Dette er den siste spalten Paul McGuinness skriver for United-Supporteren og united.no. Paul ønsket selv at Busby Babes, flyulykken i 1958 og Jimmy Murphy skulle være tema.
Det er en arv McGuinness mener har formet både ham selv og Manchester United.
Arven som må leve videre
Av:Paul McGuinness. Fortalt til:Lars Morten Olsen
Annonse
Ja, nå skal jeg begynne å jobbe for Leicester City.
Det er en stor og viktig jobb som venter i deres akademi, og derfor synes jeg det blir feil av meg å fortsette å ha spalter om Manchester United selv om det er for den skandinaviske supporterklubben.
Nå som det snart er 6. februar og ny markering for den mørkeste dagen i Uniteds historie, vil jeg gjerne avslutte med å fortelle om Busby Babes og tragedien i München.
Jeg er klar over at jeg har snakket om dette tidligere, men her er også noen nye momenter og dessuten er det så viktig at det gjør ingenting om historien gjenfortelles.
Matt Busby var innovativ med å bruke så mange egenproduserte spillere, men også modig fordi det var noe nytt.
NY JOBB: Paul McGuinness var ekstra stolt da han ledet United til topps i FA Youth Cup i 2011. Nå begynner han snart i ny jobb hos Leicester City og denne spalten er den siste han skriver for Supporterklubbens publikasjoner i denne omgang.
Det skal imidlertid huskes at jobben hadde begynt mange år tidligere, på slutten av 1930-tallet med MUJAC, en forkortelse for Manchester United Junior Athletic Club. Enkelt forklart var dette forløperen til dagens United-akademi.
United hadde et meget sterkt lag like etter krigen. I ligaen ble det andreplass de tre første sesongene, og i 1948 vant laget FA-cupen for første gang siden 1909.
En imponerende bragd med tanke på at United ikke hadde noen hjemmebane etter at Old Trafford hadde blitt bombet.
Annonse
Uansett; Matt Busby forstod at laget trengte nytt blod fordi flere av 1948-heltene begynte å dra på årene. Det var da han begynte å speide på spillere over hele England med Joe Armstrong som sjefsspeider. Armstrong hadde aldri sertifikat, men benyttet tog og buss flittig!
Et utbredt speidernettverk og introduksjonen av såpass mange unge spillere ble sett på som revolusjonerende.
Å speide på spillere over hele øyriket var også noe nytt. Wolverhampton gjorde det til en viss grad, men et utbredt speidernettverk og introduksjonen av såpass mange unge spillere ble sett på som revolusjonerende.
United vant FA Youth Cup de fem første årene da turneringen startet opp, og fikk med det bevis på at satsingen bar frukter.
Det var også det som var hovedgrunnen til at min far, Wilf, valgte United. Han var United-fan, men det viktigste for han var å vite at han a) ville utvikles som spiller og b) ville bli satset på, samt få sjansen på A-laget.
GODE GENER: Paul McGuinness fikk lidenskapen for fotballen og Manchester United fra faren Wilf som både spilte for Sir Matt Busby og var manager for United i en kort periode.
Han så spillere som Eddie Colman og Duncan Edwards gjøre det så bra og tenkte at United var et fint sted å utvikles. Han var ganske talentfull og Wolverhampton, Chelsea og Manchester City var blant flere klubber som ønsket å signere faren min.
Jimmy Murphy, Matt Busbys assistent, var en del av Uniteds rekrutteringsteam. Både Busby og Murphy var katolikker, og det samme var mine besteforeldre.
Da Murphy intensiverte oppdraget med å få faren min til å signere for United, begynte han besøke mine besteforeldre, og gikk til og med i kirken sammen med dem.
Faren min har fortalt om en episode der de gikk til kirken. På vei dit møtte de Mr Mulligan, læreren til faren min. Det blir feil å kalle han for agent, men han forsøkte å få til en så god deal som mulig for foreldrene til en gutt som fotballklubber ønsket.
Annonse
Kort sagt så mye penger som mulig.
Han hadde visst snakket om penger flere ganger og på vei mot kirken kom han igjen inn på temaet. Jimmy Murphy var nå lei av pengemaset hans og skal ifølge faren min ha svart: «Ja, Jesus Kristus ble jo solgt for 30 sølvmynter så …», og refererte til historien fra bibelen der Judas Iskariot forrådte Jesus for 30 sølvmynter.
Det var kanskje på kanten, men Murphy var dyktig lei pengemaset og sa det bevisst for å såre Mulligan. Men Jimmy Murphy visste hva han gjorde, og faren min skrev under for United som 15-åring.
Med Murphy som den desidert viktigste mannen bak, ble det komponert et fantastisk juniorlag i United. Jimmy Murphy var både juniortrener og assistentmanager for Matt Busby, og jeg har tidligere fortalt at han var mitt forbilde som trener, og jeg hadde det som livsambisjon å lede United til topps i FA Youth Cup, noe jeg lyktes med i 2011.
DEN LEGENDARISKE UNGDOMSTRENEREN: Jimmy Murphy var mannen som holdt UNited-flagget høyt og vaiende da Sir Matt Busby kjempet for livet etter tragedien i München. Men Murphy var også den legendariske ungdomstreneren som fikk frem den ene akademispilleren etter den andre.
Jimmy Murphy fulgte opp spillerne som om det var hans egne sønner.
Han formet et lag som var klart best i hele landet i sin klasse. Det må ha gitt dem mengder med selvtillit, en gjeng unge gutter som forstod at de kunne vinne sammen.
De dro også på Blue Star-turneringen i Sveits og spilte mot andre gode juniorlag fra hele verden. Også dette var banebrytende for engelske lag. Disse store opplevelsene, fordi det å reise utenlands den gangen var virkelig en stor opplevelse, sveiset dem sammen som en tett knyttet enhet. De følte at de sammen var med på noe helt unikt, noe de også var.
Hvert år, når det nærmet seg 6. februar, arrangerte vi workshop med flyulykken som tema.
Sammen vant de ligaen, spilte FA-cupfinalen på Wembley og vant ligaen igjen. Matt Busby brukte selv å være med på Blue Star-turneringene selv om det var for juniorlag. Han brukte også disse erfaringene for å forberede spillerne for Europacupen.
Matt Busby ble av engelske fotballmyndigheter sterkt frarådet fra å delta i Europacupen, men Busby trosset anbefalingene og meldte United på turneringen før 1956/57-sesongen. Nok en gang var United pioner i engelsk målestokk.
En annen gang tok Jimmy Murphy med seg Duncan Edwards og faren min til Irland i forbindelse med et besøk til fotballklubb. Han gjorde det for å knytte dem enda mer sammen samt at de skulle få enda sterkere følelser for Manchester United.
Da jeg selv ble juniortrener fulgte jeg opp tradisjonen med å ta laget til Blue Star-turneringen og andre turneringer i verden, og gjorde det helt klart for guttene at de nå fulgte i fotsporene til Busby Babes.
Annonse
Det fikk dem til å føle at de representerte noe viktig.
Annonse
LEGENDARISK KULL: Akademiarbeidet har alltid vært viktig for United, men ble enda viktigere da Sir Alex Ferguson tok over. Class of 92-kullet er det mest kjente i moderne tid og flere av spillerne fra denne årgangen er blant spillerne med flest kamper for United.
En av mine tidligere spillere, Liam Grimshaw, som nå er i Motherwell, ringte meg forleden og snakket nettopp om hvor viktige disse erfaringene hadde vært for ham siden i karrieren og livet. Det jeg, Tony Whelan og de andre trenerne på juniorlaget gjorde, var å videreføre arven fra Busby Babes. Busby Babes og München-tragedien er en integrert del av Manchester Uniteds historie.
På samme måte sa vi til juniorspillerne at de gikk gjennom spillertunnelen der Charlton, Law og Best hadde gått noen år tidligere, og vi forklarte dem at juniorlaget er æresvaktene for Manchester Uniteds historie. Et billedlig bevis på det var da juniorlaget, alle i klubbens offisielle dress, sto oppstilt som æresvakter ved Jack Cromptons begravelse.
Keeperlegenden Crompton var Manchester-gutt god som noen, spilte for United etter andre verdenskrig og ble senere United-trener. Som pensjonist elsket han å følge juniorlaget fra tribunen.
Det var en mening bak det vi gjorde. Vi ønsket at guttene skulle forstå hva Manchester United handlet om. Det gjaldt fotball, at United skulle underholde med modig og offensivt spill, men også at man skulle oppføre seg med verdighet og respekt utenfor banen.
Det var dessuten viktig at laget som enhet, både på og utenfor banen, var viktitigst. Et lag som en lenke er vanskelig å bryte. Som Manchester United-spiller skal du aldri skru av bryteren.
Du representer United 24 timer i døgnet, syv dager i uken og det skal alltid være på en verdig måte.
MINNES OFRENE: Den tragiske München-ulykken stod alltid sentralt for Paul McGuinness når han fortalte spillerne om verdiene i United og hva det innebar å representere klubben.
Det er blitt gitt ut bøker om All Blacks, New Zealands landslag i rugby, og deres arv og deres historie om hvor viktig den er for nye generasjoner spillere. Sånn har det alltid vært i Manchester United også, og det var de verdiene vi prentet inn i guttene.
Da jeg jobbet i United sørget jeg for å lære juniorspillerne alt om flyulykken og hvor viktig del av klubbens historie den var. Hvert år, når det nærmet seg 6. februar, arrangerte vi en workshop med flyulykken som tema. Vi viste spillerne filmklipp og avisutklipp og noen ganger bøker om tragedien.
Vi ønsket at guttene skulle føle nærhet til hendelsen, litt som en familie som forteller om opplevelsene til besteforeldre eller oldeforeldre.
Marcus Rashford har sagt at han vet alt om flyulykken og uten å skryte er det fordi vi lærte han og hans lagkamerater så mye av tragedien da de spilte på akademiet.
Hvis de kom opp på A-laget, flott, fordi da ble historiene gjenfortalt til spillerne som ble kjøpt inn. Og for spillerne som flyttet videre så var de som misjonærer.
LÆRTE MYE: Marcus Rashford er blant de mange akademispillerne som tok til seg historien til klubben, og da særlig historien om klubbens mørkeste dag, 6. februar 1958.
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt fra en trener i en annen klubb si ting som «vi kunne se det var en Man United-spiller for måten han trener, spiller og oppfører seg på.» Det sier seg selv at det var veldig oppmuntrende for oss, og det inspirerte oss bare enda mer til å fortsette arbeidet vårt.
Et sånt eksempel var Jonny Evans, som jeg ser fram til å treffe igjen i Leicester.
Jonny vet alt om United, og det er synd og skam at Louis van Gaal lot Jonny forlate United som 27-åring, på høyden av karrieren. Så har da Jonny også tatt igjen i form av nesten 200 Premier League-kamper, samt vinnermedalje i bådePremier League og FA-cup etter at han måtte forlate United.
Tatt Uniteds defensive skadeproblemer i betraktning, er jeg sikker på at Jonny fortsatt kunne gjort en habil jobb i United.
Uansett; Når det gjaldt München-tragedien viste vi guttene blant annet filmklipp fra den første kampen etter München-tragedien da et nesten rent juniorlag slo Sheffield Wedneday 3–0 i FA-cupen.
Vi fortalte dem om alle de som har klart å ta steget fra akademi til førstelaget og lærte dem hvor viktig juniorlaget er for United. Jeg snakket med akademispillerne om såkalt Fergie time med referanse til flyulykken, fordi det egentlig handler om at United alltid reiser seg igjen slår tilbake.
Til tross for at jeg aldri fikk noen A-kamper for United, har det alltid vært mitt lag.
Tre måneder etter flyulykken spilte United i FA-cupfinalen, og året etter klarte dette laget som hadde mistet ti spillere (åtte døde, to fotballinvalide) å komme på andreplass i ligaen! Etter min mening en av de sterkeste bragdene i engelsk fotballhistorie.
Ti år etter krasjet vant United Europacupfinalen. Alt er assosiert til at United kommer alltid tilbake – som i Champions League-finalen i Barcelona. «Ingenting kan knekke dere, Manchester United slår alltid tilbake», sa jeg til dem.
Jeg husker en FA Youth Cup-kamp mot Chelsea, jeg pratet med deres trener før kampen. Han sa til meg han hadde fortalt sine spillere at mot United måtte de være på tå hev i 90 minutter pluss tilleggstid.
Jeg skyndet meg tilbake inn i garderoben og fortalte dem at Chelsea forventer at dere kan alltid slå tilbake, og nå må dere sørge for at dere også gjør det. Chelsea gikk opp til 2-0, men vi vant 3-2! Kanskje deres spillere ble nervøse da de fikk høre at vi alltid kunne slå tilbake, mens mine elever ble bare ekstra tente og forbannet seg på at de ikke skulle gi opp før siste fløytesignal.
Som Fergie med armbåndsuret. Han brukte ikke å se på klokka, sånn mange trodde. Det var en handling for å få spillerne til å løpe sokkene av seg til dommeren blåste.
Som sønn av en Busby Babe fikk jeg selvsagt også de personlige fortellingene om Busby Babes.
GOD VENN AV FAMILIEN: Sir Bobby Charlton var ofte på besøk hos familien McGuinness og Paul omtalte ham bare som onkel Bobby.
Jeg er født i 1966 og vokste opp med at Bobby Charlton og hans kone Norma var faste gjester i vårt hus. For meg var Bobby Charlton bare onkel Bobby og hvis de hadde fått leve er jeg sikker på at det hadde blitt onkel Duncan, onkel Eddie osv.
Når det jeg tenker på flyulykken fra min fars ståsted så blir jeg faktisk ganske emosjonell. Derfor var jeg også nesten på gråten flere ganger da jeg fortalte om tragedien til laget mitt fordi jeg tenkte på de som døde som vennene til pappa.
Han var – og er – umåtelig stolt over sin fortid som Busby Babe. Det er ingen tvil om at tiden som United-spiller under Busby og Murphy formet han. Ta for eksempel det faktum at han måtte legge opp som 22-åring på grunn av skade. Et enormt tilbakeslag for en så talentfull spiller, men han lot seg ikke knekke av den grunn.
Han var positiv og begynte i stedet å utdanne seg som trener. Han har alltid vært en mann som ser glasset mer halvfullt enn halvtomt, men det er ingen tvil om at han under Busby og Murphy hadde lært mye av den aldri gi opp-innstillingen som United i dag er så kjent for.
For en spiller eller trener som kommer til en ny klubb, mener jeg det er riktig at han eller hun setter seg inn i historien til denne klubben.
Jeg vet at Alex Ferguson var inne i den gamle suvenirbutikken til Sandy Busby og kjøpte med seg det som var av United-bøker der da han kom fra Aberdeen.
Han gjorde det for å sette seg inn i Uniteds historie. På samme måte må jeg lese meg opp om Leicester City når jeg nå starter der. Jeg kjenner jo til noen av de kjente, store spillerne som har spilt for dem, eksempelvis Gordon Banks, Peter Shilton, Frank Worthington, Gary Lineker, og selvsagt den nyere historien med Jamie Vardy med ligagullet i 2016 og FA-cupen i 2021, men jeg må lære mye mer.
Til tross for at jeg aldri fikk noen A-kamper for United, har det alltid vært mitt lag.
Naturlig nok siden min far var både spiller, trener og manager i United, og jeg selv spilte for United på juniorlaget og reservelaget og jobbet i trenerstaben fra 1991 til 2016.
Da jeg sluttet i United fikk jeg to, tre tilbud fra andre engelske lag. I United var Sir Alex «hands on» med alt, også med akademiet. Det er slett ikke i alle klubber at manageren er så sterkt involvert med akademiet. Jeg er redd jeg ubevisst hadde sammenlignet med United.
I min tid i United vokste akademiet enormt, fra omtrent ingenting til et nivå der hver aldersgruppe hadde et eget støtteapparat med kamp-analytiker, fysioterapeut og keepertrener bare for å nevne noe.
I United var det som en eventyrhistorie der alle kjente alle og samtlige dro i samme retning.
Nå er jeg glad for at jeg begynte å jobbe for fotballforbundet etter United. Nøytralt og samtidig et sted der jeg kunne lære meg nye ting. I den jobben fikk jeg også tid til å reflektere over hvordan det er i United, og tenke over «hvorfor fikk vi til det og det» og «hvorfor fikk vi det og det til å fungere så bra i United?»
Jeg snakket med akademispillerne om såkalt Fergie time med referanse til flyulykken, fordi det egentlig handler om at United alltid reiser seg igjen og slår tilbake.
Det lar seg ikke gjøre å kopiere fordi alt har en ulik kontekst. Du møter mennesker som ikke har opplevd de samme erfaringene som jeg hadde i United. Det er nå seks år siden jeg jobbet i United, og de årene har gitt meg tid til å analysere hva vi gjorde riktig både på og utenfor treningsfeltet, og ikke minst prinsippene for hvorfor vi gjorde ting riktig. Hvilke ideer var det som fikk ting vi gjorde til å fungere så bra.
Nå er jeg klar til å ta de ideene og prinsippene til en ny situasjon. Jeg tror det er nøkkelen, og derfor ser jeg fram til å ta fatt på jobben jeg har fått i akademiet til Leicester.
Selve tittelen er «Head of academy player devolopment». Jeg får overoppsynet med alle lag fra U8 og opp til U18, for hvordan de spiller, hvordan de utvikles og hvordan trenerne jobber.
Det er en stor oppgave med mye ansvar. Selv om det er nye tider, er det faktisk den samme jobben jeg hadde i United i starten på min trenerkarriere, men da var tittelen «Centre of excellence director».
Da var jeg den eneste heltidsansatte i akademiet, men siden kom Tony Whelan, Dave Bushell og alle de andre. Jeg tror og håper at all min erfaring, både fra United og FA, vil hjelpe meg til å gjøre en god jobb for Leicester City.
United har som alle vet en lang og sterk tradisjon med å få fram spillere fra akademi til førstelag, og Leicester har også noen gode eksempler på at det jobbes godt på akademiet.
NY ARBEIDSGIVER: Paul McGuinness skal nå jobbe for Leicester City. Denne spalten blir derfor hans siste for United-Supporteren og united.no i denne omgang.
Ben Chilwell (Chelsea), Jeffrey Schlupp (Crystal Palace), og Harvey Barnes, Luke Thomas og Hamza Choudhury som fortsatt er i Leicester, er eksempler på spillere som har kommet gjennom akademiet til A-laget. Min jobb nå er sørge for at nivået på akademiet blir forbedret ytterligere.
Leicester har et imponerende treningsanlegg med flotte fasiliteter for så vel A-lag som akademiet, og jeg gleder meg til jobben.
Det har vært en sann glede å dele mine meninger og erfaringer med dere skandinaviske United-supportere. Jeg kommer definitivt til å se etter Uniteds resultat på lørdag eller søndag ettermiddag, men med jobb i en rivaliserende Premier League-klubb blir det feil å levere spalter om Manchester United.
Derfor er dette, i hvert fall på en god stund, min siste spalte her for United-Supporteren og united.no.
