– Cleverley er ingen Messias
BLOGG: Og han må få lov til å feile, skriver Nicolas Berg.
Av Nicolas Berg
I august måned fikk Manchester Uniteds førstelag stifte bekjentskap med en spiller som tidligere kun hadde utviklet seg gjennom aldersbestemt fotball, spill på reservelaget og utlån til klubber det må være lov å si at befinner seg langt unna Manchester Uniteds nivå. United spilte fantastisk fotball med ham på laget, bøttet inn mål, og da denne unggutten ble skadet begynte United også å slite spillemessig, tilfeldig eller ei. Spilleren jeg snakker om er naturligvis Tom Cleverley, som så vidt kommet tilbake til en skadefri fotballhverdag etter å ha slitt med en ankelskade i mesteparten av denne sesongen.
Ikke bare Clevs’ fortjeneste
Først og fremst vil jeg si at det ikke bare var Tom Cleverley som var grunnen til Uniteds fantasiåpning av sesongen. Rooney var i fantastisk form, Anderson viste at han kan være førstelagsmateriale om han blir stabil og skadefri over tid, Ashley Young trengte tilsynelatende ingen tilpasningstid etter overgangen fra Aston Villa og Nani sikret seg målpoeng etter målpoeng. I tillegg kastet vi nær sagt alle mann i angrep så fort muligheten bød seg. Dette sørget for mange mål riktig retning, men etter det smertefulle 1-6-tapet for Manchester City førte til at Sir Alex valgte å gå over til en mer defensiv tilnærming til spillet, og fikk også betaling for det i form av en rekke kamper uten baklengsmål.
Etter den perioden har både resultater og spill variert fra solide 5-0 borte mot Fulham hvor alt gikk Uniteds vei til katastrofale 0-3 borte mot Newcastle, hvor ingenting virket å fungere for de regjerende ligamesterne. Til tross for dette har det blant mange fans vært relativt bred enighet om at mange av problemene forsvinner med en gang vi får Cleverley tilbake på banen. Det er veldig mye ansvar å legge på unge og urutinerte skuldre, og etter min mening mer enn hva som er til det beste for Cleverley selv, til tross for den nevnte glimrende perioden i tidlig høst. Selv om engelskmannen var en viktig brikke for oss, mener jeg det er vel så viktig at andre spillere var i meget god form, i tillegg til at lagmentaliteten alltid var å gå for ett mål til, uansett hvor mye resultatet var, i stedet for å prøve å forsvare seg til tre poeng når man tok ledelsen.
Cleverley fortsatt ung
Nå er altså 22-åringens ankel igjen samarbeidsvillig nok til å spille fotball med, og han har også rukket å få én førstelagskamp etter comebacket. Og selv om det naturligvis var glimrende å ha ham tilbake, må det være lov å stikke fingeren i jorda og finne ut hvilket stadium i karrieren han er på. Tom har spilt en håndfull tellende førstelagskamper for klubben, og det er bare å innfinne seg meg følgende faktum: Han kommer ikke til å spille glimrende kamper herfra og inn i evigheten. Den tidligere Watford- og Wigan-spilleren er fortsatt ung og vil komme til å ha dårlige dager kanskje vel så ofte som gode dager, akkurat som andre unge spillere med lite erfaring. Denne spilleren har naturligvis et stort talent, og så langt har han også vist gode holdninger, men han er også avhengig av egen form, medspillernes form og lagets taktikk for at ting skal klaffe like bra som de gjorde i høst.
At Cleverley er tilbake er i seg selv ikke noen garanti for å vinne 5-0. Med andre ord må det være lov å håpe at den jevne supporter aksepterer at han må få lov til å gjøre feil, akkurat som andre unge spillere. Cleverley er god, men verken Messi eller Messias, og han kommer ikke til å utrette mirakler på Old Trafford alene. Derfor er det heller ikke rettferdig eller naturlig å ha forventninger om at han kommer til å gjøre dette.
Enig eller uenig? Si gjerne din mening under.
Her kan du lese Bergs forrige blogg-innlegg: – Fem grunner til uroBerg har også skrevet et blogginnlegg med Jonas Giæver: – Heller nedrykk enn uærlig seriegullDu kan følge Nicolas Berg som @Nicopoleides på twitter, og han har også en egen blogg sammen med Jonas Giæver på theprawnsb.blogspot.com. Bloggen har også en twitterkonto, @ThePrawnSB.
