Var du United-fan før du kom til klubben?
– Ja, jeg har vel egentlig vært fan bestandig. For eksempel husker jeg godt da jeg fikk min første trøye med ‘Amos 3’ på ryggen. Hele familien min er United-fans, så jeg hadde egentlig aldri noe valg.
Hvilken er din beste redning så langt?
– For å være helt ærlig har jeg vel ikke trengt å gjøre så mange store redninger for førstelaget. Men den jeg først tenker på, var for reservene mot Liverpool. Jeg husker en del redninger på det nivået, men ikke for førstelaget. Jeg skulle naturligvis gjerne ha gjort det, men på den annen side – når du ikke har så mye å gjøre, skyldes det gjerne at du har lyktes med å organisere laget og at spillerne foran deg gjør jobben sin. Av samme årsak så vi ofte Edwin (van der Sar) ha lite å gjøre. Spillerne foran ham gjorde jobben.
Hvem er etter din mening Uniteds morsomste spiller?
– Vi har en del av dem. Wazza (Wayne Rooney) gjør gjerne dumme ting som for eksempel å kaste sokker etter folk. Av utlendingene… Nani. Quinton Fortune dukker ofte opp i garderoben, og da leter han og Nani etter folk som ligner på den andre. Det blir alltid mye latter av det.
Hvordan var det å få Premier League-debutere mot Stoke i forrige uke?
– Det føltes veldig bra. Jeg sa etterpå at jeg hadde ventet lenge på anledningen. Selvfølgelig har jeg spilt for førstelaget tidligere, men dette var likevel en stor milepæl for meg. Hele sesongen har jeg prøvd å være tålmodig, og jeg har flere ganger lengtet etter å bli sendt ut på lån. Men så skjer det allikevel, og da er man bare glad for at det ikke ble noe utlån.
Hvordan var overgangen til et liv i Molde da du gikk på lån dit?
– Kulturen og livet der er totalt annerledes. Alle forstår engelsk til en viss grad, men ikke alle kan snakke det. Så jeg følte meg litt ensom når alle rundt meg snakket norsk. Noen lærte det på skolen, men jeg var der bare i tre måneder. Så da jeg endelig begynte å finne meg til rette, var det tid for å dra tilbake.
Hva er ditt beste råd til unge keepere?
– Rett og slett å jobbe knallhardt. Gå til hver eneste trening som om det skulle være den siste. Når man er ung dreier det seg utelukkende om å ha det morsomt, og man kommer langt med entusiasme. Men veien til å lykkes er lang og hard.
Er det mulig å ha et godt forhold til andre spillere som kjemper om den ene plassen du selv er ute etter?
– Å jada, det er et veldig kameratslig forhold mellom meg, Anders og David. Vi er gode venner. Når vi starter treningen sitter latteren løst, men når det gjelder selve jobben, da er vi konkurrenter. Men vi oppmuntrer hverandre i et forsøk på å få det beste ut av hver enkelt – samtidig som vi kjemper om den samme trøyen.
Hvor liker du deg best – i Macclesfield eller Manchester?
– Det er et litt vanskelig spørsmål. Hele familien min bor i Macclesfield, så jeg vil alltid være knyttet til stedet. Selv har jeg nå flyttet nærmere treningsanlegget. Jeg må vel nesten svare Manchester, siden det skjer så mye mer der.
Er det sant at du pleide å spille spiss da du var yngre? Og i så fall, når ble du keeper?
– Da jeg sluttet i Crewe, begynte jeg å spille sentral midtbane for et Sunday League-lag. En dag manglet vi keeperen, og siden jeg var den høyeste av oss, og i tillegg hadde en fortid i Crewe, ble jeg plassert mellom stengene. Jeg hadde spilt for Crewe fra jeg var åtte til jeg ble ti år, da jeg ble fristilt. Men så, et halvt år senere, fikk jeg – som følge av den ene kampen for Sunday League-laget – prøvespille for United.
Keepertrenerne, Richard Hartis og David Rouse, ga meg grunnleggende teknisk trening, og siden fulgte det flere år hvor jeg fikk bygge opp grunnlaget. Jeg skylder dem en hel masse.
Hvordan vil du beskrive stilen din?
– Jeg er vel egentlig en slags all-rounder. Men slik er det blitt i moderne fotball. Enhver svakhet blir lagt merke til. Hvis du ikke dominerer i luften, vil Stoke og andre direktespillende lag fort finne ut av det. Likeså vi du bli avslørt om du ikke er reaksjonssterk nok. Man må rett og slett passe på å beherske alle områder, og i tillegg utmerke seg på noen.
Hvor ligger din feriefavoritt?
– Jeg er veldig glad i USA. Til sommeren drar jeg imidlertid til De forente arabiske emirater. Der har jeg vært en gang før, og storkoste meg. Forhåpentligvis vil den neste leve opp til den opplevelsen. Jeg var i Dubai, et sted som er helt annerledes enn alle andre plasser jeg har vært.
Hvem er din beste venn blant United-spillerne?
– Vi har en veldig ung tropp nå, så alle er egentlig ganske nære venner. Chris Smalling, Danny Welbeck, Tom Cleverley; de er alle sammen på omtrent samme alder. Men jeg synes kameratskapet er godt mellom alle spillerne. Men soom sagt, de andre keeperne er også nære venner av meg. Egentlig trives alle med hverandre, noe som ikke bestandig er tilfellet i andre klubber.
Jeg synes du er en veldig god keeper, men hva er det som motiverer deg til suksess i en så høyprofilert klubb, når du likevel ikke får spille hver eneste uke?
– Det er dette jeg alltid har ønsket å drive med. Som jeg sa tidligere, så fikk jeg min første United-trøye da jeg var tre år gammel. Da folk begynte å spørre hva jeg skulle bli når jeg ble stor, svrarte jeg at jeg ville spille for United. Det har jeg vært innstilt på helt siden jeg så Peter Schmeichel.
Selv om jeg ikke spiller særlig mye, har jeg fortsatt troen på at jeg skal klare det. Og så lenge jeg har troen, kommer jeg til å holde ut.
Ben, keepere er en egen rase. Har du noen ritualer du alltid må gjennom før kamp?
– Nei, jeg har ikke det. Jeg vet at Anders i sin web-chat svarte at han alltid tar på seg én leggbeskytter før en annen, eller noe i den duren. Jeg har selvfølgelig en rutine når det gjelder tidspunkt for inntak av mat, og når jeg skal ta meg en ettermiddagslur før en kveldskamp. Men ikke hva angår overtro – man må selv ha kontroll. Hvorfor overlate den til en leggbeskytter? Jeg forstår det bare ikke! Men det gjør susen for noen, og hjelper dem i forberedelsene.
Ville du være interessert i å spille OL-fotball?
– For å være helt ærlig – ja! Selvfølgelig, nå som Joe Hart spiller så bra for England, og til og med er en potensiell kandidat til kapteinsvervet, vil det trolig bli langt mellom mulighetene der i fremtiden. Da kan OL vise seg som en stor og fin anledning til å representere – ikke bare England, men hele Storbritannia.
Hva synes du om David de Geas redning av Juan Matas frispark på søndag?
– Det var selvfølgelig en førsteklasses redning. Og i mine øyne er det der De Geas styrke først og fremst ligger. Han er lett og hurtig, og kanskje kjenner han Mata fra tiden på Spanias U21-landslag. Hvis du studerer situasjonen nøye, ser du at han tar et par steg den veien før Mata treffer ballen. Så kanskje har han sett det før og dermed forutså det nå. Det var modig gjort, og det betalte seg. Noen mener at det er galt å gå etter ballen med øverste hånd, men hvis du samtidig vrir hele kroppen vil du kunne skvise ut litt ekstra. Det kan virke litt kjeitete, men det gir deg noen ekstra centimetere, tro det eller ei.
Hvordan føles det å skulle fylle skoene etter giganter som Peter og Edwin?
– De var jo hver på sitt vis fantastiske målmenn. Når jeg ser keepere som dem prøver jeg å kopiere det jeg selv tror er deres sterkeste sider, men det eneste jeg gjør er egentlig å plukke det beste fra alle mine favorittkeepere, og forsøke å implementere teknikken.
Men nå tror jeg ikke at fotballspillere har det med å tenke for mye på tidligere spillere. Man må bare forsøke å gjøre så godt man kan, og konsentrere seg om det.
Edwin van der Sar er likevel den målvakten jeg har skult mest til. Det skyldes at han spilte noen av sine beste kamper i den tiden han var her. I tillegg hadde jeg gleden av å få trene sammen med ham. I dagens fotball må man også se på andre sider av målvaktsarbeidet, som for eksempel balldistribusjonen til spillere som Victor Valdes, og til den spillemessige supermakten Barcelona.
Uansett utvikler du med årene større sikkerhet i ditt eget spill. Etter at Edwin dro, har jeg uansett fått mer tro på min egen spillestil. Det betyr at jeg er antakeligvis er mindre innstilt på å studere andre enn det jeg var tidligere.
Hvem har best smak i forhold til hva som spilles av musikk i garderoben?
– Patrice Evra er DJ, uten at jeg har noe særlig å klage på der. Kanskje ville jeg ikke ha lyttet så mye til slik musikk selv, men det virker som det får spillerne i riktig stemning før kamp. Bortsett fra det, er jeg ikke helt sikker på hva de lytter til, selv om jeg vet at Wazza liker Stereophonics. Danny Welbeck liker å rappe til meg om morgenen. Han lager sitt eget.
Hvor ser du deg selv om fem år fra nå, og hvilke mål har du med hensyn til spill for Manchester United?
– Jeg håper at jeg da er nummer 1 her, det er målet. Jeg håper å få spille hver eneste uke. Jeg vil være 26 og regner med å ha nådd mitt beste.
Hvem har det hardest skuddet?
– Paul Scholes – uten sammenlikning! Enkelt og greit. Jeg er sikker på at han har en trampoline eller lignende i skoene!
Hva ville du ha fortrukket – å redde straffespark i siste spilleminutt eller storme frem på corner og heade inn vinnermålet?
– Jeg tror jeg helst ville ha reddet et straffespark, selv om jeg er sikker på at det også ville vært en sinnsyk følelse å score vinnermålet. Det er selvsagt fantastisk å gjøre viktige redninger på avgjørende tidspunkt, men det prikker trolig enda mer å avgjøre med scoring. Uansett er det spissene som får all æren.
Hvordan ser en vanlig treningsdag ut?
– Den er forskjellig fra dag til dag. I dag gjorde vi gymnastiske øvelser før vi gikk utendørs for å trene med Steeley (Eric Steele). Deretter spilte vi kamp, og nå, etter denne web-chatten, skal jeg tilbake til gymsalen. I morgen blir det kanskje helt annerledes, og det er noe av det morsomme med dette. Du vet aldri hva som venter. Men sammen med Steeley prøver vi å dekke alle sider av keeperjobben.
Til slutt – om du kunne velge, hvilken kamp ville du helst spilt i – FA-cupfinalen, VM-finalen, eller Champions League-finalen?
– Det er jevnt med VM-finalen, men jeg tror at jeg må svare Champions League-finalen for Manchester United. Jeg er misunnelig på Edwin som fikk sjansen – veldig misunnelig….
