«Det er én ting du bare må gjøre når du drar til Manchester»

Ole Petter Pedersen er mangeårig styreleder, styremedlem og journalist i Supporterklubben, og har fulgt United tett over mange tiår.

Her deler han noen av sine tips om Manchester.

Cirka hvor mange United-kamper har du og når var den første?

– Siden jeg var aktiv i supporterklubben fra 1988 til ca 2010, har det blitt mange opplevelser. Til sammen har jeg cirka 200 live-kamper.

– Den første var det eneste besøket på St. James' Park, lenge før diktaturers pensjonsfond ville vaske seg rene via engelsk fotball. Det var påsken 1987. United tapte 1-2. Det gikk bedre på Old Trafford-debuten to dager senere, da Peter Davenport scoret kampens eneste mål foran Stretford End og mot en skulderskadd Bruce Grobbelaar. Herlig!

– Det hører med til historien at jeg hadde nynorsktentamen 3. påskedag. Den meldte jeg meg syk til. 

– Enden på visa var at min dårligste karakter på vitnemålet ble nynorsk. Men det var ikke akkurat legestudiet som sto på spill. Til gjengjeld har jeg senere fått en språkpris for bruk av nynorsk, litt fornøyd med det.

Hvordan ser din perfekte kampdag ut?

– Jeg er så gammel at den enten har avspark lørdag 15.00 engelsk tid, eller så er det en europacupkveld. For lørdagskampen har rutinen endret seg litt, men i glansdagene var det tur ut til stadion tre timer før kamp, få tak i program og alle fanzines som var tilgjengelig, prate med kjente og en liten tur på Bishop's. 

– Jeg er ikke så opptatt av øl på kampdag, morsommere å gå rundt i området og ta inn stemningen. Inn på stadion tidlig for å få lagoppstillingene og få med oppvarmingen. 

– Etter 3-1-seier nå som vi ikke har De Gea, er det perfekt med en varm curry eller fish and chips etter kamp. Det er utrolig hvor kaldt det kan være i Manchester halve året, selv med klimaendringene.

Hvor pleier du å bo og hvorfor?

– Nå reiser jeg stort sett med min gode kone som også er verdens beste reisefølge, og foretrekker Crowne Plaza i Shudehill. Kort vei til sentrumskjernen, høy kvalitet i mange år. 

– For unge førstegangsreisende er kanskje enkelt budsjetthotell et bedre valg. Men bo nær sentrum. 

– Har aldri bodd ute ved Old Trafford, det er bare så øde annet enn kampdag.

Favoritt-restaurant(er)?

– Uten tvil Oystercatcher ute i Chorlton. Vi oppdaget den for et par år siden og er alltid innom. Fantastisk bra fisk og sjømat. 

– Anbefaler sterkt å lete opp lokale restauranter utenfor sentrum for en annen opplevelse. Stol på gode guider og anmeldelser. England er mye bedre på mat enn for ti år siden. Men i sentrum er det utrolig mange matkjeder. 

– Har også hatt sans for Salvi's i sentrum, men de skuffet sist og falt ut av lista. Kanskje vi bare var uheldige.

Noen steder folk bør sjekke ut i byen?

– For ikke å gjenta de åpenbare: Museum of Science and Industry. Konsertarenaer. Manchester er bygd på industri, og har siden 1970-tallet vært viktig musikkby.

– Ellers: Du MÅ gå på en kamp i lavere divisjoner. 

– Det er først da du oppdager den ekte engelske fotballkulturen. En knokkelkamp i null grader og øsregn, med en hjemmelaget steak and kidney pie i pausen? Det blir ikke mer romantisk eller engelsk enn det.

(Merk: Lag som Salford, Stockport, FC United of Manchester, Blackburn, Bolton, Bury, Bolton, og Wigan holder til i Manchester-området.)

Når var du der sist – og var det noe bra eller dårlig du la ekstra merke til da?

– England er dessverre et land i voldsomt forfall. Sosial nød er mye verre enn før, og de økonomiske ulikhetene enorme. Togene må være de dårligst organiserte i verden, omtrent. Men lynnet og kulturen er det lite som slår. 

– Nå foretrekker jeg å komme ut av byen og oppsøke steder hvor det er færre folk. Det er et fantastisk ferieland.

Noen «hemmelige» tips?

– Det er ikke så hemmelig, men tar man riktig rute er gåturen fra sentrum til stadion flott. Riktignok bare i mai og august, men likevel. 

Noen turer som var ekstra spesielle på grunn av noe som skjedde utenfor banen?

 – Jeg må droppe et par historier fra tiden som reiseleder, av hensyn til de involverte. 

– Men for meg som startet å reise på 1980-tallet er det lite som slår turene til Paddy Crerands pub i Altrincham, der vi kunne ta en øl med Bryan Robson, Norman Whiteside, Gordon McQueen og ikke minst Paul McGrath. Det er ikke et høydepunkt i livet at jeg og mange andre fans tilrettela for Pauls alkoholisme, men det var stort å være så tett på heltene.

– Må også legge til: 1. påskedag i 1987 skulle vi i reisefølget til Blackpool, siden alt var stengt i Manchester og Blackpool Pier visstnok skulle være så flott. Vi plukket opp Norman Whiteside på veien, han hadde ikke noe å gjøre og hadde lyst til å være med nordmenn på tur. Året før var han tidenes yngste spiller i et VM. Det kunne ikke skjedd i dag.