Mitten om United-kritikk og mer

Om kritikk, ex-spillere og mer

Av: Andy Mitten

Manchester var verter for noen av verdens største fotballnavn forrige uke, da UNICEF-kampen mellom Storbritannia og Resten av verden ble spilt i regnet på Old Trafford.

Mange tidligere lagkamerater møttes, og de herjet med hverandre – akkurat som i gamle dager.

Paul Scholes fikk beskjed om at han var blitt tjukk, og Ryan Giggs var raskt frempå med å påpeke overfor Scholes at den eneste grunnen til at han scoret var at han hadde tatt seg av all løpingen Scholes burde gjort før det. Samtidig var Luis Figo, som snakker engelsk godt, mest opptatt av at alle roet det ned ute på banen.

– Hva mener du, svarte en moroklump.

– Som Giggsys lag gjør det i virkeligheten?

Hele festen stod i sterk kontrast til det de nåværende førstelagsspillerne nå gjør. De går jo ikke ut i Deansgate, men flesteparten av dem blir jevnlig sett ute i Hale, i sør-Manchester, som er området i nærheten av der de fleste bor. De rører imidlertid sjelden alkohol.

Anthony Martial var for eksempel ute på restaurant denne uka, men drakk bare vann til maten.

De gamle stordrikkerne på United ville ristet oppgitt på hodet over det, men ingen supportere klager på profesjonaliteten til nåtidens spillere. Spillerne vet nemlig godt at de verken kan drikke mye eller spise usunt. Samtidig er det vel bare å erkjenne at gambling og kvinner er to «laster» som fortsatt ikke har forsvunnet.

Ronaldinho vet altfor godt hva en god fest er for noe, og det er derfor han nå, i en alder av 35, står uten klubb. Han måtte fortelle sin forrige klubb i Brasil at han rett og slett ikke kunne prestere det som var ventet av ham. Så tenker jeg tilbake til 2003 – og på hvor fantastisk han ville blitt for United om han kom den gangen. Det var noe flere av de andre også påpekte overfor ham nå.

Den amerikanske skuespilleren Liv Tyler dukket også opp på festen, sammen med sin partner Dave Gardner – en Salford-gutt som har vært bestevenn med David Beckham i mange år. Hun fikk en masse oppmerksomhet fra de gamle fotballspillerne.

Ex-spillerne holder sammen – noen nesten for tett – men samtidig er det jo det kameratskap handler om. De hjelper hverandre også, og ex-spillerne var atskillig mer hjelpsomme enn klubben var da Andy Cole ble syk tidligere i år, selv om noe av årsaken nok var at klubben ikke skjønte hvor alvorlig det var før den ene nyren hans sviktet.

Ex-spillere kan være noe flott, men også fælt i de fleste klubber. På den ene siden så er det herlig at de er så entusiastiske, men på den andre siden så blir de gjerne litt for romantiske om fortiden og hvor fantastisk alt var da. Spesielt sammenliknet med situasjonen akkurat nå. Supportere er selvsagt på samme måte, og spillere som en gang fikk gjennomgå kommer gjerne bedre ut av det ettersom tiden leger mange sår. De gode minnene sitter rett og slett lenger enn de dårlige. De husker for eksempel Andersons avgjørende straffe i Champions League-finalen i Moskva mer enn de husker i hvor dårlig form han var i mange av årene sine i United.

Samtidig kan de også skape problemer for den nåværende manageren.

Da Tommy Docherty ledet United hatet han det da tidligere spillere kom med sin mening, og han kalte de som gjorde det for «juniorstyret» på grunn av den gjerne nedsettende omtalen de kom med. Han følte de trodde de hadde mer peiling enn ham bare fordi de satt på fine plasser på Old Trafford.

Én ting mislikte Ferguson imidlertid alltid – kritikk fra Roy Keane.

Jeg var selv i Basel i desember 2011 da Ferguson ble gjort kjent med irens misnøye etter at United hadde tapt mot de sveitsiske mesterne. Det var journalistene som fortalte hva Keane hadde sagt, siden det er enklere måte å få svar på enn å komme med kritikken selv. United-fansen var enig med Keane den kvelden. Laget var elendig. Ferguson så det imidlertid som et angrep fra en som hadde mislyktes i manager-rollen, og svarte at det å være manager er en tøff jobb, noe Keane er veldig klar over.

Managere som Ferguson og Van Gaal liker ikke å motta kritikk fra folk som enten aldri har vært managere eller har mislyktes som manager, men samtidig er det en ting de må takle. Det er ikke alltid like lett for familiene deres. David Moyes’ gamle far så helt knust ut da han returnerte til England etter Uniteds bortekamp i Athen i februar 2014, men heldigvis har i alle fall tingene gått bedre for United etterpå.

Paul Scholes har uansett hatt mye rett i det han har sagt om United denne sesongen, og det er stort sett mye mer interessant å høre på noen som har en klar mening, i stedet for at de bare kommer med de samme, gamle kjedelige klisjeene.

Da Scholes og Keane selv spilte var de faktisk selv kritiske til ex-spillere som mente noe, men nå gjør de det altså selv. De gjør det for å tjene penger, for å bygge en egen profil og fordi de synes det er moro. De liker å være en del av fotball-miljøet og å treffe gamle kjente. Det blir som fri fra hverdagen med unnskyldningen hjemme om at det «tross alt er snakk om arbeid».

Scholes har heller aldri vært manager.

Han ble tilbudt Oldham-jobben tidligere i år, og tok en prat med venner om muligheten. Han er tross alt Oldham-fan, og en personlig venn av klubbformann Simon Corney.

– Hva vet du om League One, spurte én kompis da.

– Ingenting, var svaret.

Scholes tok heller ikke den jobben.

Mange ex-spillere er ikke spesielt imponert over Van Gaals United nå. De synes også han fremstår arrogant i måten han forsøker å endre filosofien til en klubb som har tradisjon for å spille en mer attraktiv type fotball.

Samtidig handler dette om resultater, og kritikken kommer og går ettersom resultatene kommer eller uteblir. Ex-spillerne tjener også veldig gode penger på å si det de mener om United, selv om klubbambassadørene må tenke seg om før de snakker.

Da United nylig stod med bare én seier på seks kamper og gikk målløse av banen i fire av kampene, så var ambassadørenes uttalelser ikke i nærheten av å være like krasse som det fansen selv sa om situasjonen. Samtidig er det fansen som betaler for å se laget i aksjon, i motsetning til ambassadørene som får betalt for å se kampene.

Før onsdagens kamp mot PSV har United vunnet tre kamper på rad. Med en ny seier vil United også være klare for 8. delsfinalen.

– United slår PSV i ni av ti kamper, og vi må levere 100 prosent for å ha noen som helst sjanse til å vinne denne, sa PSVs Jeffrey Bruma til meg forrige uke – og det hang i lufta at han ikke var veldig optimistisk på at det ville skje to ganger i løpet av kort tid.

Selv med en del skader de siste par ukene så har også humøret i United-gruppa bedret seg. Andre resultater har også hjulpet. City og Arsenal tapte jo i helga, selv om Jürgen Klopp ser ut til å ha fått litt skikk på Liverpool. United ligger på 2. plass før lørdagens toppkamp borte mot Leicester, og det må sies at det er spesielt at dette er kampen mellom 1. og 2. plassen.

Det er imidlertid verdt å merke seg at United har fem poeng mer nå enn på samme tidspunkt forrige sesong. Målforskjellen er også bedre, og tabellplasseringen er bedre. De spiller også i Europa. Sånn sett kan man si at det har vært en del positiv utvikling, selv om angrepsfotballen har vært litt fraværende og det har vært litt flere skader enn ønsket.

Det er imidlertid ikke sikkert at alle spillere er enig i at utviklingen har vært positiv.

Med to skadde spisser så kan det nok hende at James Wilson er misfornøyd med at han ikke har fått flere sjanser denne sesongen. Louis van Gaal synes imidlertid ikke at han er god nok for United for øyeblikket, og føler heller ikke at ungguttens fysiske form er bra nok. Av og til får en manager sansen for en spiller. Av og til skjer det ikke.

Van Gaal er uansett den som får betalt for å ta avgjørelsene. Han kan ta imot trenernes råd eller gjøre det han selv mener er rett.

Borte mot Arsenal gikk han mot trenernes råd om å ikke bruke Michael Carrick og Bastian Schweinsteiger sammen på Emirates – bare for at det hele endte stygt. Van Gaal har imidlertid korrekt påpekt at det er hans hode som ligger på fatet, og at hvis ting går galt så er det hans navn som får gjennomgå i media av alle disse ex-spillerne.

United er imidlertid ubeseiret etter tapet mot Arsenal 4. oktober, og det resterende kampprogrammet i 2015 ser ikke altfor skummelt ut.

Så ja, tidene har vært bedre, men samtidig har det også vært atskillig verre.