Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker etter de fleste United-kamper. Her er hans tanker etter seieren mot Wolfsburg:
Selve kampen:
Det er to-tre måter å fokusere på etter onsdagens kamp.
Du kan fokusere på reaksjonen etter 0-1, og at det faktisk stod 5-1 i store sjanser da dommeren blåste av til pause.
Eller du kan fokusere på den siste halvtimen, og hvordan svake pasningsvalg og unødvendige ballmist førte til at United ble så svake som vi av og til.
Eller så kan du selvsagt prøve å se helheten.
Foruten de tre poengene, mener jeg personlig at det som skjedde de første 45 er det viktigste. Eller det vil si, de siste 40 minuttene av de første 45. Det som altså skjedde etter 0-1.
Når skapte United sist fem virkelig gode sjanser mot en kvalifisert motstander? Det er første gang det har skjedd i år, og det skjedde til tross for at Wolfsburg lå dypt. Tenk så bare noen dager tilbake, til Sunderland-kampen, hvor vi ikke hadde skapt én eneste store sjanse før Daley Blind løste opp alt med sin herlige pasning til Mata og han traff Memphis på innlegget på overtid i 1. omgang.
Så var det selvsagt ikke bra at vi falt såpass mye sammen den siste halvtimen. Da florerte feilene igjen, også fra nøkkelspillere. Samtidig, hvis vi skal være ærlig, har det vært slik innimellom i mange av kampene våre.
Glem heller ikke at vi plutselig fikk fire spillere i nye og annerledes posisjoner. Ashley Youngs plassering på høyreback var merkelig. Daley Blind ble dyttet opp på midtbanen for første gang denne sesongen, og Phil Jones hadde tross alt bare noen få minutter bak seg på stopperplass denne sesongen. Legg til at Andreas Pereira ikke akkurat er fast på venstrevingen, og virket litt stresset av det hele, så er nok det litt av forklaringen. Uten at det gjør det noe bedre. United burde hatt mer kontroll enn de gjorde.
Enkeltspillere:
Det er svært tidlig å konkludere, men selv om målene skulle utebli en stund så forstår jeg nå svært godt hvorfor prisen var som den var. Franskmannen er en spiller som kan skape ting på egen hånd, og de er svært, svært verdifulle i dagens fotball. Jeg elsker også fintene på små flater i og rundt straffefeltet. Kvalitet. Rett og slett.
Chris Smalling:
For en bauta han har blitt. Så er spørsmålet om han kan forbli det over mange måneder og også år. Da er det legendematerial det vi nå ser.
David de Gea:
Det er mulig Keyler Navas ikke slipper inn mål for Real Madrid, men takk Rafael Benitez eller Florentino Perez – jeg tror faktisk at De Geas kontraktsforlengelse har vært viktigere enn man kan forestille seg. Men en verdensklassespiller bakerst – som jevnlig viser det – så gir det en enorm trygghet fremover på banen. Jeg utelukker ikke at Uniteds 15 mål fremover på banen i de siste seks kampene har direkte å gjøre med at De Gea står helt bakerst.
Bastian Schweinsteiger:
Det er ikke perfekt, men for en ledertype han virker å være. Og for en fotballspiller. Selv om han ikke er den raskeste, så er det fascinerende å se hvordan han nesten hele tiden kommer seg ut av vanskelige situasjoner med et smart touch da veldig mange andre i United ville mistet den. Mot Wolfsburg så vi også lidenskapen og vinnerviljen. Det er sånt som trengs i et vinnerlag.
Jeg vet han deler fansen, og jeg vet at jeg selv er merket som «anti-Rooney» siden jeg skrev ham ut av United-laget for lenge siden. Jeg står på at det han viser ikke er bra nok når vi snakker om en 10er-rolle i en klubb som sikter mot titler, selv om prestasjonen mot Wolfsburg ikke var den verste vi har sett denne sesongen. Bommen på åpent mål var imidlertid fæl. Slike misser kan være matchavgjørende, slik det var det da han misbrukte to store sjanser bortimot alene med Swanseas keeper tidligere i sesongen. Han gir også altfor lite offensivt til å spille fast i 10er-rollen (eller som spiss).
Det er imidlertid ikke mangelen på mål som bekymrer meg. Det er de mange unødvendige ballmistene, og at det virker som om han ikke lenger klarer helt å skjerme ballen. Crosspasningene kan fortsatt være nydelige og han løper fortsatt også mange meter, men jeg synes nå det blir mer og mer tydelig hvordan han sliter på små flater eller ikke klarer å være et oppspillspunkt i mellomrommet når United presses tilbake.
Når det er sagt, Wayne Rooney er for meg en United-legende. Det snakkes ofte om at han ba om overgang bort og slike ting, men George Best var vel ikke akkurat feilfri han, heller. Rooney har imidlertid levert for United så lenge at det ikke er tvil. Vi snakker tross alt om nøkkelspilleren på et lag som vant Champions League, og kom til to andre Champions League-finaler og som har kjempet i Europa-toppen i alle år hvor han var en del av Team Ferguson.
Jeg håper – av hele meg – at han skal finne tilbake til et høyere normalnivå, men jeg må innrømme at jeg begynner å bli skeptisk til om han klarer det eller om vi faktisk er vitne til en spiller som rett og slett er på vei ned i karrieren. Én ting er imidlertid klart: Absolutt alle andre i United ville vært benket innimellom om de leverte det Rooney nå har levert i hele kalenderåret 2015.
Morgan Schneiderlin:
Når han først hadde fått gult, burde han fått rødt etter den duellen like før slutt. Så ærlig må man være. Dette var ikke hans beste kamp, jeg var skuffet over bidraget hans den siste halvtimen, men det handlet nok mest om vanskelige arbeidsforhold siden United slet så fælt kollektivt.
Juan Mata:
Ingen stor defensiv spiller, men herlig offensiv. Dette er uten tvil hans beste periode i United. Vet at det er diskusjon rundt hans beste rolle. Jeg vil selv fortsatt ha ham inn sentralt i 10er-rollen, og ha Young (Pereira) inn på kanten, men han har uansett en såpass fri rolle – og er så fotballklok – at han nok er den spilleren i verden uten fart som det er vanskeligst å forsvare seg mot. Forresten, med de silkemyke nedtakene er det nesten vanvittig å tenke på at han, av alle, ikke klarte å dempe og score alene med keeper på Bastian Schweinsteigers pasning mot PSV.
Andreas Pereira:
Ikke noe stort innhopp. Jeg var vel også én av få som ikke tok helt av etter prestasjonen mot Ipswich, heller. Likevel, jeg elsker at vi lar ham slippe til. Det kommer til å være en del grus i maskineriet underveis, det skjønner alle, men av og til vil vi også få se noen gullkorn. Inni ham er det en pasningsfot bedre enn alle andre kantspillere i United har.
Phil Jones:
Jeg skrev om det i «Mitt lag mot:» før kampen, og det gjelder fortsatt. Hvordan skal han brukes? Han er ikke god nok offensivt til å forsvare en backplass. Han stiller også bak Schweinsteiger, Schneiderlin og de andre midtbanespillerne, og skal man bryte opp duoen Smalling/Blind for å gjøre plass til Jones? Nei, jeg mener ikke det. Det betyr at Jones må finne seg i å være førsteinnbytter bakerst en periode, og det er kanskje ikke så dumt. I alle fall ikke hvis det fører til at han kan få en lengre periode enn før uten skade.
Champions League:
Litt tipping: Vi er klare for avansement etter hjemmekampen mot PSV i november. Vi taper ikke borte mot CSKA. Vi vinner hjemme mot CSKA. Og vi vinner hjemme mot PSV. Det betyr 10 poeng, og jeg tror det innebærer at vi er videre før vi møter Wolfsburg borte i siste kamp. Ta det for hva det er, ren tipping, men jeg har faktisk en godfølelse for hele dette gruppespillet – og delvis også Uniteds spill totalt sett. Det er kanskje sånn det er å være ligaleder. Det gir en slags ro – selv om mye er langt fra å være perfekt.
