Legene trodde Busby skulle dø
Ingen av de 21 som overlevde flyulykken for 50 år siden var trolig nærmere døden enn Matt Busby. – Legene sa rett ut at de ikke trodde pappa skulle overleve, sier Sandy Busby.
Matt Busbys eneste sønn var 22 år gammel da tragedien skjedde.
– Min fødselsdag er 4. februar, altså to dager for flykrasjet. På fødselsdagen min i 1958 fikk jeg et telegram fra pappa. ”Gratulerer med dagen gutt. Beklager at jeg ikke er sammen med deg.”, forteller Sandy Busby til united.no.
Sandy Busby hadde proffkontrakt med Blackburn (fikk ingen obligatoriske kamper) da ulykken skjedde. Sammen med en lagkamerat kom han til Victoria stasjon i Manchester på ettermiddagen 6. februar 1958. Plutselig så Sandy avisoverskriftene som skrek ”United in air crash”.
– Jeg kastet meg i en taxi og dro hjem det forteste jeg kunne. Der var min mor og søster allerede. Ventetiden på nyheter om omfanget av ulykken var grusom, minnes Sandy Busby.
Uutslettelig inntrykk
Neste morgen fløy de til München. Det første synet av den 47-årige faren etter ulykken gjorde et uutslettelig inntrykk på Sandy Busby.
– Jeg husker jeg spaserte ned sykehuskorridoren, og fikk se denne gamle, gustenbleke mannen ligge inne på et rom. Som et hammerslag slo det meg at det var min far. Jeg fikk heldigvis stoppet min mor, så hun slapp å se ham slik.
Og det var mange som trodde at Matt Busby skulle bli den neste som døde.
– Legene sa rett ut at de ikke trodde pappa skulle overleve. Da kollapset min mor, forteller sønnen.
Da Matt Busby endelig var utenfor livsfare ville han vite hvilke spillere som hadde dødd. Sandys mor hadde ikke styrke nok til å si navnene.
– Ok, sa min far. Jeg leser opp navene. Du nikker hvis de lever, og rister på hodet om de er døde.
– På den måten fikk pappa vite det grusomme omfanget, forteller Sandy Busby.
Matt Busby ville slutte
Sandys mor, Jean Busby, var likevel den som hadde styrken til å overtale managerlegenden til å fortsette. Han hadde sett livsverket bli knust i løpet av sekunder, og var psykisk og fysisk knekt.
– Han var helt klar for å slutte. Han hadde ikke verken fysisk og mental styrke igjen. Han var så langt nede som du kan komme, sier sønnen.
– Livsverket hans lå tross alt i ruiner. Men min mor sa hun trodde at de som hadde falt bort hadde ønsket at han skulle fortsette. Det gjorde utslaget for min far.
Ti år etter vant Manchester United endelig Europacupen, noe mange tror at laget i 1958 ville gjort.
– Bildet av min far sammen med Bobby Charlton etter finalen på Wembley 1968 sier i grunnen alt. Det lyser stolthet av pappa på det bildet. Han ønsket jo bare én ting: Suksess for Manchester United Football Club, påpeker Sandy.
Mistet flere venner
Også for Sir Matts sønn var ulykken et stor og tung påkjenning. Han var jevnaldrende med flere av spillerne, og kjente dem godt.
– Jeg trente med dem, og var mye sammen med dem på fritiden. For dem var jeg alltid kameraten Sandy, og ikke sjefens sønn. Jeg mistet flere av mine beste venner i München, sier Sir Matts sønn stille.
Den sterke mannen
Den harde, men rettferdige mannen med bakgrunn i de skotske kullgruvene hadde fått store fysiske skader, i tillegg til de sjelelige arrene. For familien Busby gikk imidlertid livet videre også etter 6. februar 1958.
– Jeg kunne ærlig talt ikke se noen forskjell på min far før og etter flyulykken.
Sandy Busby tenker seg om noen sekunder til, før han legger til:
– Pappa var sterk. Veldig sterk.
Torsdag presenterer vi intervju Jimmy Murphy junior, sønnen til assistentmanageren som egentlig skulle vært med på den fatale flyturen.
