Mine tanker etter Stoke

Ansvarlig redaktør, Dag Langerød, skriver ned sine tanker umiddelbart etter de fleste United-kamper.

Her er hans vurdering etter ett poeng på Britannia.

Følelsen etter kampen:

Skuffelse.

Som den er etter hver dårlige prestasjon eller hvert poengtap mot lag jeg føler vi bør slå.

Men samtidig var prestasjonen mot Stoke veldig lite overraskende.

United under Van Gaal

Vi spiller ganske bra hjemme, og tar en masse fortjente seirer der.

Men vi er sjelden veldig gode borte.

Det virker også  som om det bare er å glemme en firebackslinje. Så lenge vi ikke er utsatt for de verste skadekrisene så blir det tre mann bak, to vingbacker, to sentrale midtbanespillere, en mellomromspiller og to spisser.

Selv om det så langt er umulig å konkludere på noen annen måte at det ikke fungerer veldig bra.

Jeg er uenig i at vi skulle slått Villa. Det var nok en dårlig prestasjon borte.

Så skulle vi ledet borte mot Tottenham ved pause, men samtidig kan man argumentere for at vi må være fornøyd med ett poeng all den tid vi ikke gjorde det og det var Tottenham som kjørte kampen mot slutten. Og fotball er slik. Det er ikke alltid man scorer på sjansene sine i løpet av én omgang. Da må man prestere også etter pause, og det gjorde vi ikke godt nok mot Tottenham.

Og vi gjorde det ikke bra nok mot Stoke. Verken før eller etter pause.

Selv om det var «førsterekka» bak for første gang denne sesongen, med Jones, Smalling og Evans, så var jeg redd hver eneste gang Stoke nærmet seg målet vårt eller hver eneste gang de fikk en dødball et eller annet sted fra midtstreken og inn på vår halvdel.

Hvorfor?

Jo, fordi vi etter bare to minutter fikk se forsvarsspill på lavt nivå. Jo, Stoke har klare styrker i hode- og duellspill, men våre beste forsvarsspillere er landslagsspillere. Likevel så de ut som guttunger da Stoke tok ledelsen. Så er spørsmålet jeg stiller meg. Har de fått instruksjoner om å gjøre som de gjør eller løser de det bare dårlig på egen hånd?

Alle husker vel fortsatt hvor kaos det ble da Stoke kastet innpå Peter Crouch i kampen på Old Trafford.

Jonny Evans’ grusomme inngripen mot Diouf midtveis i 1. omgang bidro heller ikke til trygghet. Det var så dårlig i mange sekunder på rad at jeg rett og slett nøyer meg med å fastslå at det var elendig, men at det dessverre ikke var så overraskende med tanke på hvordan han har fremstått i ulike situasjoner denne sesongen.

Usikkerheten bak satt i hele kampen, og selv om vi i mange kamper ikke har sluppet til veldig mye sjanser imot så er det lett å fastslå at vi har et forsvarsproblem. Så er jeg faktisk mer usikker på om det handler om enkeltspillere, arbeidet som gjøres på treningsfeltet, systemet eller kanskje mest trolig – en kombinasjon av alt. Vi snakker tross alt om spillere som har vært ganske gode hver for seg og sammen tidligere, men som nå, nesten uten unntak, surrer det til bittelitt eller mer i hver eneste kamp.

Problemet er sammensatt

Selv tror jeg det er en mix av alt. Vi snakker nå om midtstoppere som er blitt litt usikre fordi det ikke har gått på skinner, samtidig som de blir bedt av Van Gaal om å spille et system de ikke virker helt trygge på.

Hvordan vi fremstår bakerst er en av årsakene til at jeg heller vil se United med en firebackslinje, og også en av grunnene til at jeg ikke har forstått hvorfor det tviholdes på tre mann bak. Vi har jo spilt flere gode kamper med fire bak tidligere i sesongen.

Rafael, som torsdag ble vraket selv om Antonio Valencia var skadet, er én annen grunn. Jeg liker faktisk brassen veldig godt, men jeg sitter med en følelse at han er aller best i en firebackslinje, og som mange andre er jeg usikker på fremtiden hans i United nå som Van Gaal ser ut til å ha bestemt seg for å kjøre trebackslinje.

Wayne Rooney strødde pasninger fra sin midtbanerolle på strålende vis, men det er ingen tvil om at vi tapte på at Valencia var ute.

Stoke skal helt klart ha ros for måten de stoppet vingbackene våre på, for faktum er at Ashley Young var mindre farlig på høyrekanten enn han har vært på venstre, og selv om Luke Shaw var offensiv nok så ble det lite sluttprodukt av det.

Angående Shaw så var det ofte melodien i Southampton også, men igjen så tror jeg han ville passet atskillig bedre i en firebackslinje, hvor han fort har en annen spiller foran seg på siden, og hvor man kan doble på kant på en helt annen måte enn United gjorde det nå.

Lengst frem så var det intet nytt fra Robin van Persie og Falcao.

Falcao scoret et fint mål, men jeg synes fortsatt at han ikke er venn med ball og han har rett og slett for dårlig tempo. Jeg håper og håper og håper at noe skal endre seg, og jeg skal la være å dømme før sesongslutt, men for øyeblikket er han ikke Europa- eller verdensklasse, og da skal vi heller ikke vurdere å kjøpe ham allerede nå.

Vi trenger mer fart

Det vi trenger mer av fremover på banen er tempo og uforutsigbarhet.

Angel Di Maria har det.

Adnan Januzaj kunne hatt det, hvis han fikk ut litt av det vi vet han har i kroppen.

Men ellers har vi faktisk ikke det i stallen.

Van Persie og Falcao mangler fart, selv om Van Persie viste med sitt ene fantastiske mottak og avslutning mot Stoke at han kan være uforutsigbar og teknisk briljant.

James Wilson har fart, men for mange mangler ellers i spillet sitt.

Valencia har bra fart, men er ekstremt forutsigbar.

Young har vært dyktig til å passere motstandere i høst, men er ikke helt på det nivået jeg leter etter selv.

Så nei, skal det handles noe offensivt må vi sørge for at det har stor fart, evnen til å passere en mann og evnen til å skape noe på egen hånd.

Men angående Januzaj. Ta ham gjerne for at han ikke tok vare på sjansen i de fire kampene han startet tidligere i sesongen, men å ta ham for et dårlig innhopp rett etter at han returnerte fra et virus, i en kamp hvor ingen andre var gode? Nei, da kan man heller holde skytset litt inne.

Jeg vet at mange av dere ønsker det perfekte, men jeg mener faktisk at dere må legge det til side.

For ett år siden var vi nå akkurat startet på det som faktisk var fritt fall. Vi hadde tapt 1. januar, og vi kom til å tape de to neste kampene og ytterligere to kamper før 1. februar var passert.

Nå har vi et United som ikke er helt trygge defensivt. Vi har ofte mye ballbesittelse, men i store deler av kampene sliter vi med å skape store sjanser.

Vi får imidlertid resultater.

Det er 10 kamper på rad uten tap nå. De 10 kampene har gitt 24 av 30 mulige poeng.

Vi har kontroll på Champions League-plassen, og skulle vi i neste kamp slå Southampton på et Old Trafford som vi har vært meget solide på, så vil det se enda lysere ut.

Jeg fikk med meg i jula at det var mange som fokuserte enda mer over den middelmådige 2. omgangen mot Tottenham enn at vi rundspilte dem før pause. Se så hvordan Tottenham satte Chelsea på plass i går. Vi skulle faktisk slått dem selv.

Manchester City rotet seg bort hjemme mot Burnley i jula, og gjorde det nesten igjen mot Sunderland i går. Arsenal taper her og der, Liverpool var heldige som fikk 2-2 mot Leicester og Everton, med Roberto Martinez, som mange genierklærte i fjor, er i fritt fall.

Sånn er Premier League blitt, og vi er midt oppi det.

Men jeg gjentar: Vi får resultater. Vi tok faktisk inn ett poeng på serielederen i går. Vi er også gode hjemme. Og det selv om vi har måttet tåle et skademareritt uten like. Tenk så på hvor ille det var i våres. Da snakker vi tross alt om en del fremgang.

Så i stedet for å rase over det som ikke er så bra i hver kamp, så bør vi vel klare å glede oss over fremgangen? Quick fix er kanskje mulig på dataspill, men fullt så lett er det ikke i virkeligheten. Virkeligheten er imidlertid at vi er blitt bedre.

Så bør vi kanskje gi Van Gaal og gruppa litt mer tid, litt færre skader og en litt mer samkjørt 11er før vi så dømmer igjen på et litt senere tidspunkt.

For det er jeg også klar på: Det jeg er fornøyd med nå, det vil jeg ikke være fornøyd med til evig tid. Det handler om utgangspunktet vårt.

Og utgangspunktet er at jeg i alle fall tar en 3. plass med begge hender denne sesongen. Sånn var det før sesongstart, og sånn er det fortsatt. Jo da, det ville vært gøy og fantastisk med gullkamp og hadde vi slått for eksempel Tottenham og Villa, så ville vi bare vært seks poeng bak, men en 3. plass så langt er bra med tanke på en helt ny trener, en helt ny måte å trene på, flere nye nøkkelspillere, men enormt med skader. For sånt har faktisk mye å si.

United har for eksempel brukt 23 spillere i åtte kamper eller mer så langt, og 31 spillere totalt. Det samme tallet for Chelsea er 16 i åtte kamper eller mer, og 20 totalt. City har brukt 18 spillere i åtte kamper eller mer og 23 totalt.

Mine forventninger til de neste månedene er at vi tar en topp 3-plassering. Jeg synes utfordrerne virker såpass variable at målet må være topp-3.

Jeg forventer at vi fortsetter like sterke på hjemmebane, og at evnen til å ta poeng på dårlige dager sitter i også utover.

Jeg forventer også at vi tar FA-cupen alvorlig.  Jeg blir sur om vi ikke møter selv Yeovil med bortimot toppet mannskap.

Så håper jeg  selvsagt at det blir færre skader og enda bedre prestasjoner, men det aller, aller viktigste er å sikre topp 4-plasseringen.