Mine tanker etter Wolves

Frustrerende? Absolutt!

Det er frustrerende å se at United ikke får ut mer kvalitet, nok til å enda en gang vinne mot Wolverhampton.

Det er frustrerende at United ikke kjemper enda høyere på tabellen.

Men det er også frustrerende at United av en del fremstilles så svart-hvitt.

Wolverhampton er et meget, meget godt fotballag. Det er ikke uten grunn at de slo City både hjemme og borte i ligaen denne sesongen, og nesten også tok poeng både hjemme og borte mot Liverpool.

De stilte lørdag kveld med sitt aller beste lag – du vet, det laget vi sist stilte med 19. august.

Og så er det oss: Vi vet at vi er ustabile. Vi vet at vi har noen åpenbare svakheter blant de spillerne som er tilgjengelige og vi vet at vi mangler nøkkelspillere i flere posisjoner.

Det er de fleste enige om, uansett om man er for eller imot det som nå skjer med klubben.

Vi vet også at vi ikke er så gode som vi ønsker å være eller var i gamle dager, og ja, det er tungt. Det er fryktelig frustrerende.

Vi vet også at vi er det laget som har måttet gjennom flest kamper de siste to månedene, 21 stykk på drøyt 60 dager siden forrige landslagspause.

Det er ikke bare «røkla» vi har møtt i den ekstremt tøffe kampperioden, heller. Vi har blant annet møtt City tre ganger, Wolves tre ganger, Liverpool, Tottenham og Arsenal.

Så skal folk få mene at «de er jo profesjonelle idrettsutøvere og må takle det», men jeg mener det blir helt feil å lukke øra for «gutta er helt på felgen», slik Solskjær sa det etter 1-0-seieren borte mot City onsdag kveld.

På felgen kan være og er to ting: Det ene er det fysiske. Det andre – som kanskje er vel så viktig – er det psykiske.

Det er bare å spørre deg selv: Når leverte du sist som aller best på jobb? Når var din aller beste dag, og hvis den aller beste dagen din ikke er i dag – hvorfor er du ikke på ditt aller beste?

Har du en kreativ jobb? Ja, da er det sannsynligvis enda vanskeligere. De færreste leverer gull hver eneste dag.

United leverte ikke gull lørdag, men med eget utgangspunkt, skader, kampprogram og motstander, så var det faktisk et ok forsøk, selv om det selvsagt kunne vært mye bedre.

En seier ville vært fantastisk, et tap ville vært svært skuffende og uavgjort var vel rettferdig.

Det mest skuffende

Lørdag ble jeg igjen frustrert over Andreas Pereira.

Noen vil ikke se ham på laget i det hele tatt, men med Matic, McTominay og Pogba ute så forstod jeg valget. Han var imidlertid svak nok en gang, både som sentral midtbanespiller før pause og som kant etter pause.

Det er foreløpig ingen grunn til å tro at Pereira, etter denne sesongen, får noe mer enn en backup-rolle i United. Hvis han blir værende.

Jeg var også frustrert over at det tok 35 minutter før vi klarte å sette opp Daniel James rettvendt, og det er tungt å se at han sliter.

Det var også tungt å se at vi aldri, faktisk aldri har en spydspiss inne i de riktige posisjonene i feltet når vi nærmer oss en innleggsposisjon.

Jeg er frustrert over bakromstrusselen – som har vært fraværende i mye av denne sesongen, selv om forrige kamp mot Wolves var et hederlig unntak, da vi gang på gang forsøkt å slå inn bak backtreeren deres.

Jeg var skuffet over at vi ikke forsøkte det lørdag.

Det er også mye mer med dette United-laget som frustrerer meg, men det betyr ikke at absolutt alt er «ræva», slik noen forsøker å tegne et bilde av.

Går man inn på sosiale medier etter United-kamper så kan man fort få dette bildet, som jeg mener er feilaktig.

Vi slår City: Greit nok, men hadde flaks, da. (alt fokus på hva som ligger bak resultatet)

Tap mot Burnley: Vi er ræva. (og ikke ett ord om hva som ligger bak resultatet)

Å miste Paul Pogba hele sesongen: Ja, men hvor god er egentlig han? Han er jo et «virus». Få ham bort.

Å miste Marcus Rashford og Scott McTominay i hele eller deler av den siste måneden – i en allerede tynn stall: Har ingenting å si. (Fordi hvis vi ikke vinner alt så er vi ræva. Og hvorfor har vi en tynn stall i det hele tatt? Udugelighet over hele linja.

20 kamper på 60 dager: Skal vi sutre over det også nå, da?

Å hene Bruno Fernandes nå: Bare to dager før overgangsvinduet stenger? Herregud så inkompetente vi er.

Jesse Lingard: Hvis jeg ser ham en gang til i dette United-laget så kan Solskjær pakke sekken og reise hjem til Molde.

Andreas Pereira: Starter han igjen? Solskjær har faktisk ikke peiling!

Phil Jones: Klovn. Hvorfor er han her?

Angel Gomes og James Garner: Herregud så mye bedre vi ville blitt med dem. At Solskjær ikke ser det, som jeg vet rimelig godt her jeg sitter i sofaen, er amatørmessig.

Og sånn kunne jeg fortsatt.

Det er en greie som pågår blant noen nå hvor det nesten er en kamp om å være mest negativ. Det er akkurat som om noen vil score poeng på kulhetsskalaen ved å være den første til å fortelle alle andre nøyaktig hvor elendig spillere, managere eller alt med United er.

Det begynner gjerne før lagoppstillingen kommer: Vi taper. Vi har ikke en sjanse.

Så kommer lagoppstillingen: Herregud!

Så vinner vi: (ikke et ord, med mindre det var flaks, da)

Alt – absolutt alt tolkes i verste mening – uansett om det er et rykte fra en twitterkonto man vet man ikke skal stole på.

Erling Braut Haaland: Fy f**n så elendige vi var som ikke fikk tak i ham.

Joshua King: Nå? Virkelig? Joshua King? En nordmann? Som er så dårlig på landslaget? De har virkelig ikke peiling.

At United faktisk var det laget som var best i 2. omgang mot Wolverhampton, at vi var det laget som forsøkte å vinne selv om Wolves-spillerne skulle være så friske og uthvilte og vi ikke? Who cares.

Fem nuller på de sju siste kampene: Og så? Jeg ser ikke på United for at de skal holde nullen.

Å sette Bruno Fernandes tilbake sentralt på midtbanen slik at vi skulle få mer kontroll og dominere mer: Vi hadde vunnet om Solskjær hadde beholdt ham i 10er-rollen.

Cultural Reeboot: Spar meg. Han rykket ned med Cardiff og skulle aldri hatt jobben.

Denne sesongen har faktisk også David de Gea, Victor Lindelöf, Phil Jones, Harry Maguire, Luke Shaw, Fred, Nemanja Matic, Paul Pogba, Jesse Lingard, Andreas Pereira, Juan Mata, Tahith Chong, Daniel James og Anthony Martial vært «ræva» eller elendige i hele eller deler av sesongen, hvis man skal tro de som aldri har spilt et sekund med toppfotball.

Eric Bailly er i tillegg en kjeks, mens Marcus Rashford faktisk også var «ræva» i en periode i høst og Aaron Wan-Bissaka bidrar i alle fall ikke med noe offensivt.

De eneste som egentlig har kommet seg sånn nogenlunde helskinnet ut av sesongen er Sergio Romero, Brandon Williams og Scott McTominay.

Nå er det Martials tur (igjen)

Nå er det Anthony Martial som er hakkekyllingen, etter at Daniel James også er dømt nedenom og hjem av mange.

Anthony Martial har et kroppsspråk som mange sliter med. Det vet vi. Sånn har det vært fra første minutt. Han hadde imidlertid sin beste sesong til nå i United frem til januar, da han halvveis bare var tre mål unna å tangere sin egen målrekord i ligaen.

Da franskmannen var ute i høst så savnet vi ham, og da han kom tilbake så vi hvor god han kan være.

Nå savner han og United åpenbart Rashford. Martial har ikke sett bra ut i flere av de siste kampene, han fremstod direkte lat mot City og er uvenn med ballen når han først får den. Det har vært veldig skuffende. Det er jeg helt enig i.

Men det betyr ikke at jeg glemmer det jeg så en del av før jul.

Jeg er selv usikker på hvor stabilt god Martial kan bli, spesielt som 9er, men United må jo jage mer kreativitet og X-faktor i stedet for at også skal sende ham på dør med det første.

Å gå på en formsvikt eller bomme på et par sjanser i United føles nesten som å skrive under på sin egen dødsdom.

Så er det heller ingen tvil om at Daniel James nå ikke fremstår på samme måte som han begynte sesongen, og det er helt fair å stille spørsmål om hva hans høyeste nivå er, men han kom fra Championship, faren hans døde samtidig med at han kom til oss og så har han måttet prestere hver eneste kamp gjennom hele sesongen for verdens største klubb, en klubb som også har sine utfordringer.

Det han får igjen: Ros tidlig i sesongen, men det skal ikke mer til enn ett Google-søk, en kikk på Twitter-kontoen hans eller andre sosiale medier før han får vite nøyaktig hvor ubrukelig han er.

Hvor er perspektivet?

Er kravet virkelig at et (for United) billig kjøp fra Championship, en 21 år gammel gutt med én sesong bak seg i profesjonell fotball, ikke skal ha lov til å møte dårlig form før han skal korsfestes?

Han var da både god og viktig til langt ut på høsten før han begynte å møte ordentlig motgang.

Hvor ble det av muligheten for at han er 21 år, har klare mangler, men også noen enorme kvaliteter og faktisk kan bli mye bedre med videre utvikling og når dette United-laget blir enda mer det United-laget vi (og Solskjær) ønsker at det skal bli?

Til og med i TV 2-studioet ble de med på en alternativ virkelighetsoppfatning lørdag: 0-0 ved pause mellom United og Wolves, men United var så dårlig, det var ikke måte på mens Wolves hadde et så velfungerende spillesystem, var så uthvilte og alltid var best etter pause.

Hvor mange av dere tror at de etter kampen tok tak i sine egne kommentar om dette, etter å ha sett en 2. omgang hvor United faktisk var det eneste laget som virkelig forsøkte å vinne?

Wolves? De håpet på en United-feil, litt ubalanse, en kontring og et lite øyeblikks magi fra Jota eller Jimenez.

Wolverhampton, som stilte med sitt beste lag og ifølge ekspertene er så gode, så samspilte i en så innarbeidet stil, de hadde ingenting å by på utover det samme gamle som de alltid forsøker seg på, men det var United som var ræva.

United er faktisk det eneste topp sju-laget (gamle topp seks pluss Leicester) som ikke har tapt mot Wolverhampton på en stund nå.

Likevel er det ikke måte på hvor greit det skal være for en del å snakke United ned. Alt er svart-hvitt, det er ingen nyanser.

Men det er nyanser.

Det er det uansett hvilken virkelighet noen forsøker å selge.

For å ta et par nyanser med United og de beste lagene mot et par ulike motstandere.

Først Burnley, som vi tapte mot forrige uke, men som hadde enda større sjanser mot Arsenal i helga uten å få uttelling. Ja, men skaper sin egen flaks her i livet, men marginer spiller en enorm rolle.

Det er bare Manchester City av de beste lagene som har skapt mer og sluppet til mindre (expected goals for og imot) mot dem enn United på de siste fire kampene, men United er det laget som har fått dårligst betalt.

Det tyder på at noe åpenbart ikke er bra nok, men samtidig at alt ikke er elendig.

Nyanser.

Det betyr ikke at Wolverhampton-kampen var fantastisk eller at vi hadde fortjent å vinne lørdag, men alt var ikke ille.

Ting er ikke svart-hvitt.

Det er i mine øyne, ikke så verst at vi har vunnet ti seirer i desember og januar i det som har vært en knalltøff periode med både tett og vanskelig kampprogram og flere nøkkelspillere ute.

Så spilte vi et par kamper mer enn noen av de andre lagene, men til sammenlikning: Tottenham vant seks kamper i desember og januar, Arsenal vant fire, Chelsea vant sju, Wolverhampton vant fem og Leicester vant åtte.

Men det er alt United gjør som virkelig er «ræva».

Så er det masse som helt klart kunne vært bedre. Det er jo alle enige om.

Vi mangler noen spillere. Vi har også noen spillere som ser ut til å være for dårlige eller har vært ute av form lenge. Offensivt, mot dyptliggende lag, så går vi oss fast gang etter gang, og burde ikke utviklingen rent spillemessig vært bedre?

Det er åpenbart at det også kan stilles spørsmål ved hvorfor vi kjøpte som vi gjorde og ventet så lenge i januar, men det betyr ikke at alt er dårlig.

Eller sagt på en annen måte: Vi fikk ikke Erling Braut Haaland, men Liverpool, City, Barcelona, PSG og de andre prøvde ikke en gang. Det er «ræva» det, å ikke en gang se det talentet.

Chelsea fikk ikke én spiller, selv om overgangsnekten var over. «Udugelig».

Liverpool hentet en Minamino som ikke ser klar ut i det hele tatt. De er jo best og kunne sånn sett nesten gjorde hva de ville. Snakk om å misbruke en sjanse.

Tottenham hentet et par mann den siste uka, men hvorfor så sent? Håpløst. De i Tottenham kan åpenbart ikke tingene sine siden alt ikke var klart 1. januar.

Manchester City, som faktisk kan vinne et par titler denne sesongen, svekket egen stall ved å låne bort Angelino. For en gjeng.

Bare for å være krystallklar: Den logikken jeg bruker i linjene over er hvis logikken som brukes om United hadde vært brukt på andre.

Det positive mot Wolves

Ja, vi kan se at United slet med å skape store sjanser mot et meget godt Wolverhampton, men vi presset i alle fall på utover i kampen og vi holdt nullen mot dem for tredje gang på rad.

Bruno Fernandes kom i gang, og selv om det var ganske middelmådig totalt sett fra ham så viste han etter en halv trening og én 90-minutter at dette kan bli spennende.

Personlig synes jeg det var et fornuftig valg å dytte Bruno ned sentralt på banen. Vi hadde ikke andre alternativer, Andreas Pereira fungerte ikke og da måtte vi gjøre noe.

Noen sier de er skråsikre på at United hadde vunnet med Bruno lenger frem etter pause, men jeg tror sjansen for ubalanse og en dødelig Wolves-kontring hadde vært enda større. Rene spekulasjoner begge deler, men det blir altfor enkelt å fastslå at det var en elendig eller feil avgjørelse.

I midtforsvaret var Harry Maguire kongen – igjen – og jeg synes at han og Victor Lindelöf skal ha ros for prestasjonene sine de siste ukene – spesielt siden vi ofte nå står ganske så høyt med backene våre – slik at de kommer i en del gufne én mot én-dueller.

Fred har tatt gigantsteg denne sesongen, og jeg ser veldig frem til at Scott McTominay er tilbake om noen uker.

Det er faktisk mulig å drømme litt om hvor mye bedre vi blir med Fred, McTominay eller Paul Pogba og faktisk også Nemanja Matic, som har vært god den siste tiden, på midtbanen, slik at Bruno Fernandes kan slippes fri mer offensivt i 90 minutter.

Så er det mye som kan bli bedre.

Det er, som jeg har skrevet mange ganger, også en sjanse for at Ole Gunnar Solskjær ikke er rett mann, at han har for dårlig team rundt seg, ikke får nok støtte fra klubben og at han får sparken i løpet av 2020 eller 2021.

Det er faktisk meget mulig, men det at alt ikke er perfekt nå betyr ikke at alt er så dårlig at det ikke er håp.

Nå er Bruno Fernandes på plass, og jeg har sett ham så mye at jeg mener det er lov å håpe på at han blir den kreative toppspilleren vi ønsker. I alle fall på sikt.

Kanskje blir han ikke det, men hvis han blir det så vil januar ha gitt «nye» United enda en brikke i det som skal bli et ferdig puslespill litt frem i tid.

Sånn sett betyr det fort enda et skritt i riktig retning, selv om det tok tid å få det på plass.