Slik ble tragedien dekket i Norge

Hvordan ville en flyulykke tilsvarende München-tragedien blitt dekket i dag?

Ganske sikkert med spaltekilometer med stoff med hele medieteam på ulykkesstedet.

I 1958 var engelsk fotball ennå ukjent for de fleste, men ulykken fikk likevel bred omtale.

Jan-Erik Hopland tok et dypdykk i Aftenpostens arkiver og forteller her, gjennom faksimiler, hvordan dekningen faktisk var.

Populære United

Dekningen av Manchester United i norsk presse har ikke akkurat avtatt etter at Ole Gunnar Solskjær tok over tøylene på Old Trafford, men dekningen har ikke alltid vært like omfattende som den er i dag.

Fascinasjonen nordmenn har for engelsk fotball har lange røtter i Norge.

For min egen del startet det på slutten av syttitallet som en som er vokst opp med tippekamp på TV og senere konstant og «fri flyt» av fotball i «alle» kanaler. Men slik var det ikke for min foreldregenerasjon.

Starten for nordmenns enorme interesse for engelsk fotball er av mange tilskrevet oppstarten av  Norsk Tipping 1948 da de hadde tolv engelske kamper på kupongen det meste av året.

Det er naturlig å anta at dette nok var mange nordmenns første befatning med engelsk klubb­fotball.

Ordinære TV-sendinger i Norge startet opp i august 1960, men tippekampsendingene til NRK kom først i november 1969. Før denne tid var det med andre ord sparsomt med glimt av engelsk ligafotball på fjernsynet.

Med dette i bakhodet har jeg sett på hvordan Aftenpostens dekning av Manchester United i dagene før og etter ulykken i München var. Jeg har sett på perioden fra hjemmemøtet med Røde Stjerne fram til nyheten om Duncan Edwards bortgang.

Onsdag 15. januar 1958:

«Manchester United slo Red Star 2-1»

Aftenposten videreformidler et kommunike fra Associated Press om at United har slått Red Star på Old Trafford og at returkampen skal spilles i Beograd 5. februar.

Mandag 20. januar 1958:

«Manchester United slo Bolton hele 7-2 lørdag»

Aftenposten slår fast at United «fremdeles har chansen til å in hente Wolverhamptons ledelse» (i jaken på ligatittelen), etter at Wolves tapte 2-3 for Blackpool, mens United slo Bolton hele 7-2.

«Det var indre høyre Bob Charlton som åpnet Manchester Uniteds målkalas like etter avspark. Han driblet seg gjennom hele Bolton-forsvaret og avsluttet med et kanonskudd som ikke levnet Ted Hopkinson en chanse. Bolton utlignet i det 29. minutt, men så kom ’Busby’s babes’ for fullt og scoret tre mål i løpet av 5 minutter – ved Charlton, Dennis Viollet og Derek Scanlon (sic). Dermed var Bolton helt knekket. Det ble enda tre mål i 2. omgang, og bla. tegnet Charlton seg for sitt tredje for dagen.»

Tirsdag 28. januar 1958:

«Newcastle og Tottenham ute av Cupen»

Avisen forteller at kamper i fleng har blitt avlyst på grunn av «sne, is og flom», men at Uniteds 4. rundekamp i FA-cupen mot Ipswich på Old Trafford endte 2-0.

Mandag 3. februar 1958:

«Wolverhamptons ledelse er på 5 poeng i 1 divisjon»

NTB-Reuter melder om at sesongens høyeste tilskuertall – 62 000 – på Highbury fikk se United slå Arsenal 5–4. Arsenal våknet til liv i andre omgang etter at United ledet komfortabelt 3-0 til pause. I løpet av tre minutter scoret Arsenal tre mål, to av Jimmy Bloomfield og et av David Heard (sic). Rapporten sier videre: «Det sier meget om Uniteds styrke at laget beholdt hodet kaldt etter disse minutter. Dennis Viollet og Tommy Taylor laget en ledelse på 5-3 før Derek Tapscott scoret Arsenals fjerde mål.»

Torsdag 6. februar 1958:

«Manchester United videre i Europacupen»

Nok en gang har United ledet 3-0 til pause, men denne gangen endte det 3-3. Med det slutt­resultatet er United videre i Europa.

«Over 52.000 mennesker så Manchester United starte kampen med glimrende småspill og lynraske oppløp som fikk hjemmelaget til å trekke ned i forsvar allerede i første.»

Fredag 7. februar 1958:

«Britisk flyulykke ved München – 24 omkom»

Fra Aftenpostens Bonn-kontor kan Bjørn Heimar rapportere at 24 mennesker har mistet livet i en flyulykke, deriblant syv spillere fra Manchester United og syv av den engelske pressens mest kjente sportsjournalister. Fra sykehuset i München forteller journalist Peter Howard:

«Da motorene ble satt i gang, ble det konstatert uregelmessigheter. Det ble gjort enda et forsøk, men igjen var det noe galt. Mekanikeren gikk nu igang med å finne feilen, og tredje gang syntes alt å være iorden. Maskinen rullet normalt nedover startbanen, men så var det som om motorene mistet kraften. Maskinen lettet svakt og boret så nesen i marken. Det neste jeg husker var et kraftig smell og et støt. Flyet brakk i to. Sammen med flydeler ble vi kastet mot en bygning, og med et var alt dødsstille.»

SAS-direktøren i München, Poul Heiberg Christensen, var en av de første på ulykkesstedet og kunne fortelle;

«Flammer slo ut av flyet i omkring 10 meters høyde. Det tippet først toppen på noen trær tett opp til startbanen, og braket så inn i et toetasjes gartneri. Nu brakk flykroppen i to. Slukningsmannskaper og sanitet ble møtt av et inferno. Flammer slikket i tusenvis av liter bensin, og ofte med fare for livet måtte redningsmannskapet kjempe for å bringe overlevende i sikkerhet. De krabbet frem blodige og med istykkerrevne klær.»

Rett etter ulykken begynte det å snø tett, og scenene med brennende hus, døde og sårede mot den hvite bakgrunnen gav et uhyggelig skue for dem som bevitnet det, og øyevitner fortalte at de hørte skrik fra flammehavet. Det hevdes videre at sikkerhetsbeltene, for flere, ble en dødssnare ettersom de sårede og fastklemte ikke hadde krefter til å komme seg løs før de ble kvalt av røyken og den streke varmen.

Aftenposten forteller også at Manchester United hadde tegnet en felles ulykkesforsikring på til sammen 210 000 pund, eller 4,2 millioner 1958-kroner. Dette tilsvarte da 200 000 kroner per spiller eller funksjonær.

Avisen navngir også de omkomne spillerne som Roger Byrne, Tommy Taylor, Geoff Bent, Eddie Colman, Mark Jones, Billy Whelan og David Pegg.

Fra Aftenpostens London-kontor meldes det om at tragedien er et smertelig tap for britisk fotball.

«Manchester United var et av Storbritannias mest populære lag. Et topplag som det i dag knapt finnes make til, og ved siden av den menneskelige tragedien som ulykken representerer, er det et dypt og smertelig tap også for britisk fotball.»

Det forklares videre at dette laget hadde Busby bygget opp til favoritter til å vinne Europa­cupen, og at engelske aviser spekulerer i at transferverdien av laget er på hele 5 000 000 kroner. For ordens skyld så tilsvarer 5 millioner 1958 kroner ca. 69,2 millioner i 2020-kroner. For å sette dette i perspektiv, så fikk United – ifølge transfermarkt.co.uk – 77 millioner kroner for Sam Johnstone til West Bromwich. En spiller som ikke fikk en eneste A-lagskamp for United!

Denne dagen gir også Aftenposten litt kontekst til dette laget: «Da Manchester Uniteds forrige ’generasjon’ av spillere begynte å vakle i årene omkring 1950, kom Matt Busbys ungdomslinje for alvor inn i bildet. Et par-tre av Uniteds stjerner de siste årene kostet riktignok store summer i ’transfers’. Som keeperen Harry Gregg og centerløperen Tommy Taylor, men stort sett har United i denne tiden holdt seg borte fra markedet for kjøp og salg. De fleste av lagets toppspillere i årets sesong, og dem er det mange av, er bragt frem ved hjelp av en særdeles omfattende trenings- og instruksjonsvirksomhet blant de unge gutter og juniors. Samtidig har United en meget stor og tilsvarende dyktig stab av talentspeidere.»

Videre lovprises Busbys kvaliteter: «Han er en mann som forlanger absolutt disiplin på banen og utenfor. Det blir aldri gitt pardon der i gården. Selv for de største blant de store. En av følgende er at man aldri ser et United-lag som spiller noe i retning av ’dirty’. Ved siden av å være et av verdens teknisk sett best lag, er det også et av de mest fairspillende.»

Aftenposten brukte også, som vanlig i norsk presse, spalteplass på å få en norsk kobling. I omtale av Frank Swift, som omkom i ulykken, understrekes det at han var «norgesvenn». Den tidligere Manchester City-spilleren hadde nemlig vært stasjonert i Norge like etter krigen og spilte på RAF’s lag her. I 1946 var han også trener for Larvik Turn. Ikke nok med det; hele sommeren 1955 ble tilbrakt i Larvik, må vite.

Lørdag 8. februar 1958:

«Uvisst om ulykkesflyet var i luften»

Spekulasjonene om årsakssammenhengen i ulykken har startet, men det er ennå uklart hva som var den direkte årsaken til ulykken. Flyets kaptein, James Thain, hevder imidlertid at han så en gul stikkflamme umiddelbart før ulykken, noe som kan tyde på tenningsfeil i motorene. Arbeidet med å finne årsaken vanskeliggjøres av tett snøvær som har vedvart siden ulykken og som har lagt et 20 cm tykt teppe over ulykkesstedet.

Den bayerske riksadvokaten har også begynt å se på skyldspørsmålet, og på en pressekonferanse fortalte kaptein Thain sin versjon av hendelsesforløpet: «Efter det andre startforsøket var jeg stadig misfornøyd med lyden i motorene. Sammen med mekanikeren kontrollerte jeg motorene, og da mislyden ble borte ble det gitt full gass for tredje gang. Da så jeg plutselig på venstre side et grelt gult skinn. Jeg stoppet begge motorene og lyset forsvant.»

Lørdag 8. februar 1958:

«Sterkt delte meninger om de fortsatte kamper»

Fra London rapporterte Aftenposten mer om hvordan nyheten om ulykken hadde blitt mottatt i England:

«Klubber og idrettsorganisasjoner over hele landet flagger på halv stang. I Manchester er det organisert en innsamling til et minnefond og de to første bidrag var hvert på over 20 000 kroner.» (ca. 275 000 kroner i dagens verdi).

FA beslutter at, bortsett fra Uniteds kamp, så vil fotballrunden denne lørdagen spilles som planlagt. En beslutning Manchester United stiller seg bak, da det «uten tvil er i den ånd som de drepte og skadede ved ulykken selv ønsker skulle gå.» Imidlertid er det ikke konsensus om beslutningen om å fortsette å spille. Både Fulham, Bristol og Millwall mener at fotballen burde stanses, mens Chelsea og Charlton siteres på å ha uttalt «The show must go on».

Lørdag 8. februar 1958:

«Busby i surstofftelt»

Folk har blitt rystet av nyhetene fra sykeleie til Matt Busby. Det har blitt klart at han «vipper mellom liv og død», men etter å ha tilbrakt natten i et surstofftelt og mottatt flere blodoverføringer er prognosen noe bedret. Skadene er imidlertid omfattende med store skader i brystet, flere benbrudd og sårskader. Smertene er vesentlige.

Blant spillerne er det skadene til John Berry som på dette tidspunktet er mest kritisk. Foruten de åpenbare sjokkskadene, som alle overlevende opplevde, har han hjernerystelse og en øye­skade. Det rapporteres også at tilstanden til Jackie Blanchflower er kritisk. Blanchflower har påvist brudd på bekkenet, armbrudd, ribbensbrudd og indre blødninger.

For Duncan Edwards rapporteres det kun om sjokk, ribbensbrudd samt at han har brukket høyre ben.

For de øvrige overlevende spillerne meldes det at tilstanden er «tilfredsstillende» og at de fleste kan gå tilbake til «aktiv fotball­idrett igjen efter et kortere eller lengre sykeleie».

Lørdag 8. februar 1958:

«Bør idrettslag på reise fordeles på flere fly?»

Etter ulykken i München vil Football League vurdere om det skal gjeninnføres flyforbud for lag som deltar i ligakamper. Etter ulykken i Torino i 1949 ble det innført et slikt forbud. Forbudet ble opphevet i 1957, men det har aldri vært et forbud i forbindelse med utenlandsreiser. Flere ledende aviser har allerede gått ut og krevd at forholdsregler må tas for å forhindre lignende ulykker som den i München, og flere klubber hadde allerede innført slike og lignende begrensninger.

Mandag 10. februar 1958:

«Engelsk fotball mintes ofrene for flyulykken»

På tross av beslutningen til FA om å fortsette ligafotballen ville «mother nature» det annerledes. Snøstorm over England medførte at hele 13 kamper på «den svarteste dagen hittil i engelsk fotballs historie» måtte avlyses.

På kampene som kunne spilles ble det observert to minutters stillhet for tilskuerne iført sorte slips og spillere iført sorte armbind. Salmen «Abide by me» ble også spilt av musikkorps.

En av kampene som ble spilt var kampen på White Hart Lane mellom Tottenham og Manchester City hvor City tapte hele 1–5. Ifølge rapportene var City «tydelig merket av tapet av sine venner og byrivaler.»

Mandag 10. februar 1958:

«Manchester Utd har mange unge spillere igjen»

Associated Press melder at Manchester United har:

«Den rette ånd og de unge spillerne som skal til for å bygge opp et nytt lag som kan måle seg med det legendariske Busby Babes.»

Duncan Edwards er nå satt på listen over «dødelig sårede» sammen med John Berry, men fire spillere; Gregg, Foulkes, Charlton og Morgans regner man med kan være tilbake på banen innen kort tid. Disse fire blir utnevnt til stammen i «nye» United.

«I Manchester går det dusinvis av unge gutter, som er stolte av sin hardt rammede klubb, og kommer til å sette hele sin ære i å hedre de som ble borte med å sende klubben til topps igjen i den samme ånd som brakte Busby Babes så mange triumfer.»

Det fremheves noen av disse ungdommene, blant andre; Dave Gaskell (17 år), Wilf McGuinness (19 år), Johnny Giles (17 år) og Seamus Brennan (19 år)

«Folk knelte langs sørgeruten»

Jeg har ikke funnet noe om ulykken eller Manchester United i morgen- eller aftenutgaven av Aftenposten fra 11. februar, men VG skriver om hva som skjedde da de omkomne kom hjem til Manchester:

«Over hundre tusen mennesker kranset gatene i Manchester i natt for å vise ofrene for flyulykken ved München den siste ære. Folk knelte på fortauet langs ruten der prosesjonen med de ti lik­vognene kjørte fram. Kortesjen kjørte til fotballbanen Trafford hvor det ble holdt en minnehøytidelighet. En stor menneskemengde ble på banen, og mange gikk ikke hjem til sitt før i grålysningen i dag.»

Onsdag 12. februar 1958:

«Manchester Utd. – Sheffield W. er utsatt til 19. ds.»

FA flyttet 5. rundekampen i FA-cupen til onsdag 19. februar, og gav samtidig United unntak fra regelen om at en spiller først kan spille cupkamper 14 dager etter at en spiller har signert for klubben. De så også igjennom fingrene på regelen om at en spiller kan kun spille cup for ett lag per sesong. Cupkampen som skulle vært spilt lørdag 15. februar var oppført på den norske tippekupongen.

Onsdag 12. februar 1958:

«Duncan Edwards’ tilstand forverret»

Mandag kveld, den 10. februar, meldte sykehuset i München at Duncan Edwards var i god bedring. Dette skulle vise seg å være en forhastet konklusjon da legene allerede påfølgende kveld informerte at Edwards’ tilstand var blitt «betraktelig forverret». En undersøkelse tirsdag ettermiddag viste at nitrogeninnholdet i blodet var usedvanlig høyt. Legene fryktet nå at Duncan ikke skulle stå det over. På dette tidspunktet var det også blitt påvist alvorlig hjerneskade.

Det meldes samtidig at tilstanden fortsatt er kritisk for John Berry, men at Matt Busby har vist tegn til bedring.

I tillegg regner man med at Bobby Charlton kan forlate sykehuset onsdag eller torsdag, men at han vil være sykemeldt i «mange uker».

Fredag 14. februar 1958:

«Puskas, Kocsis, Csibor til Manchester?»

De ungarske spillerne Ferene Puskas, Sandor Kocsis og Zoltan Csibor hadde av FIFA blitt utestengt som følge av at de valgte å bli igjen vest for jernteppet i forbindelse med en Ungarsk landskamp. Spillerne så en mulighet til å få spille tidligere enn den opprinnelige ilagte utestengelsen. Det ungarske fotballforbundet stilte seg positiv til å oppheve spilleforbudet dersom United henvendte seg til dem. «Vi vil gjøre alt for Manchester United» var den ungarske forbundspresidenten sitert på, uten at han trodde at det ville komme noen slik henvendelse fra Manchester.

Tirsdag 18. februar 1958:

Notis

Dagen før den omberammede kampen mot Sheffield Wednesday meldes det at United kun kan mønstre ni spillere. En halfback og ytre venstre mangler. Positivt er det at Gregg og Foulkes som var med i ulykken er klare. Det samme er nyinnkjøpte Ernie Taylor fra Blackpool. Resterende seks spillere er unggutter fra stallen. Det meldes også om meget vanskelige baneforhold.

Torsdag 20. februar 1958:

«Manchester Utd. vant en fortjent seier i 5. runde»

Et utsolgt hus med 62 000 tilskuere fikk bivåne en kamp spilt i et forrykende tempo hvor begge lag ga alt for å nå kvartfinalen i FA-cupen. Imidlertid var Uniteds unge lag, med en gjennomsnittsalder på kun 23 år, best og fortjente seieren. Ungguttene viste sann «Busby spirit» og tok ledelsen i første omgang etter scoring av den 19 år gamle debutanten Seamus Brennan. I det 70. minutt doblet samme Brennan ledelsen før 18 år gamle Alex Dawson sikret seieren seks minutter før full tid.

«Dette var nettopp en slik seier som vil glede Matt Busby der han ennu ligger hardt såret på et hospital i München.»

Tomålsscoreren Brennan ble satt inn i laget rett før kampstart da det viste seg at nittenåringen Reg Hunter ikke kunne spille. De to nyervervelsene Stan Crowther fra Aston Villa (18 000 pund) og Ernie Taylor fra Blackpool (8 000 pund) blir gitt mye av æren for seieren med sitt oppbyggende spill. I tillegg til Seamus Brennan debuterte også 18 år gamle Mark Pearson på førstelaget.

Fredag 21. februar 1958:

«Duncan Edwards død i München»

I et kort kommunike fra British European Airways het det;

«Duncan Edwards døde kl. 02.16 tysk tid. Hans blodomløp sviktet. Hans uremiske tilstand forverret seg. Han var ikke under den kunstige nyren.»

Duncans foreldre og hans forlovede var i München da han døde. Dødsårsaken, Uremi eller urinforgiftning, er en konsekvens av betydelig svekket nyrefunksjon. Nyresvikt er en tilstand der nyrene får en sviktende evne til å skille ut væske og avfallsstoffer fra kroppen.

Ved sin død var Duncan Edwards den yngste spilleren som hadde debutert på det engelske landslaget. Edwards var den åttende Manchester United spilleren som mistet livet etter flyulykken i München for to uker siden. Edwards hadde en lang rekke benbrudd og stygge nyre­lesjoner, og åtte dager før sin død ble en kunstig nyre i all hast bragt til sykehuset i et forsøk på å redde livet hans.

Lørdag 22. februar 1958:

Spalten «Punkter og Poenger»

Med bortgangen til Duncan Edwards rettes fokuset i pressen fremover mot fotball-VM i Sverige. Det spekuleres om hvem som kan erstatte de «faste støttespillerne: Centerforward Tommy Taylor, venstre half Duncan Edwards og venstre back Roger Byrne.»

Sverige-VM 1958 ble det store gjennombruddet for Pele. En kan bare spekulere i om man hadde snakket fullt så mye om Pele dersom Duncan Edwards hadde fått muligheten til å skinne i samme VM.

Spalten oppsummerer også reaksjonene etter United sin strålende forestilling mot Sheffield Wednesday. En samstemt presse er full av lovord, og Desmond Hackett (Daily Express) tipper fortsatt Manchester United som vinner av enten cupen eller ligaen. United tapte som kjent FA-cupfinalen -58 for Bolton.

United er uløselig knyttet til flyulykken

På kort sikt var München-tragedien, sportslig sett, selvsagt ødeleggende for United. De resterende ligakampene av 1957/58 sesongen endte med kun én seier (over Sunderland). Fire kamper endte uavgjort og hele åtte med tap. United endte som nummer ni i ligaen.

Før München-ulykken hadde United den sesongen en seiers­prosent i ligaen på 52  og de scoret i snitt 2,55 og slapp inn 1,59 per kamp.

Etter 6. februar oppnådde United en seiersprosent på kun 8 % med 0,85 mål med 2,08 innslupne per kamp. Disse tallene sier litt om hva den skjebnesvangre beslutningen om å prøve en tredje takeoff medførte resultatmessig, men sier lite om de menneskelige tapene representert ved åtte unge menn hvis liv ble avsluttet så altfor tidlig.

Den langsiktige effekten München-ulykken har hatt på Manchester United er godt kjent og har bidratt til å forme klubben til det den er i dag. United er uløselig knyttet til flyulykken og vice versa.

Denne saken er hentet fra United-Supporteren nummer 4, 2021