Mine tanker etter Liverpool

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper.

Her er hans vurderinger etter 0-0 mot Liverpool.

Mine tanker etter Liverpool:

Ok, det ble ikke seier så misforstå ikke de neste linjene for mangel på ambisjoner.

Vi skapte også bare én ordentlig målsjanse i kampen, men igjen så synes jeg det var en bra kamp av United, spesielt slik den utviklet seg.

Det var en kamp som i mine øyne styrket Ole Gunnar Solskjærs muligheter til å få jobben permanent.

Jeg har flere ganger de siste månedene skrevet om «hverdagen», hva skjer når den kommer, når det butter. Hvordan fremstår vi da? Så har det ikke vært mange nedturer, men etter tapet mot PSG leverte vi en briljant kollektiv prestasjon da vi slo Chelsea forrige mandag.

Mot Liverpool mistet vi Nemanja Matic i forkant, og Ander Herrera, Juan Mata og Jesse Lingard i 1. omgang. Vi møtte et gulljagende Liverpool med bare én av våre faste midtbanespillere, og med bare én av våre tre beste spisser.

Erstatterne var Scott McTominay, som sist startet en kamp for førstelaget tidlig i januar, Andreas Pereira, som av mange fikk passet sitt påskrevet – nærmest for evig tid – etter Burnley-kampen, samt Alexis Sánchez og Romelu Lukaku som mildt seg har vært variable også under Ole Gunnar Solskjær.

Men hva fikk vi med disse utfordringene?

Jo, vi fikk igjen en fantastisk kollektiv prestasjon, i alle fall defensivt og et United-lag som stod samlet, ga alt for hverandre og egentlig til og med var nærmest seieren.

Vi var det eneste laget som skapte en stor sjanse i åpent spill, og tenk om Chris Smalling hadde hatt tre gram med spissinstinkt i kroppen på Romelu Lukakus nydelig innlegg på tampen.

Men bare for å være krystallklar. Jeg bruker ikke skadene som unnskyldning, men når vi matcher et av Europas aller beste lag med de utfordringene underveis, så sier det mye om hva trenerteamet har fått til med denne spillergruppa.

Tenk hvor vi var da vi møtte Liverpool 16. desember. Etterpå har vi altså ikke tapt i ligaen eller hjemlig cup. Glem ikke det perspektivet.

Liverpool? De hadde en heading utenfor på dødball, uten å være i nærheten av noen av de utfordringene vi møtte på underveis.

Så gutta svarte på PSG-tapet med en strålende kamp mot Chelsea, og nå ga flere av våre nest beste positive svar da de måtte i aksjon under vanskelige rammevilkår. Derfor synes jeg at manageren kom styrket ut av det.

Og så får vi nok et svar allerede onsdag, i en kamp som på mange måter fort er vanskeligere enn Liverpool-kampen ble det.

For det er én ting å levere når et fullstappet Old Trafford maner deg til å orke mot vår største rival. Onsdag venter Crystal Palace i London, sannsynligvis med et United uten flere av de spillerne vi helst vil se på banen.

Hva får vi da se?

Hvordan klarer de å levere i en «sånn» kamp? Sånn, som i at Palace er en mye mindre glamorøs kamp, men samtidig et ganske så godt lag og vi trolig igjen må stille uten flere av våre beste.

I den grad det fortsatt er en kamp om å bli Uniteds neste manager, så er jeg faktisk glad for at vi også får en del utfordringer underveis.

Med det så mener jeg ikke at jeg håper på et tap eller trøbbel. Jeg hadde ment det samme om kampen i går selv om vi hadde vunnet 1-0 eller også tapt 1-0 på små marginer. For meg, som supporter, er følelsen av å lære noe mer om dette trenerteamet og spillergruppa ekstremt viktig, og det jeg sitter igjen med er stadig flere positive svar.

Så får vi se hvordan det går videre.

Selve kampen:

Så var det en del rart før pause søndag. Det var altfor mange feilpasninger, også i relativt upressede situasjoner.

Offensivt var vi ikke akkurat fantastiske, men defensivt var det briljant.

Salah hadde ett skudd, etter frispark. Sturridge hadde et håpløst et fra langt hold, mens Mane og Firmino ikke hadde et eneste skudd. Bare én gang tidligere i sesongen har Liverpool ifølge Opta hatt lavere såkalt Expected goals, og det var hjemme mot City før jul.

Chris Smalling, Victor Lindelöf og Luke Shaw gjorde det meste rett, og jeg elsket å se at Salah ble byttet ut da Liverpool trengte et mål. Det sa alt om Shaw (og Lindelöfs) prestasjon.

Så trakk jeg, på spillerbørsen jeg leverte etter kampen, muligens Ashley Young for mye på grunn av en del feilpasninger, men etterpå ble jeg sittende å tenke på at når var det sist jeg så Sadio Mane like dårlig? Kanskje var jeg for streng.

Førsteinntrykket var også at Scott McTominay stort sett lå i posisjon og spilte tversover-ball, men han løp nesten to kilometer mer enn den som løp nest mest på United, og spilte sin første kamp fra start på nesten to måneder og den første i ligaen på nesten tre måneder. Kanskje var jeg for streng.

Romelu Lukaku var innblandet i begge våre største sjanser, og gjorde faktisk en formidabel defensiv jobb selv om han, sammen med Ashley Young, hadde flest ballmist. Kanskje var jeg likevel for streng.

Paul Pogba var innblandet i et par av de få mulighetene vi hadde offensivt, men la dere merke til at han tok ekstra tak defensivt? At det var synlig for alle at han skjønte at dette ble en spesiell kamp som også krevde noe annet av ham? Veldig bra, Paul.

Og hvordan skal man egentlig vurdere Marcus Rashford?

Han var helt klart hemmet. Utover i kampen så var vel det eneste han bidro med et gult kort etter et kjapt rykk i 2. omgangen, men han sprintet klart mest av United-spillerne – og han ble på banen, fordi han måtte. Hvordan skal man vurdere det? Kanskje var jeg for streng.

Så ble det ett poeng. Vi falt ned til 5. plass på tabellen, men akkurat nå er jeg faktisk ikke spesielt bekymret.

Som jeg begynte med og som jeg skrev også etter forrige kamp – hvis vi spiller fotball med de holdningene og den kollektive innsatsen i bunn som vi har sett i de siste par kampene – da kommer det til å bli en del moro utover.

Foreløpig velger jeg derfor å tro at de to poengene begge lag tapte – var verre for Liverpool enn for oss.

Måtte det bare bli slik i mai – at de da gråter over dette, mens vi har kjørt på videre i solid stil til en relativt grei topp 4-plass.