Da blir det rom mellom kant og sentral midtbane.

Og når Arsenal har flyttet opp backen i rommet bak Antony som gikk i press, så får de to-mot-én på kanten. Herfra og til målet så havner United på etterskudd.

De sliter med å dekke rommene, og Arsenal spiller seg enkelt gjennom. Eriksen burde ha kontroll på Ødegaard. Det er den eneste oppgaven han har i dette bildet.

Men når Ødegaard får ballen, så er Eriksen fortsatt på for stor avstand. Dermed kan nordmannen enkelt sette inn 1-1, og det i et avgjørende øyeblikk. United fikk aldri holde på ledelsen, og la et nytt kampbilde sette seg.

2-1

2-1 kommer like enkelt: Rice ligger helt alene på bakre stolpe på corner. United spiller med flere i sone, og da vil noen bli fri. Men hvem skal markeres? For meg fremstår dette som et tydelig mottrekk fra Arteta: Arsenal setter inn sperretrekk på bakerste United-forsvarer.

Legg merke til duellen foran Rice. Der blokkerer Arsenal Uniteds muligheter til å gå i press. Dermed får Rice god tid til å lade kanonen.

Højlund

Højlund kom endelig på banen, og der blir det mye å glede seg til! Særlig blir det viktig i en fase der United trenger en utvei mot høyt press, og kan slå langt. Først ser vi over den utfordringen som United har hatt til nå: en spiss som ikke kan holde på ballen. Her kommer Arsenals stopper først på ballen, ved å gå opp tidlig, slik at Martial ikke kommer noen vei.

Så skal vi se hva Højlund gjør. Det er ikke samme situasjon, men likevel et godt bilde: Højlund bruker begge armene for å holde stopperen bak seg. Da har han kontroll på spilleren, mens han ser på ballen. Højlund oppsøker altså motspiller først, for å få overtaket i situasjonen.

Så pakker han inn stopperen med begge armene. Her kommer ikke Gabriel noen vei. Dette er utrolig viktig, slik at United har en target man å spille opp på. Da kan de etablere spill høyere i banen.

Nå har han egen kropp mellom ball og motspiller. Med kontroll.

Så fikk vi se farten til Højlund. Højlund er inne i midtsirkelen, og starter bak Gabriel.

To sekunder senere så er de på høyde. Højlund har betydelig høyere toppfart!

Slike situasjoner får vi håpe at United greier å sette Højlund i ofte fremover. Én-mot-én rett utenfor motstanderens sekstenmeter er en drømmesituasjon!

Konklusjon

Det er særlig tre ting som Ten Hag må få løst til neste kamp:

• Få på plass en defensiv grunnmur, der det ryddes opp i enkle feil.
• En plan for ulike scenarioer i frispillingen.
• Utnytte spisskompetanse til Højlund.

Det er gjort forbedringer gjennom de første kampene, men tempoet i justeringene imponerer ikke. Jeg hadde tenkt at United skulle være lengre fremme på nåværende tidspunkt. I tillegg er det skadeproblemer som gir hodebry, og det sinker selvsagt prosessen. Men det er dette Ten Hag får godt betalt for å løse. Og løse det, det greier han.

Øyvind Eide:

Øyvind Eide er sportsdirektør for Norges Toppidrettsgymnas. UEFA PRO trener, veileder UEFA A og Mentor i prosjekt kvinnelige topptrenere. Trener i norsk toppfotball i ti år. Han rykket blant annet opp til Tippeligaen med Kongsvinger høsten 2009, og var trener for Stabæk kvinner mellom 2012 og 2016.

Her kan du lese flere tidligere analyser fra Eide.