Mine tanker etter Wolfsburg

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker før og/eller ettter de fleste United-kamper.

Her er hans tanker etter tirsdagens kamp mot Wolfsburg.

Det er én ting som bekymrer meg aller mest nå: Bournemouth borte til helga.

I øyeblikket har vi ni mann ute med skade – og Bastian Schweinsteiger er trolig suspendert. Det er ti mann – alle ville vært høyaktuelle for førstelaget – som mangler.

Bournemouth er heller ingen kasteball, som de også viste mot Chelsea sist. De kommer til å gå i strupen på oss. De spiller til tider flott fotball, og vi stiller trolig sterkt redusert. Samtidig er skader faktisk en del av gamet. Samtidig må vi vinne.

Nå er det viktigere enn noensinne.

På laget vil det også være unggutter. På benken vil det trolig nesten bare være unggutter. Derfor har jeg bare ett ønske til de av dere som drar til Bournemouth: Støtt gutta. De trenger det mer enn noensinne. I alle fall unggutta. Og siden vi klarte å være der for laget da David Moyes var sjef, så klarer vi det nå.

Når det gjelder exiten fra Champions League så kommer man ikke unna spesielt ett ord: Pinlig.

Noe annet kan man faktisk ikke si etter et gruppespill med PSV, CSKA og Wolfsburg. Morten Langli, som satt i Viasats studio, sa at United hadde røket ut av det som kunne vært en Europa League-gruppe, og det er sant nok. United, som en av verdens aller største og rikeste klubber, burde selvsagt kommet seg videre fra en slik gruppe.

Det var ikke tirsdag kveld avansementet røk.

Det forsvant da vi brant sjansene våre hjemme mot PSV i forrige kamp, for så å avslutte kampen med en halvtime nesten helt uten sjanser.

Den forsvant også da vi på en eller annen måte også klarte å tape borte mot PSV, i en kamp vi også burde vunnet. Legg til Luke Shaw-skaden så blir ikke den kampen noe bedre nå i ettertid, heller.

Tirsdag ble det en mer åpen kamp fra Uniteds side, men selv om gutta – alle unggutta og reservene – forsøkte, så var vi egentlig nest best. Ok, vi hadde flest skudd på mål denne gangen, men følelsen min var at vi var nest best. Vi kunne fått uavgjort, men det ville altså heller ikke holdt.

Annulleringen var forståelig, selv om jeg har sett flere slike bli godkjent.

Det var også spennende fra første til nesten siste stund. En del av dere har jo etterlyst noe sånt, og sagt at det er bedre med et mer offensivt United som taper. Så lenge de prøver. Jeg er ikke blant dem. Hvert tap gjør vondt. Selv om vi hadde spilt med U16-laget vårt tirsdag så hadde smerten vært der.

En tanke til senere: Om vi skal spille såpass åpent fremover, så er det i alle fall greit å få på plass Morgan Schneiderlin. Det er en sånn ryddejobb han er skapt for.

Jeg forstod imidlertid IKKE et par av byttene. Og ja, jeg bruker store bokstaver.

Men vurderingen bak det hele?

Vurderingen bak å la Ashley Young, som faktisk har vært både venstre- og høyreback- selv når vi nesten ikke har hatt skader, sitte på benken og heller bruke de andre? En Ashley Young som var en av våre beste menn under Van Gaal i fjor. Jeg er ikke til stede på treningene, jeg kjenner overhodet ikke detaljer, om Young sliter med en smell eller noe annet, men valget av Nick Powell var sprøtt.

Spesielt når vi også hadde en Andreas Pereira på benken. Han har ikke fysikken til Powell, men har vært med i gruppa over mange måneder nå, uten å være ute med skade over lengre tid, og han har en innleggs- og skuddfot som kan bli noe spesielt.

Likevel ble det altså Powell.

Du har sikkert skjønt det nå, men for meg er det den merkeligste avgjørelsen til nå i Louis van Gaals regjeringstid. Og det i en direkte avgjørende Champions League-kamp.

Det er imidlertid viktig å understreke at Powell overhodet ikke har noe skyld i at vi røk ut. Ei heller Borthwick-Jackson, som gjorde et bra innhopp. Guillermo Varela spilte seg også opp utover i kampen, selv om han – og vi – slet med forsvarsspillet på høyresiden litt for lenge i 1. omgang.

Det var ikke angrepsspillet som var for dårlig denne gangen.

Hadde vi scoret to mål i alle kamper hittil i sesongen ville vi faktisk stått med 20 seirer på 25 kamper så langt.

Jeg har hørt folk mene at den ekstra offensive satsingen er årsaken, og til en viss grad er det sant. Flere folk frem betyr færre folk til å stoppe overganger imot. Likevel er følelsen at 1-1-scoringen kom for enkelt. Det å være først på et slikt frispark som slås inn i feltet er egentlig ABC i forsvarsspill. 2-1-målet var såpass fint at jeg skal kutte ut maset om at det var for enkelt, og aldri burde skjedd. Det skjedde jo. 3-2-målet var dagens andre dødball med baklengs. Ikke bra nok, selv om man før avspark skjønte at United egentlig kun hadde Smalling, Fellaini og Schweinsteiger som gode hodespillere, og ville være klart underlegne i slike situasjoner.

Samtidig blir dette bare tull og tøys: Som regel kan man alltid se på egne feil etter baklengsmål, men sannheten er som regel at man ikke er god nok hvis de kommer. Uansett hvordan de kommer.

Noen av dere ønsker Louis van Gaal vekk, og ønsket ble nok ikke noe mindre etter dette tapet. Hadde jeg trodd det var en quick fix selv – noe som endret alt – så ville jeg lyttet interessert. Kanskje er det årene med litt motgang nå som har gjort meg for defensiv, men jeg ser ikke den quick fixen. Jeg tror ikke at Carlo Ancelotti eller Ryan Giggs snur opp ned på dette på 1-2-3 slik at fremtidsutsiktene endrer seg voldsomt. Kanskje ville det blitt litt mer entusiasme. Kanskje ble det flere mål, men kanskje også atskillig flere baklengsmål og flere tap. Vi har de spillerne vi har. Jeg tror vi skal være fornøyd med at vi er med i gullkampen.

Og å bytte – til noe jeg er usikker på – er ikke noe jeg ønsker.

Jo da, Real Madrid bytter trener en gang i året i perioder, selv om de vinner gull, og vi skulle gitt mye for å være like gode som Real Madrid akkurat nå. Jeg har imidlertid ikke noe ønske om at vi blir samme type klubb som Real Madrid er.

Presset på Van Gaal øker imidlertid.

Det er åpenbart.

En seier tirsdag ville vært en stor triumf i det som ble karakterisert som hans viktigste kamp som United-sjef. Sånn sett ville det gitt litt mer ro, men nå skjedde ikke det.

I ligaen er vi fortsatt med i gullkampen, og som pressen har vært inne på – det virker å være det viktigste. Samtidig blir ikke ligakampene videre noe mindre viktige etter denne exiten. Bournemouth, Norwich, Stoke, Chelsea og Swansea venter i de fem neste. Skadesituasjonen ser ikke bra ut, vi vil ikke kunne stille med noe som en gang er i nærheten av vårt beste lag i noen av de kampene, men samtidig er alt annet enn fortsatt gullkamp etter de fem kampene for dårlig.

Sånn er det bare.

Prestasjonene har vært variable, men resultatene har stort sett kommet. Forsvinner de så endrer mye seg, og tirsdag forsvant altså resultatene i Champions League. Forsvinner de i ligaen så kommer presset fra medier, fans og fotballverdenen til å bli bortimot utholdelig. Uansett om noen i ledelsen forrige uke erklærte at Van Gaal var et geni.

Slik er rett og slett mekanismene.

Men vi trenger en seier. Sårt.

Forhåpentligvis tar vi den allerede lørdag mot Bournemouth – et lag jeg faktisk frykter offensiven til, men som jeg samtidig tror at vi kommer til å få en del muligheter mot.

Når det gjelder Champions League er følelsen nå mest at: «Jo, det var pinlig å ryke ut av denne gruppa, jeg gleder meg ikke til å treffe alle kompiser og andre som holder med andre lag, men det er kanskje greit at vi slipper å møte Messi, Neymar og Suarez i en 8. delsfinale der».

Så er jeg mer spent på tilnærmingen vår til Europa League.

Jeg står på det jeg skrev tirsdag: Jeg mener det vil være rett å spare samtlige 11 som skal spille i helga etter i de første rundene. Så får vi heller se på saken på ny om vi skulle avansere til en kvart- eller semifinale.

Sannheten er vel også at exiten fra Champions League kan øke sjansene våre i Premier League. Vi måtte nemlig stilt toppet i knockout-rundene i Champions League, men det trenger vi ikke å gjøre i Europa League.

Det kan være greit nok all den tid det faktisk nå kun er én ting som teller: Premier League – gullkamp til siste slutt og tittel nummer 21.

Litt mer fra selve kampen:

* Varela, Borthwick-Jackson, Powell og Lingard på banen samtidig i en skjebnekamp i Champions League. DET hadde gitt ok odds før sesongstart.

* Memphis Depay må i mye større grad forsøke å passere motspillerne på utsiden. Han er altfor lett å lese, og alle vet at han vil inn i banen for å skyte, men kommer da ganske ofte forbi og til innleggsmulighet hvis han dribler utover.

* Bastian Schweinsteiger får en del kritikk og er kanskje litt over toppen. Samtidig tror jeg ikke alltid det er like lett å spille for et United som ikke fungerer bedre. Tirsdag var det nok en ny partner for ham også.

* Jesse Lingard hadde ingen stor kamp i mine øyne, selv om han løper mye.

* Juan Mata i 10er-rollen – det er egentlig det eneste stedet jeg vil se ham – fordi jeg ønsker kantspillere med fart og som kan passere folk én mot én.

* Jeg nevnte Ashley Young i teksten over: Ja, jeg synes det er sprøtt at han ikke spiller en mer sentral rolle, med tanke på fjoråret og hva de andre kantspillerne har prestert. Akkurat som jeg synes det er rart å tenke på at Rafael ble fjernet og så erstattet med Darmian.