– Sprøtt å se United uten vinger
– Det er kanskje ingen Plan A å spille uten vinger, men like fullt er det en taktikk som gir Ferguson enda en streng å spille på, sier Oliver Kay til united.no.
Den respekterte The Times-journalisten, som har over 150,000 følgere på Twitter, peker på Uniteds sentrale midtbane som en naturlig årsak til at Sir Alex’ stadig lar seg friste til å eksperimentere.
– I de senere år har Uniteds taktiske formasjoner utviklet seg mer ut fra hva de ikke har, enn hva de har. I mangel av alternativer på sentral midtbane, har det til tider virket mer fornuftig å benytte av lagets styrker. I et forsøk på å strekke motstanderne mest mulig, har man således spilt med kun to på midten (vanligvis Carrick og en til), to vinger (normalt Valencia og Nani) og to spisser (vanligvis Rooney og en annen).
– Dette har av og til ført til at laget har blitt overmannet på midtbanen. Det har ikke bare skjedd mot Barcelona, men mer påfallende mot Newcastle, City og Liverpool. For det meste har likevel 4-4-1-1, 4-4-2 eller 4-2-3-1 (om du ønsker å kalle det det) fungert veldig bra som en Plan A.
Færre kantalternativer
Kay tror midlertid at det i hovedsak er sommerens overgangsaktivitet som har fått Sir Alex Ferguson til å gå nye veier med Manchester United.
– Ja, kjøpene av Kagawa og Van Persie synes å ha endret noe på dette. Det gjelder også det faktum at Park er borte, at Nani har falt i unåde og at Young har hatt noen skader og derfor hatt mindre innflytelse enn tidligere. 
– Plutselig har Ferguson fått færre alternativer i kantposisjon, og samtidig nesten pinlig mange muligheter i det som gjerne kalles Nummer 10-rollen. Jeg er sikker på at om du ba Kagawa eller Rooney om å velge seg en posisjon, ville begge svart: «Sentralt, i hullet bak Van Persie», poengterer Kay.
Uten vinger
Riktignok tror journalisten neppe at United noensinne blir vingløst på permanent basis. Likevel føler han seg sikker på at taktikken, som senest ble benyttet mot Newcastle, kommer til å bli brukt med jevne mellomrom.
– Det er rart å tenke seg et United uten vinger. Likevel fungerte det spesielt godt i 3-0-seieren over Newcastle, med Carrick, Kagawa, Cleverley og Rooney i en midtbanediamant bak Welbeck og Van Persie. Jeg er ikke så sikker på at dette vil være Plan A i tiden fremover, men selv kunne jeg godt tenke meg å se denne formasjonen med Valencia til høyre (strekker litt i diamanten), og Kagawa i en playmakerrolle bak en spissduo bestående av Rooney og Van Persie.
– Jeg er temmelig sikker på at vi vil få se dette på enkelte tidspunkt utover i sesongen. Noe ubalansert kanskje, men det ville fungert i visse kamper mot visse motstandere.
United er en spillertropp
Kall det gjerne et luksusproblem, men Kay mener Uniteds kanskje største utfordring er at det ikke er plass til samtlige stjernespillere i alle aktuelle lagkonstellasjoner.
– Når det gjelder 4-4-2/4-2-3-1/4-4-1-1, er jeg ganske sikker på at også disse formasjonene vil bli benyttet ganske ofte. Men det vil muligens kreve at enten Rooney eller Kagawa spiller på kant, eventuelt står over en og annen kamp. En annen tanke som slår meg: Welbeck på kanten – når har det noensinne fungert, spør Kay retorisk.
– Det vi må huske på når det gjelder dagens United, er at de, kanskje mer enn noen av rivalene, har en spillertropp, mer enn et lag. Vi kan alltids prate om den sterkeste elleveren, men den vil vi bare få se unntaksvis i løpet av sesongen. Her er det nemlig spillerrotasjon som gjelder. Den nye formasjonen gir bare Ferguson enda et alternativ.
Følg Oliver Kay på Twitter og Facebook.
