Grepene som har gjort Manchester United til en talentfabrikk

«Robin van Persie becomes latest Manchester United star to send his son to rival City’s academy».

Slik lyder avisoverskriften som på mange måter illustrerte hvor langt et av verdens mest berømte akademier hadde falt våren 2014.

Historien om at ikke bare Van Persie, men også Darren Fletcher, Phil Neville og Andy Cole hadde sine sønner i Manchester City og ikke i United er i dag det håndfaste symbolet på hvor akademiet sto for seks år siden.

Som Englands flaggskip på talentsiden hadde Manchester United en stolt tradisjon for å være landets største og beste talentfabrikk. Et frø som ble sådd helt tilbake i 1930-årene av James W. Gibson og hans administrasjon som etablerte Manchester United Junior Athletic Club (MUJAC) – forløperen til akademiet som ble forvaltet med den største respekt av Sir Matt Busby og Sir Alex Ferguson.

Det endret seg nærmest over natten da sistnevnte skotte trakk seg tilbake.

Fallet ble ekstra synlig ettersom naborivalen rustet opp i samme periode.

Mistet en generasjon

En helg i 2015 møttes alle de aldersbestemte lagene til de to Manchester-gigantene. City vant samtlige kamper, bortsett fra ett av oppgjørene som endte uavgjort. U14-laget tapte 0-9, og kampen skal ha vært et tema hos Ferguson og andre i klubbledelsen i etterkant.

Av 126 spillere på aldersbestemte England-lag var Chelsea representert med 17 spillere og City med 12. United hadde to. Færre enn Brighton og Fulham.

Samme år var det slutt for akademidirektør Brian McClair, som hadde vært i jobben siden 2006. Klubben brukte nesten ett år på å finne en erstatter. Alt lignet et eneste stort kaos.

I 2016 kom en ny stygg påminnelse om akademiets forfall. Med Tammy Abraham og Mason Mount på scoringslisten og Fikayo Tomori i forsvaret ble et United-lag med Marcus Rashford og Timothy Fosu-Mensah knust 1-5 i FA Youth Cup.

Siden United sist vant turneringen i 2011 har Chelsea vært i åtte finaler og vunnet seks av dem. I oktober ble det 2-3-tap for Manchester City, som har vært i fem av de seks siste finalene. United har ikke vært i nærheten.

Sannheten er at Manchester United mistet en hel generasjon. Akademitrenerne følte de skulle utrette mirakler i oppoverbakke. De fleste talentene, og da snakker vi helt ned i 11-12-årsalderen, som kunne velge mellom rødt og blått valgte nesten uten unntak City. Ikke nok med det. De tok til og med flere av Uniteds trenere. United skal ha vurdert å legge inn formell klage til Premier League for måten naboen gikk fram på for å rekruttere de største talentene, men realiteten var uansett at de på talentutvikling lå langt bak både City og Chelsea.

Naborivalen kunne tilby ungdommene en trygg hverdag med gode forutsetninger for utvikling. De sørget for utdanning, de hadde de beste spillerne, og de hadde en flunkende nytt campus ved stadion skreddersydd for tenåringenes behov.

For mange ble City det åpenbare valget på grunn av utdanningstilbudet. United har lenge hatt et samarbeid med den offentlige skolen Ashton on Mersey. En god skole, men ikke like prestisjetung som privatskolen City sender sine 12-16-åringer til. City forplikter seg til å betale skolepengene for hele fireårsperioden, også hvis spillerne ikke lenger er en del av akademiet. De årlige summene ligger på 8000 pund for de yngste og nesten 12 000 for de eldste. For en arbeiderklassefamilie i Manchester er det et ekstremt fristende tilbud.

I samme tidsrom spilte Louis van Gaal talentbingo. Spillere som Paddy McNair, Tyler Blackett og Cameron Borthwick-Jackson fikk alle prøve seg, men til slutt var det bare Marcus Rashford som holdt hodet over vann.

Historien om Wythenshaw-gutten er et eventyr, men Rashford var unntaket.

Akademiet ble neglisjert i flere år, og prisen ble flere kull med spillere som i dag er alle andre steder enn på Old Trafford og et omdømme som raste i bakken.

Forfall under Ferguson

Forklaringen er ganske enkel og kan settes på kontoen for det store skiftet i klubben i 2013.

Verken David Moyes eller Louis van Gaal hadde tid eller kapasitet til å lede utviklingen av akademiet samtidig som de var desperate etter resultater. Nyansatte Ed Woodward hadde nok også andre ting å tenke på i sine første år.

Tony Park, som har fulgt United-akademiet i åresvis, mener imidlertid korthuset begynte å falle allerede under Ferguson.

– Jeg er ikke i tvil om at Ferguson ikke var like involvert i sine siste år som manager. Etter hvert dro mange av speiderne han hadde hentet til andre klubber eller pensjonerte seg, og de ble aldri erstattet, skrev Park i United We Stand.

Andy Mitten, redaktør i United We Stand og US-spaltist, skrev i 2015 en artikkel for ESPN om United-akademiets forfall. Journalistkollegaer og fans ventet at klubben ville reagere negativt på en kritisk artikkel om akademiet, som alltid har vært noe av det helligste i Manchester United. Tvert imot tok Ryan Giggs kontakt med Mitten og anerkjente den presise beskrivelsen av tingenes tilstand.

– Grunnen til at akademiet var på hell handlet om at Chelsea og Manchester City investerte langt mer i sine akademier enn det United gjorde. I United stolte man i for stor grad på at «glamouren» ved å spille for Manchester United skulle være tilstrekkelig. Det var det ikke. Selv Everton hadde speidere i Manchester som snappet opp gode talenter foran nesen på United. Trenerne i United følte de måtte utrette mirakler med begrensede resurser, forteller Mitten til united.no.

Fem år senere er akademiet på vei opp igjen i rakettfart.

2016: Vendepunktet

Det er fristende å bruke ordet revolusjon, men opprustningen av United-akademiet innebærer verken krutt, kanoner eller demonstrasjoner.

Det handler ganske enkelt om økte ressurser. Nye ledere og trenere har blitt hentet inn, og klubben investerer mer og annerledes på rekruttering.

Det store vendepunktet var det nevnte 1-5-tapet for Chelsea i 2016. Det var bare drøye tusen tilskuere på tribunen i Altrincham som så Abraham og Mount herje med Rashford og lagkameratene, men nederlaget ble en vekker for ledelsen i Manchester United. Nivåforskjellen var urovekkende stor, og united.no blir fortalt at kampen var en utslagsgivende faktor for at ledelsen bestemte seg for å ta grep.

I dag investerer Manchester United fire ganger så mye i akademiet som de gjorde for fem år siden.

I oktober 2020 møttes U18-lagene til United og Chelsea igjen. Da i semifinalen av FA Youth Cup. Der har ikke United vært siden 2012, og til tross for at norske Bryan Fiabema sender Chelsea til finalen er det ingen tvil om at United-akademiet blomstrer igjen.

Byggmester Butt

De største og viktigste endringene har skjedd på leder- og trenersiden. Det har vært mange utskiftninger, og akademiet er ganske enkelt organisert på en annen måte i dag enn det var for noen år siden.

I 2016 hadde klubben 94 personer ansatt i trenerteam og støtteapparat. I 2018 hadde tallet steget til 165. Det er en økning på over 75 prosent på to år. Det handler naturligvis ikke bare om ansettelser i akademiet, men teamet rundt U18-laget er nå større enn det Ferguson hadde rundt førstelaget i trippelsesongen 1998/99.

Nicky Butt ble satsningens ansikt utad. «Class of 92»-legenden begynte som assistenttrener på juniorlaget, og etter bare tre måneder som hovedtrener for reservelaget fikk han jobben som McClairs etterfølger som akademisjef. Siden gikk han over i rollen som utviklingssjef – før han forlot klubben i 2021.

– Kanskje, jeg understreker kanskje, vi tok foten bort fra pedalen for en kort stund, sa Butt til united.no tidligere i år.

– Kanskje vi tenkte at siden vi er Man United, verdens største klubb, vil talentene komme til oss uansett? Men det fungerer ikke sånn. Vi må bare være ærlige og si at det er spillere i vårt akademi som ikke aner noen ting om Treble-laget.

– Vi må utfordre dagens unge med å fortelle hvorfor de bør velge United. Vi kan ikke lenger ha Sir Alex som lokkemiddel til at de bør velge United, og vi har ikke spillere som har vunnet ligagull etter ligagull. Vi må innse at City har et fantastisk anlegg, de har vunnet ligatitler, og de har superstjerner. Det er en stor utfordring for oss, men vi har i løpet av de tre, fire siste årene snudd trenden, og vi klarer nå å tiltrekke oss gode talenter. Det handler om hardt arbeid og støtte fra samtlige.

En av dem Butt jobber tettest med er mannen som tok over som akademisjef. Nick Cox kom fra Sheffield United sommeren 2019 og skal være en dyktig og målrettet leder.

På «gulvet» leder Neil Wood U23-laget, Travis Binnion U18-laget og Tommy Martin U16-laget. I tillegg har 67-årige Tony Whelan, som har vært fulltidsansatt siden 1998, en viktig rolle i akademiet, mens Dave Bushell, også han en veteran, er utdanningsansvarlig.

Solskjærs familieklubb

Nordmannen som satt på toppen av trenerpyramiden i tre år skal også ha sin del av æren. Mens Van Gaal og José Mourinho bare var delvis interessert i progresjonen i akademiet gjorde Ole Gunnar Solskjær det til en av sine hjertesaker å utvikle spillere fra egne rekker.

I et intervju publisert i FourFourTwo uttalte Butt at Manchester United er «veldig, veldig heldige» som har en manager som er så opptatt av talentutvikling som Solskjær.

– Jeg har alltid trodd på den måten å tenke klubb og lag på. Du må gi unge spillere sjansen og du må stole på dem, sa Solskjær til united.no da klubben nådde 4000 kamper på rad med minst én egenutviklet spiller på bane eller benk forrige sesong.

– Vi har en god ungdomsavdeling og er veldig godt besatt med trenere. Jeg har fulgt med litt selv fra sidelinjen fordi både Noah og Elijah, samt Karna på jentesiden, har hatt noen treninger med United. Jeg ser og vet at det er skikkelige folk, gode trenere og et godt miljø å vokse opp i for en ung fotballspiller.

Butt forteller at Solskjær har full kontroll på alt som beveger seg og hvem som er hvem helt ned til klubbens U12-lag.

– Ole forstår virkelig verdien av å få fram egne spillere. Han forstår klubben, han forstår fansen, han forstår hva det vil si å være United-spiller, så en akademispiller kan knapt ønske seg en bedre tid enn akkurat nå, sier Butt til united.no.

Flere konkrete tiltak gjorde hverdagen annerledes på Carrington. Juniortrenerne flyttet over i hovedbygningen, og U18-laget deler kantine og trener omtrent samtidig med førstelaget. Michael Carrick og tidligere U18-trener Kieran McKenna kjørte flere av treningsøktene på akademiet, og profiler som Roy Keane og Dwight Yorke var innom for å veilede.

– Jeg har gått litt tilbake til sånn det var under Sir Alex. Sånn det var da jeg både var spiller og reservelagstrener, forteller Solskjær.

– For meg er det veldig viktig med tett og god kommunikasjon mellom leddene og med trenerne. Vi sitter ofte og diskuterer fotball og spillere. Hvis Neil Wood har en spiller som var ekstra god på trening eller ikke oppførte seg så får jeg beskjed. Hver eneste dag får jeg oppdateringer på hvem som har imponert og hvem som ikke har imponert. Det å var et grep vi tok og jeg synes det var lurt. Spillerne ser vi noen ganger på trening, og vi kjører noen av dem ofte med førstelaget enten dagen før eller dagen etter kamp.

I treningshverdagen handler mye av arbeidet om å gi hver enkelt spiller den matchingen han trenger for å utvikle seg videre. Nivået skal være akkurat passe utfordrende. Ikke for lett, og ikke for vanskelig.

Juniorlaget deltar ofte i internasjonale turneringer når terminlisten tillater det for å møte andre motstandere enn de er vant til i U18- og U23-ligaen. Noen ganger inviteres lag som Chelsea, Liverpool og Tottenham til Carrington for å spille miniturneringer. U11-laget har for eksempel spilt flere kamper mot Chelsea på forbundets senter fordi klubbene har et ønske om å måle talentene mot hverandre. EFL Trophy-turneringen har blitt godt tatt imot da det gir juniorene muligheten til å spille betydningsfulle kamper mot seniorspillere, mens det kontinuerlig gjøres vurderinger rundt utlån når spillerne står mellom U23- og førstelaget.

Supersigneringene

Samtidig som apparatet rundt akademiet er forsterket, har oppmerksomme supportere lagt merke til at klubben har signert en rekke talenter fra utlandet de siste årene.

Som en del av en internasjonal rekrutteringsstrategi har Manchester United hentet et helt lag fra Europa de siste 14 månedene.

Flere av dem er omtalt i artikkelserien «Class of 2020» på united.no.

Franske Hannibal Mejbri ble kjøpt fra Monaco for nesten ti millioner pund og er utvilsomt den største akademistjernen av dem alle. Isak Hansen-Aarøen kommer fra Tromsø med gode skussmål, mens fire spanjoler har knyttet seg til akademiet. Backene Alvaro Fernandez Carreras og Marc Jurado fra henholdsvis Real Madrid og Barcelona, spissen Mateo Mejia fra Real Zaragoza og vingen Alejandro Garnacho fra Atlético Madrid. Midtstopper Willy Kambwala fra Sochaux ble den siste i rekken av utenlandske signeringer.

I tillegg har United flere av de største engelske talentene. Shola Shoretire har slått alle aldersrekorder og debuterte i UEFA Youth League som 14-åring, mens Joe Hugill ble hentet fra Sunderland i sommer og allerede har scoret for U23-laget. På førstelaget slo Mason Greenwood igjennom under Solskjær, mens Brandon Williams og Teden Mengi også fikk sjansen. Vi skal heller ikke glemme James Garner som spiller Championship-fotball for Nottingham Forest.

Signeringen av Charlie McNeill illustrerer at pendelen i Manchester har snudd til Uniteds fordel igjen. 16-åringen ble hentet tilbake til United fra City. Det er et tydelig signal på hvordan situasjonen har endret seg og saken skal ha irritert City.

Den nye rekrutteringsstrategien handler delvis om at United havnet bakpå i kampen om de største talentene, men også om at klubben ønsker å komme konsekvensene av Brexit i forkjøpet.

Da Storbritannia forlot EU 31. desember mistet nemlig samtidig de engelske klubbene muligheten til å signere utenlandske spillere under 18 år.

Manchester United var selvfølgelig klar over hva som var i vente og sikret seg derfor flere spillere som regnes blant Europas største talenter i sin respektive årsklasse.

Konsekvensene av de nye Brexit-reglene kan du lese mer om her!

– Jeg tror vi bare er blitt mer aggressive på markedet for unge talenter. Da vi vant ligatittel etter ligatittel med spillere som Ronaldo, Rooney, Vidic, Ferdinand, Giggs, Scholes og de andre, så var det sånn at alle unger i England ønsket å spille for United. Nå har City hatt et storlag i seks, sju år med superstjerner og har derfor lett for å tiltrekke seg spillere, sier Butt til united.no.

– Vi har speidere i Sør-Amerika, USA, Asia og Afrika, men med disse spillerne er det ofte utfordringer med oppholdstillatelse og derfor har vi en avdeling som arbeider kun med det. I Europa har vi speidere i alle storbyer som igjen har et team av speidere under seg igjen som jobber for oss. Enkelt fortalt fungerer det sånn at «fotsoldatene» i for eksempel Frankrike rapporterer til vår mann i Paris som igjen rapporterer til vår sjefsspeider her. Når det kommer til beslutning om å signere spilleren eller ikke, går det til meg.

Klubbens mann i Paris er Mathieu Seckinger. Det var han som fant nevnte Mejbri og Kambwala, samt Noam Emeram og Aliou Traore.

Samtidig skulle nok Butt helst sett at samtlige signeringer til akademiet gikk under radaren. Klubben er ekstremt opptatt av å skjerme ungguttene og gjør alt som står i deres makt for å begrense presset.

Da Greenwood reiste med førstelaget til USA i 2018 fikk fotografene beskjed om at de ikke hadde lov til å ta bilder av tenåringen. Det eneste unntaket var bilder der Greenwood var en del av en større gruppe. Samme sommer ble Shoretire tatt ut i akademiets oppkjøringstropp som 14-åring sammen med spillere som James Wilson og Cameron Borthwick-Jackson som er henholdsvis ni og sju år eldre. Uttaket var såpass oppsiktsvekkende at Manchester Evening News laget en sak på det. Det tok imidlertid ikke lang tid før klubben kontaktet lokalavisen og høflig spurte om de kunne fjerne saken fra nettet for å skjerme unggutten.

Samfunnsoppdraget

Den nøkterne tilnærmingen går igjen i all kommunikasjon som kommer ut fra United-akademiet.

For det første er det mennesket som står i sentrum. Manchester United ser på det som sitt samfunnsoppdrag å gi sine ungdommer alle muligheter til å lykkes i livet, selv om drømmen om å spille på Old Trafford bare blir oppfylt for de færreste. At en spiller får kontrakt et annet sted når han ikke er god nok for United er noe klubben tar som et kompliment. På Carrington skal de få en like god oppdragelse og utdanning som de får veiledning på fotballbanen. Prinsippet ble sementert i veggene av Ferguson og av Sir Matt Busby før ham.

– Jeg mener at vi vil mislykkes hvis vårt eneste fokus er å få spillere opp på førstelaget. Det er en større og viktigere oppgave enn bare å produsere fotballspillere, har Cox sagt i podkasten Training Ground Guru.

– Vi i akademiet ønsker å sørge for at vi beriker barndommen til disse guttene. Vi vil hjelpe dem med å maksimere deres potensial, både som mennesker og som fotballspillere. De skal sitte igjen med en positiv assosiasjon til klubben, og kunne se tilbake og tenke at de var glad for at de fikk muligheten til å være en del av Manchester United.

Da landet ble stengt på grunn av pandemien fulgte klubben opp ungdommene ekstra nøye.

– Selvfølgelig var fotball på agendaen, men enda viktigere var det at spillerne hadde det bra. Vi bombarderte dem ikke med egentreningsprogrammer der de skulle gjøre x antall armhevinger og løpe så og så langt. Det viktigste var at vi var en god støttespiller for spillerne og deres familier. Vi skulle være der hvis de trengte oss, sa Cox til FourFourTwo.

For det andre er det ingen gutter som får ta det som en selvfølgelighet at de vil oppfylle drømmen og bli United-spiller. Uansett hvor stort talent du har, og kanskje spesielt hvis du gjør deg bemerket på de aldersbestemte lagene, vil klubben sørge for at du beholder bakkekontakten. Dette handler ofte like mye om å styre presset fra omgivelsene som å realitetsorientere tenåringene.

– Vi er nødt til å være forsiktige når vi gir ungguttene våre sjansen. Dersom forventningene blir for store for tidlig kan et par dårlige kamper vippe dem av pinnen, har Butt sagt til FourFourTwo.

– Når du blir avvist som tenåring føles det som at verden går under. Uansett om det handler om fotball, eller at ei jente ikke liker deg, eller at du ikke består førerprøven. Da kan du bare forestille deg hvordan det er å spille en svak kamp foran 76 000 tilskuere i et 0-4-tap og lese reaksjonene i avisene og på sosiale medier etterpå. Det kan ødelegge dem.

– Jeg er ikke i tvil om at vi har noen virkelig store talenter i klubben, men jeg er samtidig bekymret for at det legges for mye press på dem.

Langt til mål

Disse grepene har på kort tid bragt United-akademiet tilbake i posisjon som en av Europas mest spennende talentfabrikker.

Nicky Butt og Ole Gunnar Solskjær vet imidlertid at de ikke har lyktes før talentutviklingen faktisk bidrar til at klubben vinner de gjeveste trofeene igjen.

Realiteten er nemlig fortsatt at de færreste vil ta det siste steget i Manchester United. Ved forrige U18-inntak ble kun to U16-spillere med videre. Resten av laget ble frigitt. Ikke bare fordi de ikke holdt nivået, men for å gi dem en sjanse til å prøve lykken andre steder før det var for sent.

Alt ligger til rette for en lys fremtid, men ingen er i nærheten av målstreken ennå.

– Du kan dømme meg og de andre som utvikler spillere for førstelaget om to-tre år. Da kjemper vi forhåpentligvis om titler, sier Butt til FourFourTwo.

– Glem U12-, U13-, U14-lagene og så videre – de gjør det alltid bra. For meg, Ryan, Wood og de andre handler det om å få spillere inn på førstelaget når Manchester United er tilbake der vi skal være. Når vi vinner titler og er med i innspurten i Champions League. Det er først da vi kan slå fast at vi gjør en god jobb.

MER OM AKADEMIET:

• «CLASS OF 2020»: Den nye United-generasjonen
• NYE BREXIT-REGLER: (+) Slik påvirkes overgangsplanene
• ISAK (16): (+) – Jeg er United-fan, men ikke derfor jeg valgte United
• OVER 4000 KAMPER: Rekorden som skiller United fra de andre