Mine tanker etter Watford-kampen

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper.

Her er hans vurderinger etter lørdagens seier.

Mine tanker etter Watford

En svak prestasjon. En altfor dårlig prestasjon.

Men tre poeng.

Tre poeng som faktisk kan bli helt avgjørende. Tre poeng som akkurat nå var viktigere enn alt annet.

Vi fikk også en 1-0-scoring fra aller øverste hylle, og siste halvdel av 1. omgang var godkjent.

Chris Smalling var god. Jeg synes også Phil Jones må få godkjent pluss og Luke Shaw må selvsagt igjen få ros for en godt gjennomført kamp, og stort pluss for en fantastisk assist til 1-0-målet (verdensklasse) og han var jo også den som startet angrepet som endte med 2-0.

Marcus Rashford var god da han var rettvendt med ball, spesielt i vår ok periode før pause, avsluttet glitrende til 1-0 (verdensklasse) og så kan man faktisk argumentere for at manageren traff ok med byttene sine – siden Andreas Pereira og Jesse Lingard var tredje og nest sist på ballen før 2-0-scoringen.

Men det var vel egentlig det som var verdt å trekke frem positivt fra kampen.

Likevel trumfer, som nevnt, tre poeng alt det som var skuffende.

Absolutt alt.

Jeg spiste en god middag og koste meg utover lørdagskvelden i Manchester sammen med en rekke United-fans fra ulike deler landet, og det er en enorm forskjell mellom å vinne og gå på et poengtap etter en slik prestasjon.

Hadde dette endt med 1-1 eller også et tap så hadde jeg vært gretten fortsatt.

Da hadde nok ikke lørdagskvelden vært like hyggelig.

Det å vinne på en dårlig dag er også en styrke.

Så vet alle at vi egentlig kan mye bedre. Alle vet at det må presteres bedre. Alle vet at det vi presterte lørdag ikke holder til verken topp 4 eller gullkamp neste sesong hvis det skjer for ofte.

Men:

Dette har ikke vært nivået vårt.

Nivået vårt de siste drøye tre månedene har gitt 15 seirer, to uavgjorte og tre tap. Alt har ikke vært perfekt, men det har vært bra nok til å gi oss det som er helt fantastiske resultater.

Liverpool har denne sesongen vært bedre enn de noensinne har vært før, men vi har vi faktisk vært bedre enn dem siden den nye manageren overtok 19. desember.

Manchester City tar de fleste, men vi har totalt sett også vært bedre enn dem.

Glem heller ikke borteseirene mot Tottenham, Arsenal og Chelsea. Glem heller ikke mirakelet i Paris og at vi er i kvartfinalen av Champions League.

I den sammenhengen blir faktisk 2-1-seieren tre gode poeng på en dårlig dag. Man kan alltid frykte en formsvikt, men jeg mener det blir helt feil å tenke i de baner bare fordi vi ikke var så gode mot Wolves før landslagspausen, og nå heller ikke var gode to uker etter.

Jeg har ikke lest så mye på sosiale medier etter denne kampen, men jeg har fått med meg at noen var/er skuffet og bekymret. Likevel: I den grad noen er gretne og veldig skuffet så er de på en helt annen planet enn meg.

Jeg gjentar Uniteds prestasjon siden Ole Gunnar Solskjær overtok: 15 seirer, to uavgjorte og tre tap. En haug med utrolig deilig opplevelser. Fra et lag som faktisk egentlig ikke er best.

Det kan ikke være slik at vi glemmer utgangspunktet eller nivået vi nylig var på med akkurat samme lag.

Ole Gunnar Solskjær kom inn 19. desember, men endring og utvikling tar tid og den kommer ikke uten tilbakeslag. Sånn er det bare.

Sammenlikn så med de to managerne som nå ligger på topp i England. Hvordan gjorde de det da de kom til henholdsvis City og Liverpool?

Ole Gunnar Solskjærs United står med 15 seirer, to uavgjorte og tre tap på 20 kamper.

Pep Guardiolas første 20 kamper ga 13 seirer, fire uavgjorte og tre tap, mens Jürgen Klopp leverte 10 seirer, seks uavgjorte og fire tap på sine første 20.

Jeg mener egentlig at det er mer relevant å sammenlikne Solskjærs start med den starten de hadde i sine klubber enn å sammenlikne Solskjær med det Pep og Klopp får til nå etter å ha bygget lag i flere sesonger.

Ser man på ligaresultatene så har Solskjær tatt 35 poeng på sine første 14 ligakamper. Pep tok 30 mens Klopp tok 19 poeng på sine første 14 – altså 16 færre enn det Solskjær har klart.

At vi er best i England med nordmannen er en helt vanvittig sterk prestasjon av de involverte. Alle forsøk på å snakke det ned blir helt feil for meg. Igjen: Tenk på utgangspunktet.

Ha tålmodighet, det kommer smeller eller dårlige prestasjoner, utvikling tar tid, vi har ingen garantier, men vi er egentlig godt foran alle mulige skjema.

Så får vi se om det blir topp 4.

Så får vi se hvordan det bygges i sommer og hvordan vi utvikler oss neste sesong, men jeg blir helt matt hvis noen skulle være mer opptatt av den skuffende prestasjonen mot Watford enn de er av hvordan situasjonen faktisk er blitt og hvor viktig det var at vi vant lørdag.

Og en annen ting: Watford er et veldig godt fotballag. Jeg har sett mange skralle United-prestasjoner mot det som er dårlige lag, men Watford var og er et godt fotballag som egentlig var bedre enn oss mellom begge 16-meterne.

Sånn er det av og til.

Men jo, det var en ganske så skrall prestasjon.

Kvaliteten på det vi leverte, i minst 60-70 minutter av kampen, var laber.

Uten Victor Lindelöf bakerst så var mitt inntrykk at vi slet med å sette i gang bakfra. Nemanja Matic, Ander Herrera og Paul Pogba brukte for lang tid med ball, var for upresise med ball og kom så godt som aldri ordentlig opp i motstander. Vi ble spilt over på midtbanen.

Mitt inntrykk var at vi slet med å treffe i duellene og vi slet så mye med å komme opp i presset at vi ble usikre, begynte å nøle og så ble den negative effekten av det egentlig bare dobbelt forsterket.

Paul Pogba, som skal være den beste midtbanespilleren vår og er den eneste av gutta der som ikke har vært skadet, skuffet meg stort.

Hvis man legger til at Juan Mata i store perioder også slet med å utgjøre en forskjell, også etter at vi la om til en diamant med ham sentralt, så kan man fastslå at vi soleklart tapte midtbanekrigen.

Og hvem andre enn Marcus Rashford utfordrer egentlig i bakrom? Vi har for få spillere som tør å gå på løp i bakrom vel vitende om at det er en viss sjanse for at det blir slått på dem.

Trøsten var at vi faktisk var bedre i begge 16-metere. Watford klarte ikke å utnytte alle de gode posisjonene de fikk, mens vi skapte en del ut av de færre forsøkene vi hadde.

Så vidt jeg forstod så vant vi også det som kalles expected goals, fordi våre sjanser i kampen var så store, selv om Watford hadde veldig mange flere avslutninger og dominerte oppsiktsvekkende mye mot oss.

Personlig synes jeg litt av den råe angrepsviljen vi hadde helt i starten har forduftet i stadig større grad utover i 2019. Det samme gjelder det offensive presset, og viljen til hele tiden se fremover – i stedet for å spille bakover eller rundt.

Men vi har stort sett hevet oss når det har vært nødvendig, og der vi fikk null og niks igjen for å være best mot Arsenal i forrige ligakamp så var marginene altså på vår side i denne.

Så er jeg veldig spent på hvordan vi ser ut tirsdag kveld i Wolverhampton. Min forventning er nemlig at vi spiller en helt annen kamp der nå enn vi gjorde i FA-cupkvartfinalen.

Ole Gunnar Solskjær snakket om at disse to kampene mot Watford og Wolverhampton var som to cupfinaler.

Vi vant den første.

Og selv om jeg gjerne tar en glitrende prestasjon med på veien så er det faktisk bare de tre poengene som virkelig teller også tirsdag kveld.

Jeg aner ingenting om hvem United og Solskjær virkelig går for i sommer, men hvis vi går for noen av verdens største talenter eller de beste i sin posisjon så innbiller jeg meg at topp 4 og Champions League-spill er viktig i 2019/20 – og da betyr det lite om de nødvendige poengene av og til kommer via marginer den neste drøye måneden.