Jeg delte overhodet ikke den negativiteten som mange virket å ha, blant annet om et United som skulle havne utenfor topp fire, at alle de andre i topp fire-kampen skulle være så mye bedre og at vi fort også havnet utenfor europacupplassene.
Jeg er veldig glad for at det gikk som jeg håpet og trodde, selv om vi åpenbart hadde mange utfordringer underveis med skader på Pogba, Martial og Rashford før Bruno Fernandes-kjøpet ble avgjørende for å redde topp fire-plassen.
Annonse
Men det var én ting å ta steget fra 6. plass i fjor sommer til topp fire. Det er noe helt annet å skulle ta nye steg etter 3. plassen.
Derfor er jeg akkurat nå mest bekymret og mildt sagt veldig spent og ganske så nervøs før denne sesongen.
Det er for mye som kan gå galt, og vi har ikke benyttet oss av den ene muligheten vi har til å få bedre kontroll – nemlig overgangsvinduet.
Naturlige sesongmål
Målet mitt for sesongen, som kunne blitt skrevet ned dagen etter forrige ligaavslutning, er nemlig som følger:
* Stallen styrkes med minst tre nye førstelagsaktuelle spillere i sommer. I skrivende stund har det bare kommet én.
* United sikrer en ny topp 4-plass, og med mindre veldig mange av de beste vinner så godt som alt så bør vi være i topp fire enda mer enn vi var forrige sesong.
* Det bør tas flere poeng enn i fjor. Jeg vil i mai sitte med følelsen av at avstanden frem til Liverpool og Manchester City er mindre enn den var.
Annonse
* Over sesongen som helhet ønsker jeg å se at vi fortsatt matcher de andre storlagene så godt som vi har gjort til nå under Ole Gunnar Solskjærs ledelse.
Og selv om spesielt Chelsea har forsterket mye så føler jeg mest at det er vi som sitter med nøkkene til vår egen utvikling. Jeg er ikke skremt av Chelsea, i alle fall ikke hvis vi benytter oss av den ene store muligheten vi fortsatt har.
Mye som er bra…
Det er flere grunner til å håpe på at sesongmålene innfris.
* Vi var altså best av alle i Premier League i de siste 14 ligakampene forrige sesong. Vi var altså best i den siste tredelen av sesongen.
* Vi ble merkbart bedre defensivt med kjøpene av Harry Maguire og Aaron Wan-Bissaka. Utover i sesongen fikk vi også ganske så god kontroll på de defensive dødballen imot som vi slet med.
* Bruno Fernandes var verdensklasse i mye av det han gjorde etter at han kom.
* Jeg mener også at Anthony Martial nærmer seg den merkelappen, i alle fall i deler av spillet sitt.
Annonse
* Mason Greenwood utviklet seg voldsomt forrige sesong.
* Vi tok steg rent spillemessig også utover i sesongen, spesielt offensivt, hvor vi ble flinkere til å vende spillet, finne mellomrom og true bakrom.
* Kvaliteten i førstelleveren er sterk.
Men mange grunner til bekymring…
Men det er også flere grunner til at dette ikke helt blir den sesongen vi håper på.
* Forventningene er nå naturlig nok større.
Tålmodigheten ved et hvert tap vil være liten, uansett om det måtte komme mot Newcastle eller Chelsea. Det vil skape et naturlig press, men et press som fort kan skape støy.
Jeg kan se for meg lynsjestemning hvis vi står med tre seirer og en 10. plass etter de elleve første kampene denne sesongen, som det var forrige sesong.
* Preseason har ikke vært bra, og da tenker jeg ikke på Hellas-Maguire, Island-Greenwood eller Dubai-Wan-Bissaka, men først og fremst på at vi må gå inn i kommende sesong med et noe mangelfullt fysisk grunnlag og helt uten å ha hatt en sjanse til å utvikle spillet vårt på treningsfeltet.
Jeg vet riktignok ikke helt hvordan United jobbet under Europa League-sluttspillet i Tyskland, men jeg tviler vel på at de der kjørte hardtreninger og gikk i kjelleren fordi de visste at det ville bli lite felles trening før ligastart i september.
Solskjær manglet altså 17 spillere til helgas generalpøve mot Aston Villa. Det betyr at for flertallet av Uniteds beste spillere så vil oppladningen til Palace-kampen være Sevilla-kampen 16. august, to ukers ferie, en drøy uke med landslagssamling og så fem dager med samlet trening før Palace.
Annonse
Det sier seg selv at sjansen for å utvikle Uniteds spill særlig mye på fem dager er så godt som null. I stedet handler det om å prøve å gjøre spillerne fysisk klare til lørdagen.
Så er jeg ikke så bekymret for det fysiske inn mot Palace-kampen eller Brighton uka etter, men med tanke på hvor slitne de så ut i perioder i sommer så er jeg meget spent på hvordan gutta ser ut i desember, januar eller februar når ting virkelig skal avgjøres, når vi helst skal rade opp seiersrekker.
Fra Uniteds ligastart 19. september til siste ligakamp i dette kalenderåret, 28. desember, er det 101 dager. I den perioden skal det spilles 16 ligakamper, seks Champions League-kamper, seks landskamper (for mange av de beste) og kanskje også tre ligacupkamper. Totalt 31 kamper, altså.
Hvor mye tåler Bruno Fernandes, Marcus Rashford, Anthony Martial og Paul Pogba av det? Selv om de hviler i de tre ligacupkampene er det et vanvittig program – og det uten ordentlig grunntrening til sesongen.
Det lukter dessverre, i alle fall for meg, en eller annen periode med nedturer utover i sesongen av dette. Jeg har vanskelig for å se for meg at vi når den nødvendige stabiliteten som må til hvis vi skal følge de to beste.
Selv om Champions League-spill er uendelig mye bedre enn Europa League-spill så betyr jo det at forskjellen fra i fjor til i år er at de beste stort sett også må i aksjon også der, i stedet for som forrige sesong, da vi kunne hvile flere av de beste i Europa League-gruppespillet.
Mangelen på en ordentlig preseason og så et tett kampprogram betyr også at det vil være svært liten tid til å utvikle Uniteds spill. Ukene vil handle om kamp, restitusjon, kamp, restitusjon.
Manchester City vil også kunne kjenne på dette, mens Liverpool og de fleste andre lag avsluttet forrige sesong tre uker før United. Det betyr at de fikk en lengre ferie og så to uker med en ordentlig preseason før spillerne dro på landslagsoppdrag.
Det høres kanskje ikke så mye ut, men i en sommer som for alle vil være mangelfull så frykter jeg at vi senere i sesongen vil måtte spekulere i hvor mye vi tapte på ikke å ha disse tre ukene.
* Solskjærs offensive system med stor frihet.
Nei da, jeg vet ikke hvordan hverdagen er på Carrington, altså hvordan de trener, men mitt inntrykk er at Solskjær gir spillerne en stor grad av frihet, spesielt i det offensive spillet.
Jeg er meget usikker på hvor langt det holder når konkurransen er Liverpool og City og en stabilitet der som gir én av dem eller begge 85-100 poeng denne sesongen.
Annonse
Hvorfor jeg er usikker på dette? Jo, fordi det for meg virker som om kollektivet som ligger i bunn hos City og Liverpool er mye sterkere. Det betyr at den dagen Sadio Mané eller Raheem Sterling har en dårlig dag så ordner andre biffen, men den dagen Uniteds viktigste offensive spillere sliter – for eksempel Bruno Fernandes – så lider hele laget i større grad.
Enkelt forklart og veldig generalisert: Liverpools grunnspill er så solid at de kan bytte ut sentrale Trent Alexander-Arnold med en 18-åring ganske så sømløst, mens friheten i Uniteds offensive spill betyr at det fort blir smertefullt å bytte ut Fernandes til fordel for Jesse Lingard eller Andreas Pereira.
Derfor er det også avgjørende at vi benytter oss ordentlig av sommervinduet.
* Bredden blant de aller beste
Jeg er faktisk ikke så bombastisk som mange andre på at bredden vår er altfor dårlig.
Jeg tror faktisk at vi må legge en del skyld på coronapausen for det som ble en veldig spesiell sommer, og jeg har et håp om at spillere som Eric Bailly (hvis han klarer å holde seg skadefri), Axel Tuanzebe (hvis han klarer å holde seg skadefri), Brandon Williams, Scott McTominay, Fred, Nemanja Matic og Daniel James kan gjøre en jobb i en del enkeltkamper denne sesongen, noe som i så fall kan bety at vi ikke snakker om en førsteellever, men faktisk 17-19 mann som det kan rulleres på i noen perioder.
Likevel er vi sårbare.
Hva skjer hvis vi får en skade på Bruno Fernandes? Jo da, Donny van de Beek kan gå inn i rollen, men han er tross alt en noe annerledes spiller.
Det samme spørsmålet kan stilles ved en skade på Marcus Rashford og Anthony Martial. Verken Rashford eller Greenwood er foreløpig et soleklart alternativt for Martial over mange kamper. Det er heller ikke Odion Ighalo. Det trengs forsterkninger, slik at vi kan rullere med kvalitet slik at vi ikke taper for mye sportslig.
* For få spillerkjøp
Solskjær har til nå fått kjøpe fem nye spillere. Det betyr faktisk at det United-laget vi ser nå for tiden ikke er blitt hans lag.
Mot Sevilla i august sendte Solskjær utpå fra start tre spillere som er kjøpt i hans regjeringstid, to som United/han har utviklet «selv», én som Sir Alex hentet, to som ble hentet eller slo gjennom under Louis van Gaal og tre som ble hentet av José Mourinho.
Denne sommeren burde Solskjær fått hente tre nye, men nå til ligastart har han kun fått én.
Jeg likte Donny van de Beek-kjøpet, og jeg vil like et billig kjøp av Real Madrid-back Sergio Reguilón, selv om jeg virkelig ikke håper at United godtar en tilbakekjøpsklausul. Vi skal ikke utvikle ham for dem.
Men det må mer inn.
Min siste informasjon, innhentet tirsdag, er at United fortsatt har et stort håp om å sikre seg Jadon Sancho, og hvis du tvang meg til å sette penger på om han kom eller ikke så ville jeg fortsatt satset dem på at Sancho var United-spiller før overgangsvinduet stenger.
Det er mange som stiller spørsmål ved et kjøp av Sancho vs bruken av Mason Greenwood, men selv om Sancho mildt sagt har vist variabel form de siste månedene og Greenwood er fantastisk så mener jeg at det er klasseforskjell mellom de to.
Litt stygt sagt mot vår egen spiller: 18 år gammel er Greenwood foreløpig en fantastisk avslutter, mens Sancho er en fantastisk fotballspiller, en kreativ kraft på et nivå Greenwood ikke er i nærheten av og som han sannsynligvis aldri når, akkurat som at Sancho nok aldri vil nå Greenwoods nivå som avslutter.
Min informasjon er også at Sancho-jakten – som fortsatt pågår – påvirker resten av overgangsvinduet. Det betyr at Sancho kan komme, men at hvis han ikke gjør det så vil United gjøre andre grep når det er endelig avklart.
Solskjær ønsker også å forsterke med en midtstopper (viktig) og spiss (mindre viktig) i dette vinduet, men jeg sliter selv med å se et spisskjøp. Kanskje blir det i stedet enda et lån, en slags oppgradering av Ighalo – hvis det finnes til leie når vi kommer til slutten av september.
Faktum er likevel at offensivt så har vi stor kvalitet i Rashford, Martial, Greenwood og Fernandes – og kanskje kan vi også si Van de Beek siden han har en del erfaring i 10er-rollen, men det er ikke særlig mye hvis vi tenker på at det i alle fall må leveres i totalt 22 Premier League- og Champions League-kamper før 2020 blir til 2021.
* Marcus Rashford og Paul Pogba
Dette går litt tilbake på punktet om en dårlig sommer, men Rashford bar nærmest United-laget på sine egne skuldre frem til han forsvant ut med tretthetsbrudd i ryggen i januar. Etterpå har han ikke vært den samme, og selv om det «bare» var en treningskamp og han ble testet i 10er-rollen og som spiss så var det heller ikke fantastisk mot Aston Villa.
Legg så til at bakgrunnen hans nå er mange måneder med skade, coronapause, så rett inn på laget og variabel form, en kort ferie, en ny skade og så et par uker opptrening før sesongstart nå. Dermed er jeg usikker på hvor stor sjanse det er for at han faktisk finner stabilitet på sitt beste nivå denne sesongen.
Det samme gjelder Paul Pogba, verdensklasse på sitt beste, ekstremt kreativ på sitt beste, men her var det altså også langvarig skade, coronapause, rett inn på laget, kort ferie og så coronaviruset som gjør at han også går inn til sesongen med svært liten tid med resten av laget.
Det er litt trist å tenke på at med en helt normal sommer, med en ok ferie og så en rekke treningskamper og kanskje fem ukers preseason, så kunne det være nettopp en restituert og klar Rashford og Pogba som bragte Solskjærs United til enda et nytt nivå – ved at de også leverte på sitt beste sammen med Fernandes, Martial og de andre.
* For få målscorere
Bruno scoret mål, ja, Marcus, ja, Anthony, absolutt og Mason, jo da, men så?
De fire scoret 24 av våre 29 mål etter coronapausen. De andre ble satt inn av Ighalo og Maguire i FA-cupkvartfinalen mot Norwich, Pogba borte mot Aston Villa og Lingard på overtid mot Leicester og så igjen mot LASK Linz i Europa League-kvartfinalen.
Foruten de fire førstnevnte så betyr det ett mål fra en stopper, null fra backene, ett mål fra sentral midtbane og to mål fra en reserve-offensiv spiller.
Det er generelt for lite tellende produkt fra resten av laget, og det bidrar også til sårbarheten. Derfor kan Van de Beek være viktig. Derfor ville Sancho bli enda viktigere.
Litt slem og forenkelt sammenlikning. I første ligarunde denne sesongen så scoret midtstopper Van Dijk for Liverpool, back Castagne for Leicester, back James for Chelsea og midtstopper Gabriel for Arsenal. Hvem tar det ekstra steget for oss denne sesongen? Noen må ta det!
Oppsummert:
Så å klatre fra 6. plass til topp fire var én ting, men neste steg på veien er enda vanskeligere.
Det positive: Hvis dette United-laget skal nærme seg de beste enda mer så er det mye som fortsatt kan forbedres, men jeg er altså mildt sagt spent på hvor lett det blir å lykkes med noe av eller alt dette.
Den vanskelige sommeren får vi ikke gjort noe med, og den påvirker fort stabiliteten og utholdenheten denne sesongen. Den påvirker også sjansene til å videreutvikle spillet, men på overgangsmarkedet kan vi faktisk gjøre noe. Jeg mener som mange andre at vi allerede er sent ute, men mye kan fortsatt skje til vinduet stenger 5. oktober.
Et nytt kjøp eller flere kjøp vil gjøre det lettere og mer naturlig å hvile noen av de beste litt oftere, noe som man må tro ville bedret leveransen deres over tid og gjort dem mer stabile over lengre tid denne sesongen. Sånn sett ville det styrket førsteelleveren uansett om de nye spilte hver kamp eller ikke. Det ville gjort oss mer robuste til å tåle skader og gitt oss flere alternativer når det stopper litt opp i de frie offensive tøylene.
Jeg tror fortsatt, til det motsatte er bevist, at det vil bli levert på overgangsmarkedet, men jeg skulle så gjerne hatt Sancho på plass allerede.
Hvis han kommer så er det nok ikke så mye annet som skjer, men da vil vi, som jeg har skrevet om før, ha tettet et hull, ha forsterket elleveren og sikret oss enda mer kreativitet og tellende målpoeng. Vi vil ha fått en spiller som vil gi oss enda flere trusler i det som har vært et noe venstrevridd angrepsspill, en 20-åring som vil være kvalitet så lenge han er i United (eller er motivert) – og motivert vil han garantert være den første tiden.
Teden Mengi, James Garner, Ethan Laird, Hannibal og Anthony Elanga er spennende nok i egne rekker, men å tro at noen av dem kan være reelle utfordre på førstelaget allerede nå er villskap.
Jeg er normalt blant dem som heller ser på muligheter for å utvikle det vi allerede har enn å være transferjunkie, hva kan vi for eksempel få mer ut av Williams, McTominay, Fred og ikke minst De Gea/Henderson, Wan-Bissaka, Shaw, Pogba og Rashford, men jeg står på at denne sommeren er overgangsvinduet ekstremt viktig.
Som jeg skrev i min forrige kommentar: Jürgen Klopp hadde fått 11 nye førstelagsspillere der etter sine to første somre i Liverpool. Pep Guardiola hadde fått ni. Da sier det seg selv at fem så langt ikke er nok for Ole Gunnar Solskjær.
Nordmannen må få bygge videre for at vi skal kunne få et ordentlig svar på om han er rett man til å ta United de neste stegene. Coronaverdenen er uviss, den økonomiske situasjonen likeså, men det er veldig mange andre som har det verre enn United og det skal være økonomiske muligheter hvis man tør å ta litt risiko.
Igjen for å gjenta fra min forrige kommentar: Glazers og co må levere for Solskjær!
Jeg tror uansett at vi har en ganske god sjanse til topp fire, men uten flere signeringer så frykter jeg bekymringene som er nevnt i denne saken og mulige skuffelser mer enn jeg ellers ville gjort.
Frustrasjonen fra omgivelsene, altså oss supportere, vil også være enorm i en slik situasjon, og tålmodigheten vil være liten. Selv om det er Glazers og co som svikter så vil dette igjen gå ut over spillerne og manageren.
Men medSancho eller også andre løsninger så skifter den dynamikken.
Da vil man fort ha skapt tro og optimisme blant supporterne, men aller viktigst: Man vil ha tatt helt nødvendige grep for å utvikle dette United-laget videre, man vil ha gitt Solskjær (en del av) det han fortjener og selv om det er en del bekymringer inn i sesongen så vil vi absolutt kunne tro både på flere poeng, mer tid i topp fire og at vi i enda større grad nærmer oss å være en reell utfordrer – selv om jeg personlig er ganske sikker på at selv et Sancho-kjøp ikke gjør oss til gullkandidat allerede nå. Det er sjelden utvikling går rett til værs hele tiden. Vi får skynde oss langsomt.
I mitt hode har dette i stedet vært sesongen hvor det gjøres nye, fornuftige grep med et lag som skal ta nye steg mot toppen av Premier League, men for at det skal skje tror jeg at det må leveres enda bedre fra toppen av United-hierarkiet.
Ligagull kan vi vente med å snakke om til vi ser at det skjer, og gutta deretter viser at de kan levere stabilt i mer enn 14 kamper på rad også denne sesongen.