Mine tanker om januarvinduet

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med mye av det som skjer i United.

Her er hans tanker om januarvinduet til nå.

Mine tanker om januarvinduet

Jeg er like frustrert som alle andre når vi taper eller spiller dårlig.

Jeg er ikke sikker på at Ole Gunnar Solskjær er rett mann til å lede United tilbake til toppen.

I likhet med mange andre så skulle jeg ønske jeg så mer utvikling rent stilmessig i denne United-utgaven, og jeg har flere ganger stilt meg spørsmålet på om Solskjær og ikke minst de han har med seg er et godt nok team når målet igjen er å få United tilbake i verdenstoppen.

Jeg skulle virkelig ønske at vi fikk på plass i alle fall én av spillerne vi ønsket oss nå i januar. Det kunne gitt en boost for alle, både oss supportere, men også spillergruppa og hele klubben.

Det er meget mulig at vi til tross for en langsiktig planlegging likevel ikke opererer godt nok i overgangsmarkedet. Det er også mulig at Solskjær ikke er et stort nok navn for at noen spillere skal dra til United, selv om det er først senere at vi får et ordentlig svar på det.

Men selv med dette som bakteppe, selv om vi tapte mot Arsenal, skapte lite mot Wolves og det litt for ofte virker som om det er enkeltspillernes kvaliteter og ikke kollektivet som skaper sjanser og mål mot på papiret svakere lag, så er det svært lite som overrasker med denne sesongen.

Og det er i alle fall ikke noe som overrasker såpass mye at det endrer den grunnleggende troen på retningen som er valgt.

Ingenting nytt under himmelen

Det er jo faktisk lagt en plan, selv om noen er mest opptatt av at det er vanskelig å se den offensive planen på gressteppet.

Det er jo denne langsiktige tenkningen Solskjær har snakket om hele veien, og det er den planen seriøse medier om og om igjen har understreket at det er full støtte til fra i ledelsen.

Alle har sett ryddesjauen som ble startet i sommer, med flere ut og tre mann inn. Nå handler det om å bygge et nytt United som er robust nok til faktisk å kunne kjempe om ligagullet igjen – selv om det kanskje først er om et par år.

Det er sikkert veldig kjedelig for mange, men det handler altså om å bygge en ny kultur. Det trumfer alt, uansett om det tar tid og uansett om all erfaring egentlig tilsier at en slik utvikling med en tynnere stall vil gi varierende resultater. Det vil gå litt opp og så vil det gå litt ned.

Akkurat som vi ser denne sesongen.

Så ser jeg at tålmodigheten til noen er tynnslitt.

Hvor mye virkelig bra er det der ute?

Flere mener å være enige om at det er en masse der ute som ville gjort United bedre.

Det tror jeg selv også, men det er to helt ulike ting å finne noe «raskt og enkelt» som kunne forbedre oss nå og det å finne noe som er langsiktig, helt rett, det aller beste alternativet vi ser for oss og noe som kan bidra til at vi faktisk blir en tittelutfordrer igjen i løpet av noen år.

Det er noe annet å dra fra Tyrkia til Leicester eller fra Portugal til Wolverhampton enn det er å gå til United.

Så virker det for meg som om behovet for bare å få inn noe er viktigere for mange enn å følge planen og jobbe langsiktig.

Ta for eksempel Christian Eriksen.

For all del, en god spiller og også en spiller som sannsynligvis ville vært tilgjengelig for en litt billigere penge hvis han plutselig hadde villet til oss nå i januar. Det er imidlertid flere ting allerede her som bør får varsellampene til å blinke.

Senest i sommer skal Eriksen ha signalisert at han ikke ønsket seg til United. Han sa det vel ikke selv offentlig, men det var det som ble rapportert.

Så kan det selvsagt ha forandret seg, men om det har forandret seg er det fordi valgmulighetene er blitt færre for ham eller fordi Eriksen plutselig har blitt mer interessert i Solskjær-prosjektet? Vil han eventuelt hit av rett grunn?

Og det med penger – overgangssummen blir ikke nødvendigvis den største, men det er jo svært vanlig i fotballverdenen at når de største stjernene som forlater en klubb gratis eller like før de kan gå gratis så krever de i stedet veldig mange millioner i sign on fee rett i lomma.

Det har vel vært eksempler på spillere som krever bortimot like mye i sign on fee når de går gratis som det ville kostet å hente dem med overgangssum.

Så det er faktisk ikke sikkert at det blir så billig selv om selve overgangssummen er mindre enn den kunne vært.

Og så til det viktigste: Er Christian Eriksen fremtiden vår i 10er-rollen eller som indreløper? Er han den rette spilleren?

Ingen må tro at vi kan hente en slik spiller uten å gi ham en lengre kontrakt, og hvis man bare er litt usikker på om han virkelig er den rette 10eren for et United som skal kjempe om gullet for eksempel i 2022/23-sesongen (senest, forhåpentligvis) – kan man se for seg en fremtid hvor han er fornøyd med eventuelt å være en benkesliter eller bare spille halvparten av kampene? Sannsynligvis ikke. Henter du Eriksen må det være fordi han er den spilleren du ønsker deg til den spesifikke rollen, og at du har tenkt å bruke ham veldig, veldig mye.

Du henter ham ikke bare fordi han eventuelt skulle være tilgjengelig og «billig».

Jeg mener ikke med dette å si at Christian Eriksen vil være feil, men jeg understreker igjen at det grunnleggende er at jeg elsker at United nå faktisk tenker langsiktig, og at man faktisk ikke hopper på noe kjapt og «enkelt» selv om det er noen skader, vi har den tynne stallen som vi faktisk har og resultatene er variable.

Lite spennende start på vinduet

Så er det noen som mener at «jammen, hadde United gjort jobben ordentlig siden i sommer så hadde de kunne hentet noe nå».

Virkelig?

Er du sikker?

Hvis United har identifisert – og tror at de kan få for eksempel James Maddison eller Jadon Sancho (eller noe liknende) – er de spillerne virkelig tilgjengelig nå i januar? Jeg vil si nei eller svært tvilsomt.

Leicester kan sikkert selge Maddison til sommeren, men hvorfor nå, midt i det som ser ut til å bli en kjempesesong? Dortmund er videre i Champions League, og trenger vel ikke penger nå. Hvorfor skal de også selge før sommeren?

Og hvis United faktisk mener og tror at disse to er de beste alternativene i sine posisjoner – og tror det er mulig å gjennomføre overganger for dem til sommeren – skal man da hente en som er lavere på lista? Eller bør man da tro på den veien som er lagt, og bruke det man har av spillere selv om det på kort sikt øker sjansene for svakere resultater.

«Jammen, det må da gå an å tenke på begge deler samtidig? Langsiktighet og kortere løsninger?»

Kanskje, men det er det jeg mente med Christian Eriksen-eksempelet over: Med mindre man får tak i noen på lån eller halvtårskontrakter som kan løse spesifikke roller så snakker vi om kontrakter på flere år i et United-lag hvor utgangspunktet for lønn for spiller med en ok bakgrunn er 100.000 pund i uka eller mer.

Du skal faktisk være veldig sikker på at du gjør et fornuftig valg på lang sikt hvis du ikke skal bli sittende med en løsning som du kan komme til å angre på – som vi har gjort om og om og om igjen med den bruk og kast-mentaliteten – og endre retning-mentaliteten United har drevet med frem til Ole Gunnar Solskjær overbeviste eierne om en vei som muligens er lengre, men helt nødvendig hvis United faktisk skal tilbake til topps.

Det jeg nevnte over, det samme gjelder sentral midtbane – hvorfor gå for femtevalget nå hvis man faktisk tror man kan få førstevalget og tredjevalget til sommeren?

Hva er det så som er blitt sagt offisielt: Jo, at det kun skal hentes spillere som passer inn med planen som er lagt. At det er blitt forsøkt, det ble også forsøkt i sommer, men man fikk ikke kloa i det man ønsket seg.

Jeg fatter faktisk ikke at alle United-fans faktisk elsker en sånn uttalelse: Tenk på det, da, det er langt en plan, en plan som følges, og den planen er lagt av en mann som kun vil Uniteds beste.

Tenk om vi hadde turt noe liknende også i 2013.

Så er det veldig lov å snakke om «jeg synes at X eller Y eller Z ville vært glimrende, og han er vel tilgjengelig nå».

Det gjør jeg også.

Jeg var for eksempel veldig glad i PSVs Hirving Lozano, og tror ikke akkurat at United hadde blitt dårligere med ham på høyrekanten denne sesongen. Samtidig så aner jeg lite om han som person og jeg så ikke altfor mange kamper med ham i PSV, og det var vel ikke akkurat vill kamp om ham før han endte i Napoli.

Mange har nok egne favoritter i ulike ligaer, men med unntak av Erling Braut Haaland og Lierpool-klare Takumi Minamino så er det ikke bare navn jeg ville hatt på den foreløpige lista over månedens største overganger.

United var også involvert i Braut Haaland-overgangen, uten at jeg synes det var noe dramatisk i at han valgte Dortmund. Jeg ville elsket om han valgte oss, men at han velger en mindre klubb i en mindre liga som betyr mindre press og mer spilletid – forståelig.

De største overgangene i januar:

1. Dejan Kulusevski, Atalanta til Juventus, 30 mill. pund
2. Erling Braut Haaland, Salzburg til Dortmund, 19,2 mill. pund
3. Ezequiel Palacios, River Plate til Leverkusen, 17 mill. pund
4. Julian Weigl, Dortmund til Benfica, 17 mill. pund
5. Strahinja Pavlovic, Partizan til Monaco, 8,5 mill. pund
6. Santiago Ascacibar, Stuttgart til Hertha Berlin, 8,5 mill. pund
7. Takumi Minamino, Salzburg til Liverpool, 7,3 mill. pund
8. David Kownacki, Sampdoria til Düsseldorf, 6,8 mill. pund
9. Dylan Bronn, Gent til Metz, 4 mill. pund
10. Joao Pedro, Fluminense til Watford, 3,6 mill. pund

Det er riktignok fortsatt tidlig i januar, men denne listen tyder i alle fall på at det kanskje ikke er så lett som noen måtte tro.

Det er i alle fall, slik jeg vurderer det, mange andre lag høyt oppe i Premier League og i andre ligaer som sikkert kunne blitt bedre med noen gode kjøp, men som ikke er til stede i det hele tatt på lista. Foreløpig.

Kanskje endrer det seg veldig senere i januar. Kanskje ikke.

For ordens skyld. Dette var de ti største overgangene i verden januar 2019.

1. Christian Pulisic, Dortmund til Chelsea, 58 mill. pund (skjedde først sommer 2019)
2. Paulinho, Barcelona til Guangzhou, 44,2 mill. pund
3. Leandro Paredes, Zenit til PSG, 34,7 mill. pund
4. Lucas Paqueta, Flamengo til AC Milan, 31,4 mill. pund
5. Krysztof Piatek, Genoa til AC Milan, 30,9 mill. pund
6. Paco Alcacer, Barcelona til Dortmund, 22,7 mill. pund
7. Miguel Almiron, Atalanta til Newcastle, 21 mill. pund
8. Johnny Otto, Atletico Madrid til Wolves, 18 mill. pund
9. Dominic Solanke, Liverpool til Bournemouth, 17 mill. pund
10. Amadou Haidara, Salzburg til Leipzig, 16,2 mill. pund

Rett tid for å betale overpris?

Det jeg lurer mest på selv er hvor mye penger United faktisk har tilgjengelig. Hvor mye penger er de villig til å bruke nå og ikke minst til sommeren? Og, kunne man i januar eventuelt gjort et unntak med å betale overpris?

Bare et vilt eksempel: Jadon Sancho. Trolig salgssum hvis han forlater Dortmund til sommeren 100-150 millioner pund?

Men – hva om United nå tilbød 160 eller også 175 millioner pund? Eller glem Sancho for et øyeblikk: Poenget mitt er: Burde det ikke vært høyaktuelt å tilby klar overpris for en spiller man har identifisert fordi det kunne gi ekstra fart litt tidligere til hele prosjektet?

Så er jeg ikke agent eller klubbeier. Kanskje fungerer det ikke på den måten. Kanskje ville det bare skapt flere problemer for eventuelle senere forhandlinger.

Det er en sentral midtbanespiller jeg ønsker meg sterkest. Dernest en 10er. Generelt: Mer ryddesjau og mer kvalitet.

På lang sikt er 10eren den enkleste å se for seg – siden ingen av de nåværende 10erne har overbevist. Får man rett 10er tror jeg veldig mye av puslespillet kan åpenbare seg.

Den sentrale midtbanespillerjakten blir litt annerledes, men selv om Fred har tatt store steg, Scott McTominay er helt tydelig tiltenkt en rolle i laget og Paul Pogba selvsagt kommer til å spille en del så lenge han er skadefri og fortsatt i klubben, så er det også der mange muligheter til forbedring hvis man får inn rett mann (menn). Det føles i alle fall slik.

Så har jeg skrevet (for) mye om «planen» og hvor rett jeg mener det er å tenke langsiktig, men når det gjelder overgangsmarkedet så er det jo stor usikkerhet. Hvis den langsiktige planen på midtbanen for eksempel ender med en 20 år gammel franskmann fra Ligue 1, en 21 år gammel West Ham-spiller og en 22 år gammel Newcastle-spiller mens Paul Pogba forsvinner ut så høres ikke det overbevisende ut.

Med Maguire, Wan-Bissaka og James på plass sommeren 2019 så er det imidlertid grunn til å tro at United søker en blanding av yngre og fremadstormende spillere og andre mer etablerte stjerner.

Jeg håper, som nevnt, fortsatt på at noe kan skje med det vi virkelig ønsker oss i januar, men jeg tenker at det mest sannsynlige fortsatt også er at det blir flere større overganger til sommeren.

Ellers så burde det jo til en viss grad ha skjedd allerede.

Ole Gunnar Solskjærs fremtid avhenger selvsagt av resultatene og utviklingen, og sånn sett kan det nesten virke uansvarlig ikke å gjøre noe i januar. Det blir litt: Tør han virkelig det? Er han så sikker på at det han nå jobber med vil levere bra nok?

Eller er virkeligheten kanskje helt annerledes. Har han kanskje ikke noe valg?

Ja, han har vetorett slik at han kan nekte andre i United-systemet å hente spillere inn som han ikke ønsker, men kanskje har han ikke så mange valg ellers. Kanskje leder han dette United-laget med atskillig knappere ressurser tilgjengelig fra eiernes side enn vi skulle ønske – selv om det utad og offentlig sies at det er midler tilgjengelig til rett type spiller.

Vi får se. United har ikke brukt altfor mye netto de siste par årene, så det blir mildt sagt interessant å se hva som skjer videre. Han trenger penger, United, der vi nå står, trenger penger og spillere.

For meg er likevel det aller viktigste at han tør å følge den veien han nå har begynt på, fordi jeg i skrivende stund ikke ser for meg noe alternativ som med nåværende eiere/ledelse ville vært garantert bedre, og fordi jeg fortsatt er hundre prosent sikker på at alt han gjør gjør han for Uniteds beste.