Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste av United-kamper.
Her er hans vurderinger etter Basel-kampen.
Mine tanker etter Basel:
Solid nok.
Annonse
Offensivt nok.
Vi fikk også igang flere spillere, og fikk hvilt noen andre.
Alt i alt en mer enn godkjent start på gruppespillet i Champions League.
Samtidig er min følelse at Basel fort kan være det svakeste laget i gruppa. Tøffere tester venter sannsynligvis både mot Benfica og CSKA Moskva.
Marouane Fellaini var meget god etter at han kom inn. Belgieren var også den ene som ikke falt til middelmådighet i store deler av 2. omgang, og ble derfor min bestemann.
Ashley Young var strålende før pause, akkurat like villig og positiv som vi vet han kan være, og da gjorde det minimalt at han var mindre synlig etter pause, trolig fordi han hadde fått en stallordre om å være litt mer forsiktig. Det var ikke mulig å se at han har vært ute i noen måneder med skade.
Én ting er målene, som ser ut til å komme i bortimot hver kamp, en en annen ting er at han jobber hardt hele veien. Det finnes bedre spillere teknisk, men det finnes ikke så altfor mange som er større eller sterkere, og bruker det så fornuftig.
Lukaku har scoret ti mål på totalt åtte kamper siden den første tellende kampen denne sesongen, Supercup-finalen mot Real Madrid, og står med seks mål på seks kamper for oss.
Legg til at Marcus Rashford står med tre mål på sine tre siste kamper for oss, og fire på de siste fem hvis man inkluderer England, så ser vi et klart bevis på det som er blitt en stor forskjell fra forrige sesong.
I fjor var Zlatan Ibrahimovic den eneste som hadde scoret mer enn ett mål etter våre seks første kamper. Denne sesongen har fem mann allerede to mål eller mer. Som skrevet, en stor forskjell.
Henrikh Mkhitaryan burde scoret sitt første mål for sesongen før pause, men traff stolpen. Jeg er faktisk én av dem som har vært litt kritiske til ham denne sesongen, til tross for at han står med hele seks målgivende i ligaen.
Min mening er at han ikke har vist seg nok frem når det virkelig gjelder, altså når kampene vipper. En ting er en deilig dødballsfot eller stikkere på hurtige overganger da motstanderen kaster alt frem. En annen ting er å bidra når vi sliter. En god 10er kan da være avgjørende.
Annonse
Derfor kikket jeg ekstra på ham tirsdag, og Mkhitaryan skal ha for 1. omgangen sin. Han var faktisk vår beste offensive spiller før pause. Han fant plass i mellomrom, traff medspillerne ofte nok og hadde to av våre fire store sjanser før pause. Så falt han, som mange andre, etter hvilen.
Anthony Martial var den største skuffelsen for meg.
Venstresiden vår var ganske så død før pause, franskmannen valgte konstant feil, og gikk seg bare inn i trøbbel. At han får til et par raid etter hvilen – og også er nær scoring, retter ikke opp totalinntrykket hos meg.
– Victor Lindelöf og Chris Smalling er like gode som Bailly og Jones, bare annerledes, sa Jose Mourinho før kampen.
Etter kampen er mitt inntrykk av at jeg ikke er blitt så veldig mye sikrere på de to. Det oste i alle fall ikke trygghet, og selv om Bailly og Jones var svake mot Stoke så føler jeg ikke at Lindelöf eller Smalling gjorde nok til at Bailly og Jones må vike mot Everton.
Det var ikke dårlig mot Basel, men det var nok av «rare» enkeltepisoder til at man ikke ble overbevist.
Samtidig var dette den første kampen deres siden Real Madrid-kampen. Som svensken sa til oss – han har fått med seg skriveriene. Det er altfor tidlig å dømme. Nå har vi fått dem i gang, neste uke spiller de sannsynligvis på ny, mot Burton. Forhåpentligvis får de en ny positiv opplevelse da.
Jose Mourinho gjorde til slutt seks bytter til denne kampen, noe som betød at vi fikk hvilt Antonio Valencia, nevnte Bailly og Jones (som var suspendert), Matteo Darmian, Ander Herrera og Marcus Rashford.
Nemanja Matic fikk ikke hvile, men står garantert over mot Burton.
Så blir det spennende, da. Hvem erstatter skadde Paul Pogba mot Everton? Er det åpenbart at det blir Fellaini eller blir det Ander Herrera? I utgangspunktet tenker jeg at begge kan gjøre den jobben bra, at de har forskjellig styrker og at Mourinho kommer til å matche dem ut fra motstander.
Personlig ville jeg tenkt at Herrera i alle fall ville passet bra mot Everton, og kanskje er det også årsaken til at han ikke var med tirsdag – at han nå har fått én beskjed – tenk Everton, kun Everton, da spiller du.
Det ble tre nye scoringer tirsdag, totalt står vi med 15 på de fem siste kampene, tre i snitt, det er bra.
Det ble også en ny null bak, og vi har altså holdt nullen i fire av de fem siste kampene. Mål fremover og ganske tett bakover – det er en ok kombinasjon.
Det ble to nye innbytter-mål også, som igjen viser styrke i bredde, at vi har spillere som kan utgjøre en forskjell selv om de ikke fikk tillit fra start.
Jeg følte aldri frykt tirsdag, og det er en spesiell følelse. I ligaen er jeg alltid nervøs, fordi det føles som om vi har noe å tape da hvert eneste poengtap kan være veldig ødeleggende. Den følelsen hadde jeg ikke mot Basel, så overlegne trodde jeg at vi var, og såpass overlegne skjønte man underveis at man var.
Everton-kampen til helga blir helt annerledes. Der er det bare seier som er godt nok, etter poengtapet sist mot Stoke. Samtidig har Ronald Koeman skapt trøbbel for oss flere ganger de siste årene. Jeg merker allerede at jeg er nervøs.
Forresten, med seier også i neste Champions League-kamp, borte mot CSKA Moskva om to uker, vil faktisk mye være gjort med tanke på avansementet i gruppa. Jeg tar det for gitt at vi kommer til å ta fire-seks poeng i våre to siste hjemmekamper, og da vil en start med seks av seks mulige poeng fort være avgjørende.