6. februar 1958 ble den mørkeste dagen i Manchester Untieds historie.
Her følger en oversikt over United-spillerne som var involvert. Åtte døde, to ble fotballinvalide og sju overlevde slik at de kunne fortsette karrierene sine.
De omkomne:
Annonse
Geoff Bent (25), 12 kamper, 0 mål
Ble med til Beograd kun som cover for Byrne, som fikk en smell i den siste ligakampen før avreise. Spilte aldri mot Røde Stjerne, og Bents død var derfor dobbelt tragisk.
Det ironiske er at dersom han hadde blitt hjemme ville han trolig blitt klubbens faste venstreback de neste sju, åtte årene siden Byrne døde. En rolig og sympatisk gutt som led av flyskrekk.
Lagkaptein siden februar 1954 og med sine 28 år veteranen i laget. Kanskje Uniteds beste venstreback gjennom tidene. Ligamester 1952, 56 og 57. En nøkkelspiller også for England, hvor han spilte 33 ganger på rad før han døde.
En karismatisk leder, som aldri fikk vite at hjemme ventet hans kone med den store nyheten om at hun var gravid. Roger junior ble født åtte måneder senere.
Publikum elsket høyrekantspilleren. Ble kalt «Shake hips», fordi han lurte motstanderne trill rundt når han tok sin hoftevrikk.
Var med å vinne FA Youth Cup tre ganger med United, før han ble ligamester i sin debutsesong, kun 20 år gammel. Han fulgte opp med nytt ligagull 1956/57.
21-åringen var en gigant av et menneske. Den sterke kroppen kjempet mot døden i 15 døgn etter krasjet, før han sovnet inn for godt.
Den stille gutten fra Dudley kom til United som 15-åring. Han var et unikum. Var så god at han kunne spille overalt, men var best som venstre half. Mange mener han var verdens beste fotballspiller. Ligamester 1956 og 57.
En kjempe på banen, og den snilleste fyr du kunne møte utenfor.
Som midtstopper var Jones majestetisk i luften, med fantastisk blikk for spillet. Yorkshire-gutten så på sitt liv som et vinnerlodd i lotto. Få betalt for å spille fotball!! Hvor privilegert kan man bli?
Jones var en enkel mann. Hvis han kunne være sammen med sin familie, og gå med familiehunden i skogen kunne han ikke være lykkeligere.
Han kom til klubben som junior. Ligamester 1956 og 57.
Pegg var således med til Beograd kun som cover. Han kom til United som 15-åring, og ligadebuterte to år senere. Spilte også for England.
Et stort talent som likte å kjæle med ballen, og lure motstanderen. Utenfor banen var han en rolig Yorkshire-gutt, som var bestekamerat med Tommy Taylor.
Han nikket hardere enn mange spillere skyter, og var like modig som Joe Jordan eller Nemanja Vidic. Han hadde 19 kamper for England, og hadde garantert spilt i VM 1958.
For United noterte han seg for utrolig 131 mål på 191 kamper. Taylor var en fyr det var umulig å ikke like. Stille og ettertenksom, samtidig som han var sosial som få. Ligamester 1956 og 57.
odig som få, og elsket å ta straffer. Engelsk landslagsspiller.
Spilte aldri igjen etter ulykken på grunn av skader. Hovedsakelig omfattende hodeskader. Han og hans familie var (og er) meget bitter på klubben for manglende oppfølging, økonomisk og menneskelig. Døde i 1994.
Var også keeper i FA-cupfinalen 1957, etter at Ray Wood ble skadet.
Ble ligamester 1956 og 57. Spilte tolv ganger for Nord-Irland, blant andre sammen med sin mer berømte bror Danny. En utrolig sympatisk fyr, som alle likte.
Ble påført stygge skader i München, hovedsakelig i arm og skulder. Døde i 1998.
