På midten av nittitalet begynte United for alvor å bære frukter av arbeidet som ble gjort i akademiet, og de seks fremste representantene for den suksessen var Ryan Giggs, Paul Scholes, Gary Neville, Phil Neville, David Beckham og Nicky Butt.
I et intervju med Daily Mail forteller Nicky Butt om da han tok trenerkurs sammen med flere av de andre i en tidlig fase av karrieren, og da han la opp i 2010 droppet han raskt eventuelle planer om en mediakarriere da det gikk opp for ham at han hatet å høre sin egen stemme på TV. Han begynte å satse mer seriøst mot en trenerkarriere, og Sir Alex Ferguson lot ham hjelpe til på Carrington.
David Moyes har gitt ham ansvaret for U19-laget til Manchester United, og Butt har med det en del ansvar for utviklingen av den neste generasjonen unggutter. Butt er ikke i tvil om at gode eksempler i form av tidligere United-spillere kan være viktig. I tillegg blir det naturlig siden Scholes noen ganger tar treningene, mens Ryan Giggs fortsatt er med på førstelagstreninger ikke langt fra juniortreningene.
– Jeg hadde Brian Kidd og Nobby [Stiles] rundt meg der da jeg var 14. Selvsagt ville jeg høre på dem, de hadde vunnet Europacupen og VM.
Annonse
– Jeg forteller guttene mine, som Ben Pearson: «Se på Scholesy, dette er hva du må gjøre». Det er en svær ting for dem fordi de kan se på Scholes og vite at han gikk gjennom systemet og oppnådde det han gjorde. Han var en av de beste spillerne noensinne.
Ryan Giggs, som blir 40 kommende fredag, er kanskje den ultimate rollemodellen for de unge spillerne i United.
– Av alle United-spillerne fortjener Ryan å bli ansett høyest sammen med Sir Bobby Charlton. Å fortsette å prestere på dette nivået i 22 år er fenomenalt.
– Jeg bruker Ryan Giggs som eksempel til en spesiell gutt hele tiden. Hver gang Ryan trener så trener han som om det er en kamp, alt i høyt tempo selv om det bare er i 40 eller 50 minutter. Det er noe jeg liker å få poengtert til de unge – hver gang du gjør noe så trenger det å ha en mening bak.
– Hvis du signerer når du er 16, så er du kanskje murer når du har blitt 19 om du ikke gir alt. Og du vil angre på det resten av livet.
United utvikler spillere, men de prøver også å utvikle mennesker.
– Vi prøver å holde spillerne ydmyke. Vi ber dem om å ta alle i handa, si god ettermiddag eller god kveld. Du gjør ditt beste, akkurat som å oppdra egne unger, men det er ingen garantier. Hvis det ikke virker har du feilet. Men jeg har ikke sett mange karer her som tar av.
Nicky Butt vokste opp i den østlige delen av Manchester som United-fan, og vet alt om hva det betyr å være lokal spiller på Manchester United. 38-åringen er stolt over måten United gjør lokale spillere og andre britiske akademispillere til nøkkelspillere på førstelaget på.
Annonse
Norman Whiteside: En del av Uniteds identitet.
– Det er lett å avfeie det som er rett utenfor døren. United har en identitet: Mark Hughes, Norman Whiteside, John O’Shea, Wes Brown, Tom Cleverley, Danny Welbeck, nevner Butt for å minne om noen spillere United har fått frem de siste 30 årene utenom de seks som blir hyppigst nevnt.
– Når du snakker til foreldrene kan du se dem i øynene og si at gutten deres har en sjanse her. Det er ingen løgn. Mange spillere, som for eksempel Richie Wellens og Robbie Savage, har kommet gjennom her og tjent gode penger, selv om de ikke klarte det i Manchester United.
Nicky Butt har tidligere gjort det klart at han har managerambisjoner, men det er heller ingen tvil om at han er fornøyd med å være i Manchester United.
– Jeg startet her som 11-åring, og jeg ville likt å være i denne klubben resten av livet mitt, som trener eller manager. Vi [«Class of 92»] har nådd enden av spillerkarrierene våre, og United kjører på videre ved å bruke oss på andre måter. Når vi forsvinner, tar ungguttene som er her nå ta over. Det er hva store klubber gjør.
Du kan lese hele intervjuet med Butt HER (ekstern link).
