Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker før og/eller etter de fleste United-kamper.
Her er hans skriblerier etter PSV-kampen.
Mine tanker etter PSV
Min aller første tanke: Dette var dårlig. Fryktelig dårlig. Sesongverste. Pasningsfeilene florerte, samhandlingen var av og til lik null, mange valg var dårlige, de individuelle feilene var mange og det var en strekk i laget som gjorde at det etter hvert faktisk gjorde direkte vondt å se kampen fra tribunen.
Annonse
Jeg tviler på at det var så veldig mye bedre på TV.
Men.
Og det er faktisk et ganske stort MEN her.
Jeg så kampen en gang til da jeg kom tilbake til Supporterklubbens leilighet i Manchester i natt. Uansett hvor dårlig det var – og jeg er helt enig i at det var veldig mye som var direkte dårlig – så burde vi egentlig vunnet greit.
Jeg mener vi skapte sju gode sjanser.
Det var Rooneys innspill fra kant som Martial hoppet over, og Lingard så ut til å komme alene med keeper, bare for at han utrolig nok ikke klarte å stokke beina.
Det var redningen på strek etter corner da Morgan Schneiderlin bare var en centimeter fra å score (og ble kraftig holdt i forkant).
Det var Anthony Martial alene med keeper.
Annonse
Det var Memphis Depay som kom til en glitrende skuddmulighet fra 16 meter etter å ha blitt spilt nydelig opp av Smalling, bare for å skyte rett på keeper.
Det var en upresset heading over fra Morgan Schneiderlin tidlig i 2. omgang.
Det var et herlig innlegg fra Martial på hodet til Lingard, bare for at stussen strøk utsiden av stolpen.
Og så var det den svære til Lingard da han dessverre beinet ballen høyt over mål da det nok hadde blitt scoring hvis han hadde klart å presse avslutningen inn under tverrligger.
Fire-fem av disse var store.
På motsatt side kom PSV til to muligheter. Jeg sier muligheter og ikke sjanser, selv om man i et snilt øyeblikk kan velge å kalle det to sjanser. Samtidig var vendingen i feltet og skuddet i bortre hjørne som De Gea tok i 1. omgang, og Luuk De Jongs skudd utenfor fra skrått hold etter pause, begge av typen hvor avslutningen skal være ekstremt bra for å overliste De Gea.
Så hva står man igjen med da?
Jo, vi står igjen med en kamp hvor vi ikke er gode, hvor vi henger mindre sammen som lag enn vi har gjort på lenge og hvor de personlige feilene florerte. En kamp hvor det den siste halvtimen virket like sannsynlig at vi skulle tape på en av de mange overgangene vi fikk mot enn at vi skulle vinne. Likevel burde det holdt til en grei seier.
Annonse
7-2 eller 7-0 eller 6-1 eller hva du vil i sjansestatistikk – det er såpass klart at man vinner så godt som hver gang hvis man gjentar det. Normalt vinner man en slik kamp 2-0. Ja, faktisk.
Nå gjorde vi ikke det.
Og det var det aller verste for meg. Resultatet. At vi ikke klarte å gå videre.
Prestasjonen var, som nevnt, overhodet ikke bra, men den var likevel egentlig god nok til å vinne med et par mål på en normal dag. Jeg synes det er viktig å være klar over det når det koker som mest.
Hva skal man så mene om dette i en større sammenheng?
Selv ser jeg den svake prestasjonen mer som et noe forunderlig engangstilfelle enn en trend. Vi har nemlig ikke sett så svake ut som lag, levert så mange individuelle feil og hatt så stor strekk i laget tidligere i sesongen.
Derfor mener jeg også det blir feil å korsfeste og hate og klage og ønske dette United-laget dit pepper’n gror på grunn av prestasjonen. Sannheten er at selv om det ikke har sprudlet så har vi vært best i flesteparten av kampene vi har spilt denne sesongen. Jo, vi har kanskje vært litt heldig i et par kamper, men med litt marginer, mot f.eks Newcastle og City, ville det blitt tre poeng også mot dem.
Jeg skjønner mye mer at noen ikke klarer å svelge fotballen United står for, den nye filosofien og det som for øyeblikket gjør at United ikke ser ut som det United de fleste av oss ble glade i. Men akkurat det har vi sett over lang tid, og selv om prestasjonen mot PSV ikke var fantastisk så skapte vi altså 5-7 gode sjanser. Det er faktisk mer enn hva vi skapte i alle kamper for bare noen uker siden.
Personlig har jeg klart å legge en del av tankegangen om «Gamle United» bak meg.
Det er nye tider. Gamle United finnes ikke lenger. Vi var langt, langt ute å kjøre under David Moyes, det var spilleropprør, misnøye og Louis van Gaal har kommet inn for å rette opp skipet og så ta ligagull før han går fra borde. Han får gjøre det på den måten han synes er best. Jeg tror også det er avgjørende. En Louis van Gaal som går på kompromiss med seg selv ville nok fort kunne vært dårligere.
Så gjentar jeg det som tross alt har vært melodien denne sesongen.
Annonse
7. plass under Moyes ble til 4. plass i fjor og foreløpig gullkamp i ligaen i år. Dårlig forsvarsspill er blitt til godt forsvarsspill, og vi har etter hvert skjønt hvordan vi skal dominere kamper. Utvikling, altså, selv om det gode angrepsspillet, det vanskeligste, gjenstår.
Annonse
Vi har tapt én eneste av fem kamper i Champions League. Vi har tapt to av 13 i Premier League. Tar man bort straffekonkurransen mot Middlesbrough i ligacupen så har vi kun tapt én av våre 14 kamper siden 15. september.
Så jo, det var et par lange steg tilbake mot PSV, men situasjonen er ikke helsvart.
Som regel slår vi også ganske kraftig tilbake etter et skuffende resultat, Leicester og West Ham venter før avreise til Wolfsburg og jeg utelukker ikke at vi er ligaledere i Premier League når den kampen spilles.
Så er utgangspunktet egentlig veldig greit i Tyskland.
Vinner vi er vi videre. Jobben som venter kunne ikke vært klarere. Så kan vi jo også få hjelp. PSV har vært gode hjemme, men CSKA Moskva leder hjemlig liga klart og kunne nok svært gjerne tenkt seg spill i Europa League etter nyttår, og PSV må altså vinne for å passere United. Uavgjort holder ikke.
Kanskje går det galt. Jeg frykter Wolfsburg-kampen. Det er det lett å være ærlig på.
Samtidig kan vi, når klokka passerer 22.35 8. desember, fort være videre i Champions League samtidig som vi er ligaledere. Kanskje er vi også utslått. Kanskje er vi ikke ligaledere, men vi er i en posisjon hvor det kan skje. Glem ikke det.
Enkeltspillere:
Matteo Darmain: En skuffelse. Jeg fulgte nøye med på ham fordi et offensivt backspill ville bli viktig. Italieneren var imidlertid altfor forsiktig til å bli med offensivt, og jeg er ganske sikker på at han ikke spiller mot Leicester lørdag.
Alle offensive spillere: Ingen var gode. Jesse Lingard fikk skryt av Van Gaal og løp også mye, men totalt sett synes jeg skryten virket mest som taktikk for å holde entusiasmen hans oppe. Ingen av de offensive spillerne var veldig gode.
Marouane Fellaini: Rett og slett et mislykket innhopp, men jeg ble torsdag fortalt at Fellaini skal ha fortalt Van Gaal at han ikke følte seg klar til å spille. Dette på grunn av stor mangel på trening etter skaden sin de siste ukene. Stemmer det så er det litt spesielt at han faktisk ble brukt. Det ble uansett en gambling som mislyktes.
Ashley Young: Synes nesten litt synd på ham. Jeg liker den offensive entusiasmen hans og hvor direkte han er, men den kan ikke være lett å bli satt inn på venstre kant, så måtte vikariere litt på venstreback for så å bli flyttet over til høyre. Alt dette skjedde i løpet av kampen i går – og alt dette brukes Young til fra kamp til kamp. Da er det faktisk forståelig om han av og til sliter litt i rollen sin.
Chris Smalling: Klarer den mannen å ta ett lite steg når det gjelder oppspillskvalitet så kan det løse en del av problemene våre. Det var riktignok et par gode pasninger mot PSV, men etter hvert virket nederlenderne veldig komfortable med at det var han som kom inn på halvdelen deres med ball. Forresten: Han har vunnet så mange dueller mot toppspisser i år at det var merkelig å se hvor mye han slet med Luuk de Jong.
Morgan Schneiderlin: Hvor mange korte feilpasninger ble det etter hvert direkte til en motstander? Overraskende fra en så pasningssterk spiller.
Bastian Schweinsteiger: Var ikke veldig god, men å bytte ham ut ga ingen positiv effekt. Velger imidlertid å tro at han ble tatt ut for å holde ham klar til Leicester. Stod jo over treningen tirsdag, og med ny kamp lørdag kan det ha vært en slik vurdering. Det vil i så fall være forståelig – selv om det ikke slo godt ut i denne.