– Å følge United er en livsstil

Denne saken stod på trykk i årets første utgave av medlemsmagasinet United-Supporteren.

 – Når terminlisten kommer, markeres det flittig i kalenderen hvilke datoer det er uaktuelt med dåp, bryllup, bursdag og andre ting. Livet planlegges etter United, sier Madelene Stolpe.

For første gang har Supporterklubben en kvinne som styreleder. Madelene Stolpe har seks år bak seg som styremedlem, og ble i sommer valgt som ny styreleder etter Bård Skaar Viken. 

40-åringen fra Oslo beskriver sitt forhold til Manchester United som «intenst, på godt og vondt». 

Siden debutkampen på 15-årsdagen høsten 1997, har den svorne United-supporteren reist regelmessig for å følge United. Hun har ingen problemer med å innrømme at United styrer livet hennes.

I rollen som ny styreleder skal Madelene Stolpe jobbe aktivt for at Supporterklubben i enda større grad skal bli en samlende enhet for United-supportere i Skandinavia. 

Hun sier det er gøy å komme inn når Supporterklubben gjør det bra, men understreker at det ikke skal være en sovepute.

«Det er alltid noe som kan forbedres», mener den nye styrelederen. Hun setter dessuten et ganske hårete mål i hvor mange medlemmer vi kan bli under Supporterklubbens paraply.

– Gratulerer med vervet som ny styreleder i Supporterklubben. For de som ikke kjenner deg; fortell litt om deg selv og ditt forhold til Manchester United.

– Manchester United er det eneste livslange forholdet jeg kommer til å få. Jeg er oppvokst med en pappa som har vært United-supporter hele sitt liv, og fikk altså kjærligheten til United gjennom farsarven. Det var alltid ukens høydepunkt da hele familien var samlet for å se United på lørdag eller søndag ettermiddag. Fra jeg begynte å reise over har det, i tillegg til at det er laget mitt, også blitt et fellesskap og et miljø der jeg har fått mange av mine beste venner. 

– Å følge United er en livsstil. Når terminlisten kommer, markeres det flittig i kalenderen hvilke datoer det er uaktuelt med dåp, bryllup, bursdag og andre ting. Livet planlegges etter United. Det er et intenst forhold på godt og vondt. Jeg lar meg farge av det. Jeg blir i dårlig humør når vi taper. Mine ansatte har lært seg å sjekke resultatene selv om de ikke er så interessert i fotball slik at de vet hva som møter dem på mandag morgen.

 – Hvilke tanker gjør du deg som ny styreleder i en medlemsorganisasjon med for øyeblikket rekordmange medlemmer?

– Det er gøy å komme inn på et tidspunkt hvor det går så bra som nå. Det er blitt gjort en god jobb i alle år Supporterklubben har eksistert, men spesielt de siste årene er det blitt profesjonalisert hvordan vi er organisert. Det er mange flinke folk, både blant de ansatte og i styret. Jeg ser på det som en ære å bli valgt, men også en utfordring fordi det har vært flinke folk før meg, men mest av alt ser jeg at det er muligheter der. Det er mye bra og positivt som det er mulig å bygge videre på. Jeg gleder meg!

 – For å sette det litt på spissen hopper du etter to x Wirkola med Bård Skaar Viken og før det igjen Ole P. Pedersen, to sterke ledere som begge satt i mange år …

– Ja, og det kjenner jeg på. Jeg har jobbet tett med Bård i mine seks år i styret, og jeg kjenner også Ole P. litt. Han var faktisk med da jeg var på min første tur til Manchester i 1997. Jeg vil lære av det de har gjort og det grunnlaget de har lagt, men det er ikke noe mål for meg å bli akkurat lik. Jeg håper å leve opp til den standard de har satt.

 – Akkurat som Ole P. Og Bård kommer vel også du til å sette dine avtrykk. På hvilken måte eller hvilke områder er det vi med tiden vil se Madelene sine avtrykk?

– Det jeg håper er at vi kan klare å rette enda mer oppmerksomhet på medlemsinvolvering og det å skape inkludering på enda flere områder. Det å skape tilhørighet, som for meg har vært så viktig i supportermiljøet, håper jeg vi kan sette enda mer fokus på. Jeg vil at Supporterklubben skal være et tilholdssted og en medlemsorganisasjon hvor folk føler seg hjemme der de kan møte likesinnede. 

– Hvordan skal vi klare nettopp det du sier om mer involvering og inkludering når Supporterklubben også vokser?

– Ja, vi blir mer profesjonelle og klarer derfor kanskje ikke å ha den tette kontakten individuelt, men vi har mange lokalavdelinger som vi kan jobbe tettere med. Vi må se på hvordan vi kan hjelpe så de kan klare å skape fellesskap lokalt. Vi må også se på det digitale, hvordan medlemmer den veien kan komme tettere på hverandre. Det er mye vi kan gjøre selv om vi ikke klarer å samle alle fysisk. Det viktigste for meg er at Supporterklubben oppleves som er et sted for alle. Det er lov å ha ulike meninger og ulike bakgrunner, men her skal du være velkommen uansett, fordi vi har det samme engasjementet for klubben.

– Supporterklubben streber hele tiden etter å bli bedre. Hva er det vi kan bli bedre på etter din mening?

– Vi har fått til mye bra, men samtidig mener jeg vi aldri kan bli hundre prosent tilfreds. Det er alltid noe som kan forbedres. Vi kan bli bedre på å bli en samlende enhet. Hvordan kan vi tiltrekke oss enda flere medlemmer og skape den tilhørigheten? Jeg mener jo at alle som er Manchester United-supportere i Skandinavia burde være en del av Supporterklubben. Der har vi litt å gå på. Vi må også sørge for at vi må bli flinkere til å gi tilbud til ulike aldersgrupper. Vi må klare å fornye oss og sørge for at vi har nok tilvekst av yngre krefter. Vi må se på hvordan vi skal fornye oss og forbedre oss slik at flest mulig vil være med på fellesskapet.

 – Vi har rekordmange medlemmer, litt under 46 000 (mai 2023). Hvor mange medlemmer kan vi med tiden bli, hvis jeg kan få utfordre deg på et tall?

– Med tanke på befolkningstallet i Norge, Sverige og Danmark så bør vi egentlig sikte veldig høyt. Samtidig vet vi at tidene endrer seg. Det er ikke så vanlig å organisere seg i dag som det var for noen år siden, men jeg mener vi bør satse på i hvert fall 75 000 medlemmer! Det er et ikke-urealistisk tall, samtidig som det er et litt hårete mål.

– Hva er de viktigste grepene for at våre medlemmer skal være/bli fornøyde?

– Jeg tror mye handler om å involvere medlemmene. Være åpen for de innspill som de kommer med. De ansatte og vi i styret er totalt ca. 20 personer. Vi har våre meninger og kommer med ulike ideer og innspill, men vi representerer på ingen måte hele medlemsmassen. Det er viktig å få inn innspill fra ulike aldersgrupper, bakgrunner og land slik at vi kan få ideer til hva medlemmene ønsker. Vi må våge å være lydhøre for det. Vi må evne å ta til oss innspill og ikke ta imot feedback uten å gjøre noe med det. Vi må evne å våge å tenke nytt, som vi nå eksempelvis gjør med United-Supporteren i nytt format, det samme med de digitale flatene og podkasten vår. Verden endrer seg kjapt og det gjør også medlemmene og deres ønsker. Vi må ha fingeren på pulsen hele tiden.

– Da United gjestet Oslo og Ullevaal hadde Supporterklubben et stort apparat i sving for å få til et bra ­arrangement for medlemmene. Hvor viktig er det å få United på besøk hit?

– Jeg ser på det som veldig viktig. Det viktigste er at det gir United-supportere her sjansen til å se United på nært hold fordi det er ikke alle som har økonomi til å reise til Manchester. Det gir oss dessuten muligheten til å skape den folkefesten det er her når United kommer på besøk. Rett og slett bygge det fellesskapet vi kan dra nytte av resten av året. Jeg er glad for at vi legger såpass mye i det uten at vi tar betalt for aktivitetene vi arrangerer.

– United-besøket viste igjen hvilket godt forhold det er mellom klubben og Supporterklubben. Hvordan skal vi klare å, ikke bare bevare, men kanskje gjøre forholdet enda bedre og tettere?

– Der har vi sett en klar endring etter at klubben bestemte seg for å satse mer på fan­basen. Klubben har fått på plass egne ansatte som skal følge opp ulike supporterklubber. Det er viktig at de opplever oss som en likestilt partner. Vi skal våge å stille krav, vi skal våge å si hva som er viktig for oss som supporter-organisasjon. 

– Vi må vise at vi er en likeverdig partner som klubben kan ha et godt forhold til, og ikke bare en liten medlemsklubb som tar det vi får. De må se på oss som en de kan sparre med for å komme opp med gode tilbud som både de og vi er tjent med.

 – Er Ten Hag rett manager for United? Hvorfor/hvorfor ikke?

– Et soleklart ja! Ten Hag har den tydeligheten som trengs, som at han fikk ut de spillerne som forsuret miljøet i garderoben. Der var han tøff nok til å gjøre noen grep som hverken eierne eller enkelte av supporterne hverken forstod eller likte. Det var viktig og nødvendig. Han forsøker også få laget til å spille en type fotball som jeg synes er morsom. Hans første transfervindu var etter min mening det beste siden Ferguson-æraen, og så langt ser det lovende ut også i sommer. Du ser hva han vil, at han har en klar plan. Både fotballfaglig og som leder er han riktig person for klubben nå.

– Hva med Richard Arnold. Hva er ditt inntrykk av ham?

– Jeg må innrømme at jeg ikke hadde et kjempepositivt inntrykk av Ed Woodward, så Arnold hoppet ikke akkurat etter Wirkola. Mitt inntrykk av Arnold er at han er opptatt av å bygge bro mellom supportermiljøene og klubben. For oss som supporterorganisasjon er det veldig viktig og positivt. Det ser også ut som han er opptatt av å ha et godt fotballfaglig team. Ikke bare det kommersielle, noe som også er et klart steg i riktig retning. Både Arnold, Darren Fletcher, John Murtough og andre som er involvert når vi kjøper spillere blir imidlertid påvirket av at vi har de eierne vi har. Derfor er det vanskelig å bedømme Arnold uten å se det større bildet fordi de har også en kontekst de jobber innenfor.

 – Ja, du nevnte eierne, ­Glazer-familien? Hva er ditt syn på dem?

– Der har jeg ikke mye positivt å si. Helt siden de kom inn har de ikke gjort annet enn å melke penger ut av klubben, mens de ikke er interessert i det fotballfaglige. Jeg er selvfølgelig ingen tilhenger av at klubben vi elsker, og bruker så mye tid og engasjement på, blir brukt som en økonomisk melkeku for eierne. Det ser du på salgsprosessen som trekker ut. Den situasjonen de har satt Ten Hag i når det gjelder kjøp og salg i dette vinduet, viser bare hvor arrogante de er mot klubben, manageren og supporterne. Den dagen Glazer forsvinner ut så sprettes champagnen!

– Ja, hvis det blir salg hvilke tanker gjør du deg hvis klubben skulle bli kjøpt av sjeik Jassim og Qatar?

– Det er et vanskelig verdi­basert spørsmål. Det har vært mange spørsmål knyttet til begge de to potensielle kjøperne. Det er lettere å identifisere seg med Jim Ratcliffe som er Mancunian. Samtidig har jeg forsøkt å sette meg litt inn i det etter at det ble aktuelt med qatarsk eierskap. Med en stat i ryggen som ligger høyt når det kommer til menneskerettighetsbrudd, og lavt på rettigheter for homofile og kvinner, så er det vanskelig. Men vi skal også merke oss at ifølge statistikker til Amnesty og andre menneskerettighetsorganisasjoner er Qatar på toppen av land som har gjort flest fremskritt de siste ti årene. 

– Hvis du ser på rankingen så ligger Qatar på linje med Thailand og Malaysia, men ingen har reagert på eierne til Leicester. Det er ikke helt svart-hvitt. Det har vært mye oppmerksomhet rettet mot Midtøsten og derfor tror jeg man legger mer merke til det, men det kan også føre til at det blir bedre forhold i de landene, for arbeidstakere, kvinner, homofile og transseksuelle. 

– Jeg er også opptatt av at de ikke blander politikk og fotball. Vi må få lov til å styre fotballklubben med våre vestlige verdier og regler. Vi som medlemsorganisasjon skal selvfølgelig være tydelige på at vi fordømmer menneskerettighetsbrudd, men vi har medlemmer som ønsker Qatar, akkurat som vi har medlemmer som ønsker Ratcliffe. Derfor synes jeg ikke vi skal være altfor tydelige på at vi ønsker én bestemt eier. Vi skal representere en bred medlemsmasse som har ulike syn, og vi skal samarbeide med Manchester United uansett hvem som eier klubben.

– Hvilke forhåpninger og forventinger har du 23/24-sesongen?

– Jeg håper alltid på det beste, men hvis jeg skal være litt realistisk så tror jeg at City blir for tøffe. De har bygget en stall over flere år og har egentlig to førsteellevere. Det beste vi kan håpe på er andreplass, men det synes jeg er et realistisk mål. Jeg mener også det er realistisk å tenke semifinale i Champions League, så bør vi prøve å få minst ett hjemlig cuptrofé.

– Helt til slutt; føler du at du som kvinne blir tatt på alvor i supportermiljøet? Det er den gamle tanken om at jenter og kvinner ikke har greie på fotball …

– Det har jeg opplevd mye! Det er blitt bedre, men jeg er blitt møtt mye med utsagn som «du er fotballinteressert bare fordi du synes gutta er kjekke» eller «du har lyst til å henge i et mannlig miljø».

– Gjelder det både i Norge og England?

– Det er mye mer i Norge enn i England. Helt fra jeg begynte å reise over som ung tenåring har jeg opplevd at det er en mye mer aksept der. I England syntes de det var kult at du som jente var så engasjert. I England er de mer inkluderende. Der er jeg blitt møtt med: «Vi stiller ingen spørsmål om kjønn, hva du jobber med eller hvor du kommer fra. Det viktigste er at du er United-supporter». I Norge har det vært mye mer kommentarer rundt det, men det har blitt bedre de siste årene. Det tror jeg er takket være at det er blitt mer synlige kvinnelige supportere, kvinnelige fotball-kommentatorer, Norge har kvinnelig fotballpresident, og det er blitt mer aksept for at vi også kan fotball selv vi er et annet kjønn. Pluss at kvinnefotballen her er blitt mye bedre.

Det er på bedringens vei, men det er fortsatt sånn at man blir tatt litt mindre seriøst i kommentarfelt og på arrangementer fordi jeg er jente, avslutter Supporterklubbens nye styreleder.